JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt:

«Sykelønn har bremset spredningen av koronaviruset», skriver Are Tomasgard og Kristin Sæther

En god sykelønnsordning har vært bra for arbeidsfolk og norsk arbeidsliv, skriver artikkelforfatterne.

En god sykelønnsordning har vært bra for arbeidsfolk og norsk arbeidsliv, skriver artikkelforfatterne.

Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Under koronakrisen har en god sykelønnsordning vist seg å være helt avgjørende for Norges totale beredskap.

Nordmenn som har symptomer på smitte trenger ikke å være redde for om de har råd til å følge myndighetenes råd om å bli hjemme fra jobben. Norges sykelønnsordning står nå fram som en helt avgjørende del av vårt lands beredskap.

Under den pågående koronapandemien har det kommet mange bisarre eksempler på hva som skjer når en mangler grunnleggende velferdsordninger. I USA, for eksempel, finnes det ingen nasjonal sykelønnsordning. Amerikanere er avhengig av kostbare, private sykeordninger.

Manglende beredskap og et svært begrenset offentlig helsetilbud har ført til store helsemessige konsekvenser. Vi har derfor sett amerikanere protestere mot myndighetenes koronatiltak. De har protestert fordi myndighetene ber folk om å holde seg hjemme fra jobben. Men mange amerikanere ville tilbake på jobb fordi de rett og slett ikke hadde råd til å lytte til helsemyndighetene.

Vi skal ikke lenger enn til Sverige før vi ser hvor avgjørende en sykelønnsordning er i kampen mot koronapandemien. Før pandemien sa hele 36 prosent av svenske arbeidstakere at de har gått på jobb mens de er syke med den begrunnelsen at de ikke har råd til å være sykmeldt.

Bare fire prosent av de norske arbeidstakerne sa det samme. Mye av forklaringen er at den svenske sykelønnsordningen skiller seg fra den norske ved at arbeidstakere mister inntekt straks de blir syke. Koronakrisen gjorde at svenske myndigheter forholdsvis raskt innså at det er en dårlig idé og skrotet derfor karensdagen inntil videre.

I Norge kvittet vi oss med den siste karensdagen for over 40 år siden. Nordmenn får full inntektskompensasjon fra første dag av sykefraværet, noe som gjør det lettere å følge rådet om å bli hjemme. Helseminister Bent Høie har valgt å gjøre som rett er: Å be folk om å være hjemme om man er syk eller har symptomer på smitte. Det har vist seg å være effektivt - mye takket være Norges gode sykelønnsordning.

To av våre fremste forskere på området, Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet og Elisabeth Fevang ved Frischsenteret, bekrefter dette med følgende konklusjon: «Vi risikerer at rådet om å bli hjemme når man er syk, ikke blir etterfulgt om man taper penger på å følge det.»

Like lenge som vi har hatt dagens sykelønnsordning, har ordningen vært under angrep fra høyresiden. Unntaket er akkurat nå. Nå som vi er midt oppe i en koronakrise, har vi ikke hørt så mye som et pip om kutt i sykelønn fra høyrepartiene. Kanskje ikke så rart.

Men før koronakrisen var Høyres talsperson, Heidi Nordby Lunde, tydelig på at Høyre bør gå til valg på å kutte i dagens sykelønnsordning. Like sikkert som om Norge igjen vil rammes av epidemier og pandemier, vil vi igjen oppleve at Nordby Lunde eller andre talspersoner for høyrepartiene vil foreslå kutt i sykelønn. Da er det verdt å minne om at:

• En god sykelønnsordning har vært bra for arbeidsfolk og norsk arbeidsliv.

• En god sykelønnsordning har også gjort at vi effektivt har kunnet forsvare oss mot smitte.

• En god sykelønnsordning har under koronakrisen vist seg å være helt avgjørende for Norges totale beredskap.

Annonse
Annonse