Kommentar
Trenger Ap en ny leder? Mange i partiet tror svaret er ja
Internt i Ap strides det om Jonas Gahr Støre skal få nok en sjanse, eller om Tonje Brenna som bli ny frontfigur.
Javad Parsa / NTB
Frykten for at Arbeiderpartiet kan få en varig kollaps er stor.
kjell.werner@anb.no
Det er fortsatt usikkert om Jonas Gahr Støre får fornyet tillit som partileder.
Mange Ap-folk, både framtredende og på grunnplanet, mener det vil være smart å velge Tonje Brenna som partileder og samtidig la henne overta som statsminister. Men nesten ingen tør foreløpig si dette åpent. Den formelle avgjørelsen blir tatt på Ap-landsmøtet første helg i april.
Støre bedyrer at han er motivert til å fortsette som både partileder og statsminister. Han har ikke gitt opp håpet om å vinne høstens stortingsvalg. Selv om det ser mørkt ut med meningsmålinger hvor Ap vaker rett under 20-tallet og ikke lenger er landets største parti.
Jonas Gahr Støre overtok som Ap-leder etter Jens Stoltenberg i juni 2014. Støre klarte å løfte partiet fra 35 til nær 42 prosent på målingene i februar året etter. Men siden den gang har pilene pekt jevnt nedover.
Stortingsvalget i 2017 ble en nedtur for Ap, for Erna Solberg kunne fortsette som statsminister. Fire år senere ble Støre «endelig» statsminister, men det var takket være at Sp og SV gjorde det godt.
Internt i Ap snakkes det om to strategier: Enten å la Støre få en ny sjanse eller å satse på Brenna som ny frontfigur. Og i begge tilfeller dreier det seg om å redde stumpene, altså gjøre det beste ut fra situasjonen. De færreste har tro på at det er mulig å beholde regjeringsmakt.
På denne bakgrunn ville det vært mest naturlig å la Støre gå ned med flagget til topps.
Da kan Brenna i tilfelle ta over partiet ved nest korsvei uten å hefte for mye med valgnederlaget. Men flere av dem i Ap som jeg har snakket med, hevder at det vil være for risikabelt å velge en slik strategi.
Det er nemlig stor frykt for at Ap kan få en varig kollaps og ende opp som et lite parti uten evne til igjen å reise seg. Ap vil da miste rollen som middels stort styringsparti. Derfor er det mange i partiet som mener det er maktpåliggende å satse alt på en ny partileder for å begrense skaden.
Det vises til interne meningsmålinger som ble foretatt før valget i 2021. Disse forteller, ifølge boken «Partiet», at Jonas Gahr Støre er mindre populær enn partiet. Dette ble testet ut på to forskjellige måter.
Det første strategene på partikontoret fant ut var at slagordet «Nå er det vanlige folks tur» traff markant dårligere når Støre var med på budskapet enn når bare Ap var avsender.
To tusen velgere fikk så to forskjellige spørsmål. Halvparten ble bare spurt om de vil stemme Ap, mens den andre halvdelen måtte svare på om de vil stemme på Ap med Støre som partileder.
Her ble det avdekket at partilederen dro Arbeiderpartiets oppslutning ned. Disse undersøkelsene har blitt holdt hemmelige til de ble avslørt i boken som kom ut i fjor høst.
Støres popularitet blant den jevne velger er neppe bedre i dag, skal vi tro de ferskeste meningsmålingene.
Trofaste Ap-folk som sto på stands i forkant av kommunevalget i 2023 forteller meg at velgere som vendte Ap ryggen begrunnet dette med manglende tillit til Støre som statsminister.
Disse målingene overrasket Ap-strategene, som hadde registrert motsatt effekt da Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg var partiledere. Både Gro og Jens dro partiet opp når de ble brukt aktivt som frontfigurer i valgkamper.
Det hører med til historien at både Gro og Jens tapte sine første valg, henholdsvis i 1981 og 2001. Men de kom begge sterkere tilbake ved neste korsvei.
Denne erfaringen brukes som et argument for at det er fornuftig å la Tonje Brenna overta allerede nå. Det gjelder å hindre en katastrofe ved høstens valg og så se framover mot valget i 2029.
Førstkommende mandag blir det klart hvem som pekes ut til å sitte i Arbeiderpartiets valgkomite.
Fram mot landsmøtet i april må det avklares om Støre har tilstrekkelig støtte. Det er fortsatt uklart om det interne opprøret mot ham er kraftig nok til å vippe ham av pinnen.
Innvendingen mot Tonje Brenna går i første rekke på at hun mangler utenrikspolitisk erfaring. Mangeårig diplomat Kai Eide er blant dem som hevder dette.
Det bør nevnes at Eide også har fortid som Høyre-politiker. I Høyre er det nemlig mange som frykter at Ap vil kunne gjøre det bedre med Brenna enn Støre i førersetet ved høstens valg.
Tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap) mener derimot at utenrikspolitisk kompetanse ikke trenger å være avgjørende ved valg av partileder og statsminister.
«Evne til strategisk ledelse i det politiske nasjonale landskapet, forståelse av sin samtid og nærheten til organisasjon og folk er vel så viktig», skriver Godal i Aftenposten.
I en drøy måned har Støre kjempet som en løve for sitt politiske liv.
Han har vært offensiv i møte med politiske motstandere og ellers i det offentlige rom. Samtidig er det ferske målinger som viser at Ap har hevet seg litt. Men å vake rundt 20-tallet er likevel katastrofalt dårlig.
De gamle styringspartiene sliter i mange land. Dette er godt beskrevet at Tarjei Skirbekk i boken «De moderate folkepartienes fall i Europa». Men det finnes unntak. Sverige er et godt eksempel på at et lederskifte kan slå positivt ut.
På under ett år klarte Magdalena Andersson å løfte Socialdemokraterna fra målinger midt på 20-tallet til over 30 prosent ved riksdagsvalget i 2022. Regjeringsmakten glapp riktignok, men det skyldtes Centerpartiets tilbakegang. Nå har Sossarna 33 prosent på målingene.
Selv om det er kort tid til valget i september, er det mulig å få vind under vingene. Det gjenstår å se om Ap igjen kan bli ørnen blant partiene.
To tredeler av dem som er usikre på Ap er kvinner. Kanskje det da er smartest å satse på Tonje Brenna?