Det var ikke dette samfunnet vi skulle bygge. I det norske sosialdemokratiet skulle ingen behøve å stå med lua i hånda, skriver Jo Moen Bredeveien.
Eirik Dahl Viggen
Kommentar
«Vi kan ikke leve med skammen på Oslo øst»
Matkøen utenfor Fattighuset er et iskaldt bilde på samfunnet vi har bygd.
Det har nesten rukket å bli en moderne klisjé. Bildet «Kampen for tilværelsen» av Christian Krohg viser kvinner og barn i en vinterkald Oslo-gate som strekker hendene etter brødet som deles ut fra et vindu. Bildet viser den nakne nøden, Norge slik landet var på slutten av 1800-tallet. Før den sosialdemokratiske epoken og velstandsøkning. Før oljeeventyret og rikdom.
Nå er vi der igjen. Norge går så det riktig smeller etter. Du som leser dette er statistisk sett ganske velbeslått, eller du lever i det minste et liv der du ikke bekymrer deg for om du har råd til mat. Det gjelder ikke alle som bor i landet vårt. Krohg kunne, og her kommer den moderne klisjeen, for jeg er slett ikke den første til å påpeke dette, ha malt bildet igjen i dag. Motivet ville vært påfallende likt. Desperasjonen, nøden. Ydmykelsen i det matte blikket.
Det er ikke bare brød som deles ut til trengende i Norge i 2022. Det står palle på palle med julebrus på fortauet utenfor fattighuset på Grønland øst i Oslo. Det er bleier og yoghurt og ris. Oliven og krydder og olje. Næringsrik og sunn mat, og noe som kan glede både barnslige og voksne smaksløker.
Statistikken: Åtte fakta om Forskjells-Norge (august 2021)
Køen er lang. Mange har stått her siden klokka sju på morgenen, i den kalde vårlufta. Nå lir det mot ettermiddag og det er litt varme i solstrålene. «Neste gruppe», roper mannen som deler ut yoghurt. «Next group!», gjentar han. Det er nordnorsk, dårlig norsk og ingen norsk. De turkise posene fra Clas Ohlsson fylles med basisvarer gjør det mulig å leve et liv som kan minne om ditt enda en uke.
En kvinne legger maten i en diskret tøypose, og paret i femtiårene fyller opp rullekofferten. Noen bytter matvarer med naboen og ler og snakker ubesværet. Andre slår blikket ned og kommer seg av gårde så raskt som mulig. Dette er også Norge. Børsfest, elbiler og boligpriser til himmels, ja visst. Og nød og fattigdom.
Fattigdom i Norge: Uføre Arild ba dagligvaregigant flytte trippel trumf-dagen. Han fikk et provoserende svar
Det er knapt barn i køen. Men den nakne fattigdommen i et veldig rikt land rammer mange av de minste. Helt ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 115.000 barn «tilhører en husholdning med vedvarende lav inntekt», som det heter på statistisk. De lever i fattigdom, og ofte i skam, som det heter på norsk. Det er ett av ti barn i Norge, det. To til tre barn i en vanlig skoleklasse. Mange av dem kommer fra familier med utenlandsk bakgrunn. Seks av ti barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn. Det stemmer godt med menneskene som venter på livsnødvendigheter utenfor Fattighuset en onsdag i slutten av mars.
I boka «Vi, dei fattige» beskriver Maria Lavik, journalist i Vårt Land, tilværelsen som fattig i Norge. Det er tungt, på så mange vis. «Å vera ekspert på å vera fattig tek både overskot og tid. Elena må kartlegga dei tilboda som finst, reisa til og frå, stå i kø. Det er ikkje alltid så lett å finna overskot i ein kvardag med ei aktiv dotter, ein tung vaskejobb og eit liv på ein liten eittroms».
Elena i avsnittet over tjener rundt 260.000 kroner i året. Hun jobber som renholder i 60 prosent stilling, og er alenemor. Blant enslige forsørgere som er i jobb i Norge, lever 11 prosent under fattigdomsgrensa. Det står en og annen «Elena» i køen denne onsdagen.
Kommentar: «Lederlønningene i Norge er i ferd med å bli en belastning»
Avisa Klassekampen har de siste ukene skrevet om køen utenfor Fattighuset. 66 mennesker har fortalt sin historie til avisa. 15 av dem er i arbeidslivet. De er såkalte «working poors», som ikke tjener nok til å betjene kostnadene for å leve. Som Elena. Kanskje er det hun som slår blikket ned når du møter henne på bussen der hun frakter maten fra Fattighuset hjem. Hun som føler at du vet hvor hun har vært, som om det vises på hele skikkelsen at dette er en fattig blant alle oss rike.
10 av de 66 Klassekampen har snakket med, er pensjonister. 11 av dem lever på trygd. Pengene de får fra velferdsstaten strekker ikke til. Leieprisene, også for kommunale leiligheter, øker mer enn minstesatsen for uføre og minstepensjonister. Dermed spiser prisveksten opp offentlige ordninger som ikke var sjenerøse i utgangspunktet. Nå venter dyrtid. Alt blir dyrere, for oss alle. Og enda mer for den som sliter fra før.
Vi har en velferdsstat som ikke fanger opp alle som trenger den. Maskene i sikkerhetsnettet er for grove. Det er ikke snakk om gnagende sult, for der velferdsstaten feiler, står en sisteskanse som Fattighuset. Men det er ikke godt nok. Vi aksepterer at ett av ti barn lever liv som ikke hører hjemme i bildet vårt av Norge.
Maria Lavik beskriver det slik: «Fattigdom er dei mørke og rotete husværa me møtest i, lukta av mugg, pærebrusen som me drikk som lunsj. Fattigdom er alle dei historiene som klistrar seg fast og er vonde å skrubba vekk. Historier om mobbing og overgrep, ofte fortalde i tilfeldige sidesetningar. Det er barn som høyrer foreldre koma med detaljerte forteljingar om vald og sjølvmord. Barnevernet som ofte lurer der i bakgrunnen. Grenseløyse». I Norge, i sosialdemokratiet. I vår tid.
I alt snakket om arbeidslinje og for mye velferdsstat og kravene om å stå opp om morgenen, blir disse menneskene borte. En velferdsstat som lar dette skje, er ikke sjenerøs. Den er hard og utilstrekkelig, og knapt verdt sitt navn.
Det var ikke dette samfunnet vi skulle bygge. I det norske sosialdemokratiet skulle ingen behøve å stå med lua i hånda. Nå gjør mange det. Vi må prøve en gang til, bygge sammen på nytt. For vi kan ikke leve med skammen på Oslo øst.
Mest lest
For noen gjelder etterbetalingen av lønnstillegget fra 1. april, mens andre tariffavtaler har fastsatt 1. mai som virkningsdato.
Brian Cliff Olguin
Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene
Arbeiderne i Peab Asfalt mister sin faste ansettelse og er usikre på framtida. 20. oktober 2022 fikk de varslet om oppsigelse av arbeidsgiveren.
Alf Ragnar Olsen
Tillitsvalgte sa nei til ny timebank. Da sparket Peab Asfalt 150 arbeidere
– Å ha mange minustimer er veldig stressende. Jeg trodde det var arbeidsgivers ansvar å sørge for at timene i turnusen går opp, sier Elise Lærum Aasen.
Simen Aker Grimsrud
Elise «skyldte» arbeidsgiver 70 timer. Kommunen lovet å se på saken, men et halvt år senere har hun ikke hørt noe
Hanna Skotheim
Ansatte mener Nav bryter loven: – Brukerne kan ikke føle seg trygge
Verst i klassen på lønns- og arbeidsvilkår: Radisson-tilsette har komme skeivt ut i dei lokale lønnsforhandlingane samanlikna med dei andre hotellkjedene.
Tormod Ytrehus
Millionbonus til leiinga. Null i lokale lønnstillegg for dei tilsette
Roar må alltid være på vakt når han prepper løyper i Oslo-marka.
Sissel M. Rasmussen
Roar reddet trolig livet til en skiløper i Oslo-marka
Kommentar
I stedet for en pekefinger som formaner deg om at det skal lønne seg å jobbe, bør arbeidslinja være en hjelpende hånd, skriver Helle Cecilie Palmer.
Siw Pessar / Agenda Magasin
«Spørsmålet om det skal lønne seg å jobbe, en avsporing fra det debatten bør handle om»
Øyvind Akselsen mener han skulle fått samme lønn som de fast ansatte i bedriften han ble leid ut til. Han tapte saken i tingretten, men nå skal lagmannsretten vurdere saken hans.
Jan Kåre Ness
Gjorde lik jobb – ble nektet overtid. Innleide Øyvind krever samme lønn som fast ansatte
Debatt
Vi er utslitt. Dette er ikke en «utfordring». Dette er KRISE, skriver, skriver Rebekka Thoresen.
Privat
«Vi er utslitt. Dette er ikke en «utfordring». Dette er KRISE», skriver sykepleier Rebekka
Victoria synes det var sårt da hun ble innkalt til en samtale om hvordan hun kler seg.
Werner Juvik
Victoria sluttet nesten i jobben etter reaksjoner på klesstilen
Kommentar
Vannkrafta vår har gitt velstand og velferd. Nå selges den til høystbydende, skriver Jo Moen Bredeveien.
Jan-Erik Østlie
«Det begynner å bli ganske tydelig. Ap kommer ikke til å gjøre noe med strømprisene»
STENGTE SKOLEN: – Jeg følte at situasjonen var så utrygg at vi ikke kunne garantere at det ikke kunne skje igjen, sier verneombud Harald Flisnes. Han fikk medhold fra rektor og Bråtejordet skole stengte kort tid etter at det ble avfyrt fyrverkeri innendørs.
Privat
– Jeg sto få meter fra der det smalt. Rundt meg var elever paniske
Trikkesjåfør Sebastian Haugland i Sporveien Trikken måtte gripe inn da en passasjer gikk berserk. Etter hendelsen i 2022 ble han selv hovedverneombud for å hjelpe andre.
Mats Johannesen. Innfelt: Nina Hanssen
Voldsepisoden endret livet for trikkesjåfør: – I ettertid var jeg redd jeg hadde gjort noe feil
LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, mener renteøkninger er feil medisin.
Aslak Bodahl
Norges Bank bør droppe flere renteøkninger i 2023, mener LOs sjeføkonom
Jeff Bezos eier Amazon og er i dag verdens fjerde rikeste. Ansatte mener han og selskapet står for verdier som sliter ut de som jobber i varelagrene.
AHMED GABER / Reuters / NTB
Nå kjemper lageransatte en historisk kamp mot giganten Amazon
Aslak Bodahl
Nå får Hamza skattelette for å bo på brakke på jobb
Den 28. desember 2022 skjedde det igjen. En møteulykke mellom to busser kostet en bussjåfør livet. Det har skjedd flere ganger de siste årene.
Christoffer Andersen / NTB
Ny dødsulykke får bussjåfør til å rase: – Myndighetenes somling koster menneskeliv
Både gjerder og busker får unngjelde når Høyre-leder Erna Solberg flyr drone i simulator på Bjørnholt VGS. Det går bedre når hun følger instruksjonene fra elev Jørn Einar Burud (17) fra Økern.
Lise Åserud / NTB
Her krasjer Erna drone på Oslo-skole: – Du kjører den som en traktor
– Vlantana-saken ble avdekket grunnet godt tverretatlig samarbeid, sier leder for Statens Vegvesen sin krimavdeling, Per Herman Pedersen.
Stein Inge Stølen
Tror Vlantana-dommen vil bety mindre sosial dumping på veiene
Martin Guttormsen Slørdal