Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Oslo statsadvokatembeter har henlagt sakene. Etterforskningen har vist at disse ikke er å regne som grovt bedrageri. Manglende klarhet fra Stortingets side ble redningen for de aktuelle politikerne.

I mellomtiden har Stortinget klargjort hvordan regelverket er, men det får selvsagt ikke tilbakevirkende kraft.

For et drøyt år siden avslørte Aftenposten den første pendlerboligsaken, og så ballet det på seg slik at vi nå står overfor en stor skandale.

Den første saken handlet om tidligere KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Han hadde fått tildelt gratis pendlerbolig på bakgrunn av at han var folkeregistrert på gutterommet hjemme hos foreldrene i Evje i Agder.

Samtidig eide Ropstad et hus bare 29 kilometer fra Stortinget. Grensen for å bli tildelt pendlerbolig er 40 kilometer.

Skatteetaten har konkludert med at 38 politikere må betale mer skatt for ekstrafordelen de har hatt med gratis pendlerbolig.

Ti av disse tilfellene er så alvorlige at det har medført straffeskatt. Men sakene er ikke så graverende at Skatteetaten har gått til anmeldelse av dem.

Stortinget og Statsministerens kontor må også betale ekstra arbeidsgiveravgift for de aktuelle tilfellene.

Kort tid etter at politiet startet etterforskningen, trakk Eva Kristin Hansen (Ap) seg som stortingspresident.

Det ble nemlig avdekket at Hansen hadde pendlerleilighet samtidig som hun, sammen med mannen, eide bolig som lå nærmere Stortinget enn de magiske fire milene. Hun var samtidig folkeregistrert på hybelen til partikollega Trond Giske i Trondheim.

Hansen ble i realiteten tvunget til å trekke seg. Det politiske presset ble for stort.

Advokat John Christian Elden kritiserer politiet for indirekte å ha avsatt Eva Kristin Hansen som stortingspresident.

«Gjennom sine handlinger har påtalemyndigheten i praksis påvirket hvem som skal lede landet vårt», sier Elden til Dagbladet. Isolert sett har Elden et poeng, men da ser han bare på dette rent juridisk.

Hansen hadde imidlertid mistet den nødvendige tilliten i nasjonalforsamlingen.

Jus, moral og politisk tillit graderes ofte forskjellig.

Tillit er lett å miste, vanskeligere å bygge opp igjen. Samtidig må vi være varsomme med å forlange at politikere må ha helt rene rulleblad.

Også straffedømte bør i prinsippet kunne bli politikere når de har sonet og gjenreist tillit.

Det tar seg ikke pent ut når politikere forsøker å kare til seg goder som de strengt tatt ikke har krav på.

Derfor var det befriende å registrere Kjell Ingolf Ropstads forklaring da han trakk seg som KrF-leder og statsråd. Han innrømmet at det var galt av ham å «ønske å utnytte» ordningene enda bedre.

Ærlighet varer lengst, også i politikken.