JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Vedums feil får følger»

Trygve Slagsvold Vedum visste at prisstigningen var stipulert for lavt, skriver Kjell Werner.

Trygve Slagsvold Vedum visste at prisstigningen var stipulert for lavt, skriver Kjell Werner.

Aslak Bodahl

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Regjeringen unnlot å justere kartet etter terrenget.

kjell.werner@anb.no

Årets statsbudsjett er strammere enn det vi kan lese ut av det. Prisene stiger nemlig nesten dobbelt så mye som først anslått.

Dermed blir det ekstra tøft for offentlig sektor. Kommunene og sykehusene får eksempelvis mindre igjen for hver budsjettkrone.

Dette er egentlig en varslet krise, men Finansdepartementets feilskjær har dessverre gått litt under den politiske radaren.

De tørre tall er som følger:

* I statsbudsjettet for 2023 baserte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) seg på at prisstigningen i år vil bli 2,8 prosent.

* Statistisk sentralbyrås ferskeste anslag er at prisene vil stige med 4,9 prosent.

* Slik sett vil offentlig sektor «mangle» mellom 25 og 30 milliarder kroner på å få endene til å møtes.

Denne innstrammingen kommer på toppen av det faktum at regjeringen reduserer bruken av oljepenger med 18 milliarder kroner.

Regjeringen la klokelig opp til et stramt statsbudsjett. Politikerne må gjøre sitt for å få kontroll på den dramatiske prisstigningen, og derigjennom bidra til at Norges Bank ikke setter renta mer opp enn høyst nødvendig.

6. oktober 2022 ble forslaget til 2023-budsjettet offentliggjort.

I budsjettdokumentene kan vi lese at anslaget for årets prisvekst var utarbeidet tidlig i august, i tråd med vanlig budsjettpraksis.

«Etter dette har det kommet konsumpristall for juli og august som gjør at anslagene framstår som lave», heter det tørt videre.

Finansminister Vedum visste altså at prisstigningen var stipulert for lavt. Regjeringen unnlot likevel å justere kartet etter terrenget.

Og opposisjonen på Stortinget baserte seg på de samme utdaterte anslagene da partiene utarbeidet sine alternative budsjetter.

Med åpne øye vedtok politikerne et budsjett som baserte seg på at prisene «bare» skulle stige med 2,8 prosent. Fasiten blir etter alle solemerker mye høyere.

«Det er en stor utfordring for hele offentlig sektor», sa statsminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten rett før jul.

Statsministeren innrømmet at regjeringen må se an situasjonen når statsbudsjettet for 2023 skal revideres i mai.

Det gledelige er at pengepolitikken til Norges Bank og et stramt statsbudsjett allerede gir positive resultater. Prisstigningen er ikke lenger like høy som den var i fjor høst.

Det er forståelig at det tar lang tid å lage et statsbudsjett. Det er en treghet i systemet, på godt og vondt.

Å kaste raskt om, er tydeligvis ikke så lett. Det blir som å snu en supertanker.

Men det er grunn til å undres over at politikerne i realiteten ligger et halvt år på etterskudd.

Vi har fått et statsbudsjett som i praksis er trangere enn det som kan leses i tabeller og budsjettposter.

Det er et lønnlig håp at renta går ned fortere enn signalisert.

Warning
Annonse
Annonse