Janne (30) valgte vann og kloakk: – Kan ikke tenke meg å jobbe noe annet sted

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

«Alle» snakker om tilstanden i norske kommuners underjordiske infrastruktur.

Forfallet er enormt. Etterslepet vil koste milliarder. Men få snakker om hvem som skal gjøre jobben.

Hvem skal drifte nye anlegg for at du med den største selvfølgelighet skal ha vann i krana og avløp som fungerer?

Hvert år fram mot 2029 må det utdannes 134 nye driftsoperatører i kommunal vannsektor – kun for å opprettholde dagens nivå.

Det må inn 41 nye ingeniører og 37 sivilingeniører i året, men antallet går ikke opp. Det synker.

Ettertraktede elever

I vann og avløp i Ullensvang kommune sto en lærlingplass tom i vinter.

– Vi fikk ikke søkere i fjor, forklarer kommunalsjef for teknikk og miljø, Randi Karin Habbestad.

Men Ullensvang har et fortrinn: I denne kommunen finnes det i hvert fall lærlingplasser i sektoren. Det er det ikke overalt.

– Det er veldig variert mellom kommunene om de satser på å få lærlinger til vann og avløp, bekrefter rådgiver i interesseorganisasjonen Norsk Vann, Ingrid Holøyen Skjærbakk.

Halvparten av kommunene rapporterer at de har utfordringer med å skaffe kvalifisert personell, ifølge en rapport fra Norsk Vann.

Tok plassen ingen ville ha

For Janne Rønning startet karrieren i kommunen ved en tilfeldighet da praksisplasser skulle deles ut på linja for kjemi- og prosessfaget på Odda videregående skole.

– Du burde «ta en for laget», sa læreren.

Janne Rønning og Pål Rogne gjør klar for å spyle ut ledning.

Werner Juvik

Begrunnelsen var at Janne hadde fått alle tidligere praksisperioder på kremplassen Boliden – sinkprodusenten i Odda. Alle ville dit. Praksisplassen i kommunen, den stod tom.

Kanskje kunne hun ta en periode der, hun som hadde fått den beste plassen hver gang tidligere? Som sagt, så gjort.

Rettferdig, syntes Janne selv også. Ikke visste hun at det skulle bli framtida hennes.

– I dag kan jeg ikke tenke meg å jobbe noe annet sted, forteller Janne da Fagbladet møter henne etter tre år som fast ansatt.

Medelevene på Odda videregående skjønte ikke helt hva som hadde skjedd da de kom tilbake på skolen etter praksisperioden, og en begeistret kommunal driftsoperatørspire la fram presentasjonen sin.

Samme dag tilbød kommunen henne lærlingplass. Den takket hun ja til på strak arm.

– Jeg visste ingenting om å jobbe i kommunen. Jeg hadde ingen aning om at det innebar masse kjemiprosess, ei heller alle de faglige utfordringene driftsoperatørene løser før vannet kommer i krana til folk. Det er variert og omfattende. Vi har ansvar for 120 VA-anlegg, forteller Janne Rønning ivrig mens hun tar oss med til «sitt» vannverk – et av Ullensvangs vannverk som hun har ansvaret for.

Ullensvang kommune har 120 VA-anlegg. Her er Janne Rønning i et av kommunens vannverk som hun har ansvaret for.

Werner Juvik

Læretida ble avløst av fast jobb i 2020.

Tar vann i krana for gitt

Kommunene møter beinhard konkurranse for å få tak i lærlinger. Store bedrifter i industrien og off shore kaster seg over de samme elevene fra kjemi- og prosessfaget som VA-sektoren i kommunen kunne trenge.

– De store arbeidsplassene er flinke til å reklamere for seg. De er synlige og velkjente. Alle kjenner til dem. Kunnskapen blant folk om VA-sektoren i kommunen og hva som gjøres der, er liten. Folk flest vet ikke hvor mange prosesser og arbeid som ligger bak reint drikkevann. De tar vann i krana for gitt, sier Rønning.

Les også: Drikkevannet lekker – du kan få gigantregningen

Tilbyr trygghet og spenning

– Vi er på utdanningsmessene og viser fram utstyr til lekkasjesøk og slikt. Prøver å vise mangfoldet og de mange spennende oppgavene i kommunen, sier hun.

Men det er ikke lett å kapre motivert ungdom.

– Det er ikke til å stikke under stol at de kan tjene mer i industrien. Selv om grunnlønna ikke er veldig forskjellig, så er mulighetene for godt betalte vakter og overtid høyere i industrien. Vi kan tilby trygghet, et supergodt arbeidsmiljø, varierte og spennende arbeidsoppgaver og god pensjon, men overfor nyutdanna ungdom så er det ikke det nødvendigvis det som vinner fram, sier hun.

Werner Juvik

For henne selv var trygghet viktig.

– Jeg har to unger og for meg er det alfa og omega å kunne komme hjem når de kommer hjem, forteller hun.

Faglig utfordrende

Janne Rønnings hverdag med vann og avløp starter gjerne med et planleggingsmøte, akkurat i dag avløst av et byggemøte om et nytt prosjekt, et høydebasseng. Deretter vedlikeholdsoppgaver.

Ullensvang kommune er etter sammenslåingen med Odda, den største i areal sør for Trondheim. Her er et ledningsnett på 146.000 meter og nesten 120 VA-anlegg å ta vare på.

– Så skjer det alltid noe uventet, noe vi må rykke ut på, forteller hun.

Nå trenger hun kollegaer.

– Jeg ønsker meg motiverte lærlinger eller de litt eldre som er ferdig med tøffe vakter og overtid i industrien.

«Næringsliv og industri er råsynlige»

Rådgiver Ingrid Holøyen Skjærbakken i Norsk Vann har troa på vann og avløp som karrierevei, men innrømmer at de har en rekrutteringsutfordring.

For Janne Rønning er muligheten til forutsigbar og barnevennlig arbeidstid en fordel.

Werner Juvik

– Her jobbes det med dataanimering, fjernstyrte biler, kjemiprosesser og teknikk. Det mangler ikke på faglige utfordringer og spennende lærlingplasser. Det er synligheten som mangler, sier hun.

Interesseorganisasjonen Norsk Vann jobber for vann- og avløpssektoren i norske kommuner. Det er en hjelpeorganisasjon for blant annet tekniske utfordringer og rekruttering.

– Hva må til for å få ingeniører og prosessteknikere til kommunene?

– Ja, hadde vi hatt svaret på det. Privat næringsliv og industri er råsynlige mens kunnskapen om kommunene er liten. Vi trenger rett og slett generell opplæring i befolkningen, sier Holøyen Skjærbakken.

Hun er selv sivilingeniør og gikk til Norsk Vann fra stilling som avdelingsleder for kommunalteknikk i Nittedal.

Mye lest: Fengsel slår alarm: – Når vi mister 15 av 30 ansatte er det dramatisk