Knut-Johannes Berg

Torsdag 29. oktober var administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, ute i media med noe som skulle forestille et tilbud til vekterne. Hun sa videre at hun håpte dette ville bidra til mer forståelse, tillit og en løsning.

Vel, det gikk ikke så bra. Det viste seg fort at åpenheten bare var delvis og at vesentlige, men kanskje upopulære, deler var utelatt. Videre hevdet Kaltenborn at det var sagt ting i media om hva de hadde tilbudt som de ikke kjenner seg igjen i. Det er kanskje ikke så rart. Det krever nemlig en god porsjon selvinnsikt og en vilje til å se seg i speilet med kritiske øyne. Så langt har NHOSH kun vist at de har øyne for sin egen sannhet, og ikke nødvendigvis den fulle og hele sådan.

I en ny artikkel søndag 1. november, er NHOSH ute og utrykker sin bekymring for smittevernet og samfunnssikkerheten. NHOSH frykter at streiken skal gå ut over tryggheten i det offentlige rom og smittevernet hos befolkningen.

For å ta smittevernet først. Det har vært enkelt for selskapene å selge inn vektertjenester under pandemien. Faktisk så enkelt at de har tjent gode penger på ekstravakthold. Likevel er det slik at dette arbeidet stort sett har gått ut på køstyring og oppfordring til overholdelse av anbefalinger. Den enkelte borger er selv ansvarlig for dette, inntil det blir et påbud. Da er dette en politioppgave.

Når det gjelder tryggheten i det offentlige rom og samfunnssikkerheten er det også en politioppgave. Det er riktig at vektere bidrar i dette, men det er ikke et ansvar private vaktselskaper har. Vi bidrar med beredskap for enkeltkunder med åpning, låsing, kontrollrunder som forebyggende.

Vi har nå vært i streik i snart 9 uker, og da var det på tide for Kaltenborn å vise seg i media igjen. På kveldsnytt, lørdag 14.november, er hun påtatt sinna og mener at streiken er uansvarlig. Det til og med etter at hun nettopp har takket nei til et initiativ fra arbeidstakersiden for å avslutte konflikten. Man kan saktens undre seg på hvorfor det er så vanskelig denne gangen. Et mulig svar finner man om man ser litt nøyere på hva som har skjedd siden 16. september.

Det er hevet over enhver tvil at Securitas profiterer på at vi står i streik. Via sitt heleide datterselskap PSS Securitas støvsuger de markedet og dekker oppdrag som de streikende skulle gjort. De stikker til og med av med kunder fra selskapene i eget forhandlingsutvalg. Mens de andre selskapene i streiken blør økonomisk og ønsker en slutt på streiken, sitter Securitas og er like godt tjent med å ha den gående.

Streiken vår har blitt et gissel for den mest brutale markedsstrategien vi har sett i nyere tid. Securitas kaster sine egne ansatte under bussen for å melke markedet med sin fagforeningsfiendtlige datter. Hvorfor NHOSH fremdeles kan forsvare at vekterne er i streik, når de åpenbart har et så stort strekk i laget er vanskeligere å forstå. Man kan jo bare fortsette å undres, men vi skjønner nå hvor alle nei-svarene kommer fra.

Åpenhet, ærlighet, forståelse, omsorg og tillit. Vi er milevis unna å det nivået, men vi prøver i det minste å avslutte dette. Det hadde vært veldig greit om forsøkene våre hadde sluppet å være ensidig fremsatt.