Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Når Petter Furulund i NHO Service skal forsvare sitt nei til å innfri Sykepleierforbundets krav om en tariffavtale med minstelønnsbestemmelser og sosiale bestemmelser, skyver han tariffavtalen med Fagforbundet foran seg.

– NHO Service har i dag en tariffavtale med Fagforbundet i LO som dekker sykepleiere. Det er umulig for NHO Service at et annet forbund, som vi i dag ikke har avtale med, skal få andre vilkår en nåværende tariffpart, sier NHO-direktøren.

Tilsynelatende en kurant argumentasjon. Å forskjellbehandle to konkurrerende fagforbund innen det samme tariffområdet er noe en arbeidsgiverforening bør være ytterst forsiktig med.

Men. Det er et stort men her. Arbeidet med å få på plass tariffavtaler for sykepleiere som jobber i private, NHO-organiserte sykehjem har en forhistorie som gjør Furulunds argumentasjon svært lite kurant.

Da Kommuneforbundet og Helse- og Sosialforbundet slo seg sammen til Fagforbundet, var endringer i Helse- og Sosialforbundets gamle tariffavtale med NHO Service et tema som fort dukket opp på forhandlingsbordet. Siden det nye forbundet også hadde en del medlemmer blant sykepleierne på disse sykehjemmene, krevde man minstelønnsbestemmelser og sosiale bestemmelser på linje med det som gjaldt i de andre tariffområdene.

Svaret fra NHO Service var blankt nei. Interessant nok var ett av argumentene til NHO Service at man var i dialog med Sykepleierforbundet om oppretting av tariffavtale. Siden dette forbundet var størst kunne man ikke fastsette minstelønninger og sosiale bestemmelser i tariffavtalen med Fagforbundet. Dette måtte avklares gjennom forhandligner med «storesøster» Sykepleierforbundet.

Den gangen, i 2002/2003, endte uenigheten med forhandlingsbrudd, mekling og streik – som ble stoppet med tvungen lønnsnemnd. I Rikslønnsnemnda opnådde Fagforbundet å få på plass minstelønnssatser for ufaglærte og faglærte, men ikke for høyskolegruppene (dvs. sykepleiere og spesialsykepleiere).

Nå er konflikten den samme. Forskjellen er at denne gangen er det «storesøster» Sykepleierforbundet som krever å få minstelønnsbestemmelser og sosiale bestemmelser inn i tariffavtalen. Og nå er det mangelen på slike bestemmelser i tariffavtalen med «lillesøster» Fagforbundet som gjør at arbeidsgiverne sier blankt nei.

Det er liten tradisjon her i landet for at fagforbund blander seg opp i hverandres konflikter. I de fleste tilfellene er det fornuftig. I akkurat dette tilfellet spørs det likevel om ikke Fagforbundet og Sykepleierforbundet burde snakke sammen. Vinner Petter Furulund og NHO Service fram med sin motstand mot å tariffeste minstelønninger, pensjonsordning, sykelønn osv. denne gangen også, vil de ha skapt et perfekt grunnlag for tariffhopping.

Sykehjem er nemlig medlemmer av ikke mindre enn fire ulike arbeidsgiverorganisasjoner. Både kommunenes interesseorganisasjon, KS, arbeidsgiverforeningen Spekter, servicenæringens HSH og NHO har medlemsbedrifter i denne bransjen. I de tre først nevnte finnes det nokså identiske tariffavtaler, med minstelønnsbestemmelser og diverse sosiale bestemmelser om pensjon, sykelønn osv som en del av avtalene.

Vinner NHO Service den pågående striden med Sykepleierforbundet, vil sykehjem som melder seg inn i NHO kunne slippe unna med tariffavtaler som verken har minstelønnsregler eller sosiale bestemmelser.

NHO vil ha skaffet seg konkurransefordeler på bekostning av sykepleierne, som lederen for Sykepleierforbundet, Lisbeth Normann, påpeker.