Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Norges vassdrags- og energidirektorat har lagt fram forslag til et nytt system for nettleie for strømkunder. Hensikten er å få oss alle til å bruke strømmen smartere, kort sagt fordele forbruket jevnere over døgnet. Alternativet er at det blir bygd ut altfor stor kapasitet på strømnettet. Da blir mye av nettet stående «ledig» mesteparten av døgnet og store deler av året. Det blir en dyr pris for oss alle.

Strømprisen består av tre deler: Kraftprisen, nettleien og avgiftene til staten. Kraftprisen svinger mye i takt med etterspørselen og er dermed høy om vinteren og lav om sommeren. Nettleien skal gå til å sikre oss et solid strømnett som kan gi oss strøm når vi trenger det. Og her er vi ved poenget: Strømnettet må dimensjoneres etter toppene. Den største toppen er ofte på julaften når alle lager julemiddagen og det i tillegg er kald vinter.

Følg oss på Facebook

NVE fikk mye pepper for sitt opprinnelige forslag til nettleie. Direktoratet fikk kalde føtter og har derfor lagt fram en mer moderat modell. Det nye forslaget innebærer at mange nettselskaper må skru opp den faste prisen du betaler. Men dette fastleddet skal i større grad basere seg på hvor mye strøm du bruker på det meste. Slik sett har NVE presentert et kompromiss.

Det blir så opp til olje- og energiminister Tina Bru (H) å konkludere med hva som blir den nye nettleien etter 1. juli neste år. Lederen i Huseiernes Landsforbund, Morten A. Meyer, er slett ikke fornøyd. Han karakteriserer NVE-modellen for skrivebordsteori og ber derfor politikerne ta til vettet. Det hører samtidig med til historien at det er jubel i Norsk elbilforening, for det blir gunstigere å bygge ut hurtigladere i distriktene.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Strømforsyning kan langt på vei sammenliknes med veitrafikk. Vi betaler gjennom skatt og bompenger for å ha en vei å kjøre på, og så betaler vi for selve drivstoffet for å få bilen til å bevege seg. Slik er det også med elektrisk strøm. Vi kjøper en vare (strømmen) og betaler så for å bruke veien (nettledningene) fram til hus eller bedrift. Smartere nettleie kan sammenliknes med rushtidsavgift på veiene våre.

Strømnettet koster oss 27 milliarder kroner i året. Og her skriver jeg oss med vilje, for det betales i sin helhet av oss alle – det være seg husholdninger, landets bedrifter og andre virksomheter. NVE har også anslått at det må investeres 140 milliarder kroner i nytt eller forbedret strømnett de neste ti årene. Forbruket av strøm vil øke, ikke minst fordi vi skal kunne møte klimautfordringene. Da må fossil energi erstattes av elektrisk energi.

Hva kan så Ola og Kari gjøre for å bruke strømmen smartere? Elbilen bør for eksempel lades om natta, ikke om ettermiddagen når middagen lages og vaskemaskinen settes på – bare for å nevne noe av det som ofte trekker strøm samtidig. Da må det brukes en økonomisk gulrot som får oss til å endre på våre vaner. Det er ikke nok med en pekefinger. I så måte er NVE-forslaget til ny nettleie et skritt i riktig retning. De fleste er enige om hvor vi skal, men de lærde strides om hva som er riktig virkemiddel.

De blant oss som har levd noen år, husker tiden med strømtariffer hvor det var noe som het overforbruk. Det var en strømmåler på kjøkkenveggen med ei rød pil som signaliserte grensen for overforbruk – og dermed dyrere strøm. Når den svarte forbrukspila bikket over den røde var det bare å skru av en elektrisk ovn for å kunne ha på komfyren. Dermed sparte vi både oss selv og samfunnet som helhet for en ekstraregning.

Men siden den gang har vi fått konkurranse på denne sektoren, og det har blitt et klart skille mellom kraftpris og nettleie. Men nå er vi i ferd med å vende tilbake til tiden med overforbruk. De fleste av oss har fått montert smarte strømmålere som klart burde fortelle oss når det brukes strøm og hvor mye. Problemet er bare at denne informasjonen har blitt mindre synlig og først kommer i etterkant. Før var det enkelt å se på den røde pila. Nå må vi der og da nøye oss med sunn fornuft og fingerspissfølelse.

26 prosent av de spurte svarer at de ikke forstår strømregningen. Det viser en meningsmåling foretatt av Norstat. På denne bakgrunn er det fornuftig at NVE har landet på en nettleie som ikke er fullt så komplisert som først foreslått. Men nettselskapene får samtidig en viss frihet til slå selv komponere sammensetningen av fastleddet og energileddet. Dermed blir det likevel ikke så lett for forbrukerne å orientere seg i terrenget.

Det hører dessverre med til historien at en av fire ikke engang leser selve strømregningen. Samtidig innrømmer hver tredje nordmann at strømregningen utgjør en betydelig del av utgiftene. Da kan det kanskje lønne seg, både for den enkelte og fellesskapet, å lese regningen mer nøye. Og så planlegge strømforbruket deretter. Vi bør få tilbake den røde pila i mer moderne form.