Cornelia Kristiansen

To hendelser fra hver sin side av samfunnet viser tydelig hvordan Trump nå utvider angrepene på demokratiet.

Den første hendelsen var da Columbia-student Mahmoud Khalil ble arrestert mandag.

Khalil deltok tidlig i demonstrasjonene mot Israels bombing Gaza, etter Hamas-angrepet i oktober 2023, og fungerte som talsmann for demonstrantene i dialogen med universitetet.

Trump-administrasjonen påstår Khalil «ledet Hamas-relaterte aktiviteter» og er antisemitt, noe ingenting så langt tyder på. 

Khalil er internert i Louisiana, og trues med deportasjon. Grunnlaget er midt sagt tvilsomt.

Slik saken framstår, er den i seg selv et grovt brudd på ytringsfriheten. Men Trump brukte anledningen til å varsle flere autoritære grep framover.

Arrestasjonen var den første, men det kommer flere, skrev Donald Trump mandag på sin egen mikrobloggtjeneste Truth Social.

Han la til: «Vi vet at flere studenter … i hele landet har vært involvert i pro-terror-, antisemittiske og antiamerikanske aktiviteter».

Det er bare å grue seg til fortsettelsen.

Den andre hendelsen er en presidentordre utstedt 6. mars, der Trump angriper advokatfirmaet Perkins Coie.

Trump pålegger alle statlige etater å oppgi om de samarbeider med firmaet – og å si opp kontraktene om det er mulig etter loven.

I tillegg mister alle nåværende ansatte i Perkins Coie sikkerhetsklareringen. Dermed er firmaet avskåret fra å jobbe med for eksempel cybersikkerhet, som har vært en av de viktigste feltene deres.

Alle private selskaper som jobber med Perkins Coie angripes også, i en såkalt sekundær boikott. De må melde fra om eventuelt samarbeid og kan risikere å miste statlige kontrakter.

I presidentordren begrunnes tiltakene med «de uærlige og farlige aktivitetene» som skal ha «påvirket landet i flere tiår».

Mest konkret: at Perkins Coie representerte presidentkandidat Hillary Clinton i 2016, og hyret Fusion GPS som ifølge Trump «produserte en falsk «dossier» designet for å stjele et valg».

Det er snakk om den omstridte «Steele-dossieren», som handlet om mulig samarbeid mellom Trump og Russland.

Om man skulle være skeptisk til Perkins Coie isolert sett, er det selvsagt ikke første gang Trump angriper advokater som jobber for dem han anser som fiender.

25. februar angrep han Covington & Burling, som hadde jobbet for Jack Smith, spesialetterforskeren som undersøkte Trump i saken om håndteringen av hemmelige dokumenter.

Alle som jobbet for Smith mistet sikkerhetsklareringen og alle etater ble pålagt å avslutte samarbeid med Covington & Burlings advokater.

Hittil har rettsvesenet vært den mest effektive kanalen for å stoppe noen av Trumps autoritære tiltak. Framover vil det bli vanskeligere å få advokater til å ta saker mot Trump.

I presidentordren nevnes det at Perkins Coie har jobbet med «aktivister» som George Soros, noe som ville vært ironisk om man trodde på Trumps begrunnelser.

Khalils arrestasjon ble nemlig delvis begrunnet med en presidentordre om å bekjempe antisemittisme.

Finansmannen Soros er en kjent hundefløyte for den antisemittiske konspirasjonen om at jødene trekker i trådene og styrer verden.

Det tegner seg et mønster her.

Ungarns Viktor Orban startet også angrepet på universitetene ved først å stenge kjønnsstudier og så å presse det liberale Central European University, som Soros finansierte, ut av Ungarn.

Universitetet var for øvrig det første som ble stengt i Europa siden vårt eget ble stengt av nazistene i 1943.

Orban selv utdannet seg med stipend fra Soros’ stiftelse. Mens Orban angrep demokratiet, brukte han Soros som en samlende «ytre» fiende og påsto at Soros ødela europeisk sivilisasjon ved å fremme innvandring – et annet talepunkt Trump har adoptert.

Jeg skulle vurdert å tro det faktisk var grunnen, om det ikke hadde skjedd gang på gang.

Men Trump-utnevnte Amy Coney Barrett ble utsatt for bølger av hets etter at hun stemte mot at frysen av midlene var lovlig. Tirsdag meldte CNN at søsteren hennes hadde mottatt en bombetrussel.

Tidligere har navnene til juryen som dømte Trump for å forfalske dokumenter blitt lagt ut på sosiale medier.

Trump fjernet dessuten sikkerhetsklareringen til dommeren som dømte ham for å ha forfalsket dokumenter, for å skjule utbetalingen til pornoskuespilleren Stormy Daniels.

Når Musk eller Trump kritiserer noen på X/Twitter eller Truth Social, «blir livene deres snudd opp ned», sa demokraten Eric Swalwell i februar.

«De er redde for sin personlige sikkerhet og de har partnere og familiemedlemmer som sier ‘ikke gjør dette, det er ikke verdt det, det vil endre livene våre for alltid. Vi må ha sikkerhet døgnet rundt’», sa Swalwell.

De siste ukene har stadig flere blitt redde for å uttale seg.

Med andre ord: Trakasseringen fungerer, og de to siste eksemplene er del av en lang rekke autoritære grep, som truer ytringsfrihet og sikkerhet for alle Trump regner som politiske motstandere.

Trump-administrasjonen har allerede sparket byråkrater og satt inn lojalister i alle posisjoner i regjeringen.

De har frigitt voldelige, Trump-lojale kuppdeltakere fra 6. januar og fjernet Secret Service-teamet rundt flere som har kritisert Trump, som John Bolton.

QAnon-tilhengeren Kash Patel har tatt over FBI og lovet å gå etter politiske motstandere og mediene.

Når Trump-administrasjonen nå også truer advokater, universiteter og demonstranter, er USA enda ett skritt på vei i en veldig farlig retning.

Ungarns Viktor Orban har tråkket opp løypa i Ungarn. Og det virker sannsynlig at målet til Trump er kontroll over staten og pengene, slik Vladimir Putin har i Russland dag.

Man kan håpe at det blir en organisert motstand i tide.

Universitetene er sterke og advokater og medier kan kjempe imot. Men de må stå sammen – og det må skje nå.