JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Det var ikke dette samfunnet vi skulle bygge. I det norske sosialdemokratiet skulle ingen behøve å stå med lua i hånda, skriver Jo Moen Bredeveien.

Det var ikke dette samfunnet vi skulle bygge. I det norske sosialdemokratiet skulle ingen behøve å stå med lua i hånda, skriver Jo Moen Bredeveien.

Eirik Dahl Viggen

Kommentar

«Vi kan ikke leve med skammen på Oslo øst»

Matkøen utenfor Fattighuset er et iskaldt bilde på samfunnet vi har bygd.
04.04.2022
10:09
04.04.2022 15:10
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Det har nesten rukket å bli en moderne klisjé. Bildet «Kampen for tilværelsen» av Christian Krohg viser kvinner og barn i en vinterkald Oslo-gate som strekker hendene etter brødet som deles ut fra et vindu. Bildet viser den nakne nøden, Norge slik landet var på slutten av 1800-tallet. Før den sosialdemokratiske epoken og velstandsøkning. Før oljeeventyret og rikdom.

Nå er vi der igjen. Norge går så det riktig smeller etter. Du som leser dette er statistisk sett ganske velbeslått, eller du lever i det minste et liv der du ikke bekymrer deg for om du har råd til mat. Det gjelder ikke alle som bor i landet vårt. Krohg kunne, og her kommer den moderne klisjeen, for jeg er slett ikke den første til å påpeke dette, ha malt bildet igjen i dag. Motivet ville vært påfallende likt. Desperasjonen, nøden. Ydmykelsen i det matte blikket.

Det er ikke bare brød som deles ut til trengende i Norge i 2022. Det står palle på palle med julebrus på fortauet utenfor fattighuset på Grønland øst i Oslo. Det er bleier og yoghurt og ris. Oliven og krydder og olje. Næringsrik og sunn mat, og noe som kan glede både barnslige og voksne smaksløker.

Statistikken: Åtte fakta om Forskjells-Norge (august 2021)

Køen er lang. Mange har stått her siden klokka sju på morgenen, i den kalde vårlufta. Nå lir det mot ettermiddag og det er litt varme i solstrålene. «Neste gruppe», roper mannen som deler ut yoghurt. «Next group!», gjentar han. Det er nordnorsk, dårlig norsk og ingen norsk. De turkise posene fra Clas Ohlsson fylles med basisvarer gjør det mulig å leve et liv som kan minne om ditt enda en uke.

En kvinne legger maten i en diskret tøypose, og paret i femtiårene fyller opp rullekofferten. Noen bytter matvarer med naboen og ler og snakker ubesværet. Andre slår blikket ned og kommer seg av gårde så raskt som mulig. Dette er også Norge. Børsfest, elbiler og boligpriser til himmels, ja visst. Og nød og fattigdom.

Fattigdom i Norge: Uføre Arild ba dagligvaregigant flytte trippel trumf-dagen. Han fikk et provoserende svar

Det er knapt barn i køen. Men den nakne fattigdommen i et veldig rikt land rammer mange av de minste. Helt ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 115.000 barn «tilhører en husholdning med vedvarende lav inntekt», som det heter på statistisk. De lever i fattigdom, og ofte i skam, som det heter på norsk. Det er ett av ti barn i Norge, det. To til tre barn i en vanlig skoleklasse. Mange av dem kommer fra familier med utenlandsk bakgrunn. Seks av ti barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn. Det stemmer godt med menneskene som venter på livsnødvendigheter utenfor Fattighuset en onsdag i slutten av mars.

I boka «Vi, dei fattige» beskriver Maria Lavik, journalist i Vårt Land, tilværelsen som fattig i Norge. Det er tungt, på så mange vis. «Å vera ekspert på å vera fattig tek både overskot og tid. Elena må kartlegga dei tilboda som finst, reisa til og frå, stå i kø. Det er ikkje alltid så lett å finna overskot i ein kvardag med ei aktiv dotter, ein tung vaskejobb og eit liv på ein liten eittroms».

Elena i avsnittet over tjener rundt 260.000 kroner i året. Hun jobber som renholder i 60 prosent stilling, og er alenemor. Blant enslige forsørgere som er i jobb i Norge, lever 11 prosent under fattigdomsgrensa. Det står en og annen «Elena» i køen denne onsdagen.

Kommentar: «Lederlønningene i Norge er i ferd med å bli en belastning»

Avisa Klassekampen har de siste ukene skrevet om køen utenfor Fattighuset. 66 mennesker har fortalt sin historie til avisa. 15 av dem er i arbeidslivet. De er såkalte «working poors», som ikke tjener nok til å betjene kostnadene for å leve. Som Elena. Kanskje er det hun som slår blikket ned når du møter henne på bussen der hun frakter maten fra Fattighuset hjem. Hun som føler at du vet hvor hun har vært, som om det vises på hele skikkelsen at dette er en fattig blant alle oss rike.

10 av de 66 Klassekampen har snakket med, er pensjonister. 11 av dem lever på trygd. Pengene de får fra velferdsstaten strekker ikke til. Leieprisene, også for kommunale leiligheter, øker mer enn minstesatsen for uføre og minstepensjonister. Dermed spiser prisveksten opp offentlige ordninger som ikke var sjenerøse i utgangspunktet. Nå venter dyrtid. Alt blir dyrere, for oss alle. Og enda mer for den som sliter fra før.

Vi har en velferdsstat som ikke fanger opp alle som trenger den. Maskene i sikkerhetsnettet er for grove. Det er ikke snakk om gnagende sult, for der velferdsstaten feiler, står en sisteskanse som Fattighuset. Men det er ikke godt nok. Vi aksepterer at ett av ti barn lever liv som ikke hører hjemme i bildet vårt av Norge.

Maria Lavik beskriver det slik: «Fattigdom er dei mørke og rotete husværa me møtest i, lukta av mugg, pærebrusen som me drikk som lunsj. Fattigdom er alle dei historiene som klistrar seg fast og er vonde å skrubba vekk. Historier om mobbing og overgrep, ofte fortalde i tilfeldige sidesetningar. Det er barn som høyrer foreldre koma med detaljerte forteljingar om vald og sjølvmord. Barnevernet som ofte lurer der i bakgrunnen. Grenseløyse». I Norge, i sosialdemokratiet. I vår tid.

I alt snakket om arbeidslinje og for mye velferdsstat og kravene om å stå opp om morgenen, blir disse menneskene borte. En velferdsstat som lar dette skje, er ikke sjenerøs. Den er hard og utilstrekkelig, og knapt verdt sitt navn.

Det var ikke dette samfunnet vi skulle bygge. I det norske sosialdemokratiet skulle ingen behøve å stå med lua i hånda. Nå gjør mange det. Vi må prøve en gang til, bygge sammen på nytt. For vi kan ikke leve med skammen på Oslo øst.

04.04.2022
10:09
04.04.2022 15:10



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Sjømenn utsatt for rekordstort lønnstyveri

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Kommentar

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Håvard Sæbø

På viddene med Stein Lier-Hansen