Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

– Vi har fått en del tilbakemeldinger etter NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører», spesielt fra tillitsvalgte som forteller om medlemmer som synes dette er vanskelig.

Det sier Anniken Lien van Marion. Hun er leder for yrkesseksjonen Helse og sosial i Fagforbundet Trondheim.

– Vi vet hvordan det er i eldreomsorgen. Vi har sagt fra i flere år – og så må et så sterkt virkemiddel til for at verden våkner, fortsetter hun og sikter til bruk av skjult kamera for å fortelle historien om Lilly.

Her eksponeres et sårbart menneske og fagfolk som ikke har god nok tid til å følge opp pasienten på en forsvarlig måte.

– Ikke blitt trodd

De ansatte Lien van Marion har vært i kontakt med, kjenner seg ikke igjen i alle detaljer i dokumentaren, men en sektor «som er så underfinansiert at man ikke har tid til å være fagpersoner, sette seg ned og holde i hånda, realitetsorientere, men må overlate sårbare mennesker til seg selv», – det er forferdelig, konkluderer hun.

Lien van Marion tror en av årsakene til at eldreomsorgen ikke har vært tilstrekkelig prioritert, er at offentligheten og politikerne ikke helt har trodd på beskrivelsene fra helsepersonell og -ledere gjennom mange år. 

– Hva mener du må til for å gi pasienter, ansatte og pårørende ordentlige forhold?

– Vi trenger et massivt fokus på oppgavedeling. Vi sliter med å rekruttere sykepleiere, vernepleiere og også helsefagarbeidere. Dette arbeidet må foregå i det lokale partssamarbeidet.

Og så trengs det en anerkjennelse av at eldreomsorgen faktisk ikke fungerer så godt, mener seksjonslederen – som selv er helsefagarbeider av yrke.

– Ansvaret må legges på dem som bevilger penger, ikke på de ansatte, understreker hun og utdyper: 

– På nasjonalt nivå kreves høyere bevilgninger til kommunene, og på kommunalt nivå kreves det at politikerne tar situasjonen i eldreomsorgen på alvor, lytter til og følger opp det ansatte og ledere har rapportert om i årevis.

Eldreomsorg: Flere hele og faste stillinger er eneste løsning, mener Fagforbundet

– Sett for oss at det var enda verre

Fagforeningen Pleie og omsorg Oslo har hatt kontakt med ansatte i hjemmesykepleien i bydelen der Lilly bor (NRKs sak om Lilly).

Leder Siri Follerås har sett dokumentaren som bekrefter noe hun vet fra før:

– Vi hadde sett for oss at det var enda verre, sier hun.

Siri Follerås

Leif Martin Kirknes

For lav grunnbemanning og utstrakt bruk av vikarer og overtid er roten til problemene, hevder Follerås:

– Det er for få ansatte og for lite tid. Turnusen er skrapa inn – det er kortere vakter og for dårlig tid til faglig oppdatering.

Det kunne riktignok vært enda verre, mener hun:

– Uten det rødgrønne byrådet som har oppretta 500 nye årsverk i hjemmesykepleien, hadde det vært verre.

Kommentar: «Eldreomsorgen er i første rekke et kommunalt ansvar»

Ny organisering testes ut i Bergen

Bildet som tegnes i Trondheim og Oslo bekreftes av tillitsvalgte i Tromsø, Stavanger og Bergen.

I Bergen har kommunen tatt konkrete grep for å møte bemanningsutfordringene i helsevesenet og bedre forholdene i hjemmesykepleien.

Modellen «Helt om» som starta som et pilotprosjekt i 2020, er nå i drift og skal rulles ut i flere bydeler.

Arbeidsdeling er stikkordet for den nye måten å jobbe på.

– De ansatte er delt inn i helseteam og omsorgsteam, der yrkesgrupper som sykepleiere er i helseteamet og for eksempel helsefagarbeidere er i omsorgsteamet.

Dette innebærer en spissing og utnytting av kompetansen. De som liker å jobbe sånn, opplever å få brukt faget sitt bedre, forteller Line Mosheim, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i byrådsavdelingen for helse og omsorg i Bergen.

Hun har selv arbeidet i hjemmesykepleien i 20 år som helsefagarbeider og er ikke i tvil om hvor skoen trykker:

– Problemet med at pasienter sitter alene og ikke får i seg mat handler om god nok bemanning, god beredskap og yrkesutøvelse, mulighet til å følge opp. Det handler om å ha tid. Jo mer stressa de ansatte er, jo større sjanser er det for at pasientene ikke får forsvarlig helsehjelp. De ansatte står ofte overfor umulige prioriteringer, sier Mosheim.