Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Tirsdag formiddag trommet statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens medlemmer sammen til en todagers konferanse «hjemme alene» på Klækken hotell, en times kjøretur utenfor Oslo.

Arbeidet med å meisle ut statsbudsjettet for 2026 er startet.

Finansminister Jens Stoltenberg har rollen som festbrems, godt assistert av regjeringssjefen.

Statsråd etter statsråd må regne med smertelige kutt på sine felt, eller i beste fall få ønskelister kraftig barbert.

Selv om Senterpartiet nå er ute av Støre-regjeringen, blir det ingen hurrafest å få statsbudsjettet til å gå i hop.

Og enda vanskeligere blir det å få vedtatt dette og kommende budsjetter dersom Ap skulle klare vinne høstens valg.

For da må Støre & co mest sannsynlig forhandle med en flora av partier på venstresiden. Statsbudsjettet for 2026 blir uansett svært stramt.

Det er tre grunner til at regjeringen vil måtte holde igjen på bevilgningene til mange gode formål. For det første: Det koster å styrke Forsvaret i Norge og hjelpe Ukraina.

For det andre: Folketrygdens utgifter fortsetter å vokse.

For det tredje: Det vil fort straffe seg å legge den økonomiske lista for høyt i starten på en ny stortingsperiode.

Mange tror at neste års statsbudsjett er et valgkampbudsjett, men det er feil. Forslaget til 2026-budsjett legges nemlig fram i oktober, altså en måned etter stortingsvalget.

Derfor er det årets statsbudsjett som Ap må legge til grunn for valgkampen, pluss valgløftene som vedtas på partiets landsmøte i april.

Ap-regjeringen kommer nok til å lekke godbitene fra 2026-budsjettet i innspurten på valgkampen. Men kuttene får neppe vite noe om.

Baksiden av medaljen holdes dessverre hemmelig. I hvert fall i denne omgang.

Verken statsminister Jonas Gahr Støre eller finansminister Jens Stoltenberg vil røpe hvor det må kuttes. Medisinen er i første rekke å få flere i jobb. Det er en fornuftig politikk som et stykke på vei vil løse utfordringene.

Arbeidet med neste års statsbudsjett vil bli preget av at vi lever i en urolig tid, med krig i Ukraina, internasjonal uro og fare for tiltagende handelskonflikter.

«Med dette bakteppet blir det ekstra viktig å føre en ansvarlig økonomisk politikk», sa Støre da han og Stoltenberg møtte pressen i forkant av budsjettkonferansen.

Finansministeren karakteriserte det som et økonomisk mirakel at prisstigningen har blitt presset ned, uten at ledigheten har økt nevneverdig.

Han kunne presentere anslag som viser at norsk økonomi vil vokse fra 0,6 prosent i fjor til rundt 2 prosent både i år og neste år. Finansdepartementet forventer også at lønningene vil vokse så mye at det gir økt kjøpekraft i år og neste år.

Det er regjeringstradisjon for å holde slike budsjettkonferanser i mars. Neste års statsbudsjett er det sentrale temaet, herunder rammene for kommunes økonomi som skal offentliggjøres allerede i mai.

Samtidig legges også forslaget til justering av årets statsbudsjett fram.

Det reviderte budsjettet vil bli dominert av at partiene på Stortinget allerede har blitt enige om å bevilge 50 milliarder kroner ekstra til Ukrainas forsvarskamp. Dermed blir det lite rom for andre påplussinger.

Det meste av handlingsrommet i neste års statsbudsjett er allerede «brukt opp».

Folketrygdens utgifter øker ventelig med over 13 milliarder kroner. Om lag to tredeler av dette skyldes at det blir flere pensjonister her til lands.

Minst fire milliarder går med til å innfri den ambisiøse langtidsplanen for Forsvaret. Videre må opptrappingsplanen for jordbruket og Nasjonal transportplan følges opp.

I tillegg kommer de økte utgiftene som følger av den nye ordningen for fastpris på strøm.

Mye annet kunne også ha vært nevnt.

Årets statsbudsjett er på svimlende to tusen milliarder kroner. For å få endene til å møtes, hentes det 470 milliarder i Oljefondet.

Hvis Norge ikke hadde hatt oljeformuen å tære på, måtte politikerne ha kuttet 470 milliarder i ulike poster på statsbudsjettet.

For å illustrere: Denne oljepengebruken tilsvarer det som nå bevilges til sykehusene, forsvarsformål, samferdsel og politiet - til sammen!

Det hører med til bildet at vi Norge nå går inn i en periode med eldrebølge, kombinert med at det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist.

Pensjonsreformen har hjulpet oss på vei, ved at flere velger å stå lenger i arbeid. Men dette er ikke nok.

Utfordringen nå, er å få enda flere i yrkesaktiv alder over i jobb. Det er spesielt urovekkende at andelen unge uføre har økt dramatisk de siste ti årene.

Når det gjelder skatt, synes det klart at valget i høst står mellom høyere skatt, lavere skatt eller å beholde dagens nivå.

Men politikere flest må generelt lære seg å prioritere tøffere.

Det nytter ikke lenger å si «ja takk, begge deler», som Ole Brumm svarer når han blir spurt om han vil ha melk eller honning.

For å kunne prioritere noe opp, må noe annet prioriteres ned.

Partiene har riktignok prioritert i sine alternative statsbudsjetter, men her spriker det internt på hver side av den politiske midtstreken.

Partiene på begge sider i landskapet burde kunne bli enige om noen samlende kuttforslag.

Politikerne må kort og godt fortelle oss hva som er baksiden av den store medaljen, enten den er rød eller blå. Denne ærlige beskjeden bør vi som velgere få før valget.