JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Werner Juvik

Prisstigning, lønnsoppgjør, korona og nytt år:

– Ansatte i offentlig sektor har løpt maraton etter maraton uten å ha en målstrek

Forbundsleder Mette Nord i Fagforbundet vil ha avlastning, oppbemanning og egenregi for sine medlemmer. Her deler hun sine forventninger for det nye året.

ola.tommeras@fagbladet.no

Mette Nord trekker pusten dypt når vi bringer året på andre siden av nyttårsaften på bane. Vi møter henne hjemme i Porsgrunn på juleferie.

Fagbladets journalist og fotograf har tatt sine hurtigtester – vi holder behørig avstand ved kjøkkenbordet i 1700-tallshuset til henne og mannen Finn. Vi småprater om korona-rutiner, hilsemetoder på avstand og hverdagslige småproblemer, som jakten etter tester når apotekene går tomme.

Men vi vet så inderlig godt at hver eneste dag siden forrige statsminister Erna Solberg holdt pressekonferanse 12. mars 2020, så har pandemi og restriksjoner vært alt annet enn hverdagslige småproblemer for en stor del av Fagforbundets nesten 400.000 medlemmer.

– Vi har medlemmer som er permittert og tilbake på jobb for så å bli permittert igjen. Og vi har de som har stått midt i pandemien. Ansatte i offentlig sektor har sikret samfunn og innbyggere. De har løpt maraton etter maraton – uten å ha en målstrek. Jeg er imponert. De har ytt det reimer og tøy holder, sier Mette Nord.

Nå løper de videre inn i 2022.

– Slitasjen er til å ta og føle på, og det er ingen på reservebenken. Det er vel og bra at det er kommet på plass kompensasjonsordninger i frontlinja i sykehusene, men det gjør ikke folk mindre slitne, poengterer Nord.

– Jeg er imponert. Offentlig ansatte har ytt det reimer og tøy holder, sier Mette Nord.

– Jeg er imponert. Offentlig ansatte har ytt det reimer og tøy holder, sier Mette Nord.

Werner Juvik

Egen regi kontra anbud

– Vi trenger en ny oppgavefordeling. Helsefagarbeidere og portører kan avlaste intensivsykepleiere på mange områder. Det må gjøres, men på lengre sikt må bemanningen opp, sier hun og trekker ikke pusten før hun er over på en av Fagforbundets aller viktigste saker: Egenregi.

– Koronapandemien har vist oss hvor viktig det er. På Haukeland sykehus har de beskrevet at det var avgjørende at de hadde egen vaskeritjeneste. Og ambulansene smitterengjøres med egne renholdsteam, som har kastet seg rundt og lagt om rutiner på dagen. Vi har sett hvor viktig smidigheten er. Slikt kan ikke kjøpes gjennom byråkratiske anbudsrunder, sier Mette Nord.

– Hva vi har lært av korona-årene?

– Hvor mange yrkesgrupper som er samfunnskritiske. Den lista ble stadig utvidet. Vi fikk se hvor viktig renholderen er, bussjåføren, Nav-ansatte, ansatte i brann og redning og alle som sørger for at samfunnets logistikk skal gå opp.

Høyt ansvar og lav lønn: Uten Marianne stopper Norge – men de lavest lønte får stadig dårligere råd

Prisstigning og lønnsoppgjør

Samme dag Fagbladet besøker Mette Nord midt i juleinnspurten, raser strømprisene i sør opp over åtte kroner kilowattimen. Norges Bank har nettopp satt opp styringsrenta og prisene stiger. Årets lønnstillegg er så godt som oppspist av prisstigninger.

Samtidig buldrer det i rekkene av forbund. Unio går til angrep på frontfagsmodellen og det de kaller sammenpresset lønnsstruktur – i klartekst: Lønnsforskjellene må øke. Og sykepleierne har varslet kamp for ha større uttelling for sine etter to beinharde år.

Hovedoppgjøret ligger an til å bli høyspent. Fagforbundets leder Mette Nord skal lede forhandlingssammenslutningen LO kommune enda en gang neste år.

Hun har allerede fastslått i Fagbladet at strømpriser og renter slår direkte inn i lønnsoppgjøret, og om bekymring for at enkeltforbund tar til orde for økte forskjeller.

– Våre medlemmer skal ikke miste kjøpekraft. Vi kan ikke leve med at offentlig ansatte sakker akterut, fastslår hun.

Kommentar: «Unio ypper til strid om lønn»

Werner Juvik

Ønskelista for 2022

– Hva er viktigst i 2022?

– Storrengjøring i norsk arbeidsliv. Det er avdekket så mange sider av arbeidslivet som vi ikke hadde forestilt oss at fantes i Norge, sier Mette Nord.

Ønskelisten hennes er lang og forventningene store til at den nye regjeringen leverer.

Hun ramser opp:

– En slutt på ufrivillig deltid og midlertidige ansettelser, at arbeidstakerbegrepet sikres, på privatisering, oppstykking av tjenester og konkurranseutsetting, at vi rekrutterer arbeidskraft gjennom gode lærlingordninger framfor import av arbeidskraft der målet er å øke fortjeneste, og pensjon fra første krone.

Det siste ønsket er allerede oppfylt.

Hun fortsetter:

– Tillitsreformen er viktig. Vi må jobbe fram gode resultater i samarbeid, framfor at ansatte detaljstyres. Det ble gjort gode justeringer på statsbudsjettet for 2022. Vi forventer at det neste får et enda tydeligere avtrykk av rødgrønn politikk, sier Mette Nord.

Werner Juvik

Landsmøte og ledervalg

Hun tiltrådte som leder av Fagforbundet samtidig som Erna Solberg ble statsminister, og landet fikk åtte år med Høyre-regjeringen.

– Det har vært mange tøffe tak, sier Nord.

Og så er det korona-forsinket landsmøte i 2022.

– Tar du gjenvalg?

– Det må vi ta når vi nærmer oss, sier Nord og styrer unna alle våre forsøk på å lufte ut om hun kommer til å stille til valg som Fagforbundets leder i kommende periode.

– Det er spørsmål for meg personlig, om jeg vil påta meg en runde til, og det er et spørsmål om yngre krefter skal slippe til. De spørsmålene finner vi ut av når det blir tid for det, sier hun.