Sykehjem i krigen: Ivanna tar vare på dem som ikke kan flykte

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Fagbladet møter ansatte på et lite offentlig drevet aldershjem i Ukraina. Her er plassene høyt ettertraktet. De fylles med dem som er for dårlig til beins til å flykte.

Ivanna Starchak er blant de mange som blir i Ukraina. Ikke til tross for, men på grunn av krigen. Pasientene trenger henne.

– Jeg blir jo emosjonelt bundet til pasientene, forklarer hun. I dagens situasjon er det ikke lenger aktuelt for henne å søke lykken i Europa.

Ni beboere per pleier

På aldershjemmet i Rava-Rus’ka i Vest-Ukraina er hun førstesykepleier. De har en bemanningsfaktor på ni pasienter per pleier. Totalt er det åtte ansatte i det lille aldershjemmet, hvorav fire er faste pleiere.

Hjemmet hadde 15 plasser for ett år siden. Så ble det økt til 20, 30 og nå 40 – nær en tredobling på et år. Likevel – Ivanna Starchak forteller at veksten har vært kontrollert.

Det er ganske trangt, men lunt og rolig mens kalde februarvinder suser rundt hushjørnet. Lyubov Kopievska og Ivanna Starchak i samtale med beboer Mariya, Mriya og Zina.

Volodymyr Karpyk

– Vi har kontroll, men utfordringen nå er flere liggende pasienter. Vi har fire liggende og fire funksjonelle pasienter per ansatt. De har forskjellige behov. Noen er paralyserte, noen er blinde, forklarer hun.

Trangt, men varmt og lunt

Vi møter Ivanna og kollegene hennes i februar, like før ettårsdagen for den russiske invasjonen av landet.

I aldershjemmet er det fin stemning. Det er varmt og lunt inne på firemannsrommene, mens kalde vintervinder hviner rundt hushjørnene.

Det eneste som forteller om krig er et 110 kilowatts dieselaggregat på parkeringsplassen. Det kan sikre strøm til aldershjemmet ved strømbrudd, som det er mange av etter gjentatte angrep på sivil infrastruktur over hele landet.

TRENGER MYE HJELP: De har vært igjennom mye, de har mistet sine og har ofte barn eller barnebarn ved fronten. De trenger mye empati, kjærlighet og ro, sier psykolog Lyubomyv Glinskiy.

Volodymyr Karpyk

Beboerne småprater og venter på lunsjen. Her minner lite om ødeleggelser, kamper og død som mange av dem har flyktet fra.

Andre har barn eller barnebarn ved fronten eller barn som har passert grensen og søkt tilflukt i andre land.

– Vi forsøker å opprettholde kontakten med pårørende og bruker ofte Skype mellom dem og barna deres i andre land. Barna deres har ofte flyktet med egne små barn som de er bekymret for, forklarer Ivanna.

Stort behov for hjelp

Psykolog Lyubomyv Glinskiy tar imot på et kombinert kontor og lager. Han forteller om frykt og bekymring blant de eldre når de ankommer. På aldershjemmet er det hans oppgave å gi dem ro.

HAR KAPASITET: Hadde vi hatt ressurser, skulle vi ha renovert denne gamle fødeavdelingen. Da kunne vi tatt imot 30 til, sier ordfører Ivan Ivanus.

Volodymyr Karpyk

– De har stort behov for hjelp. De har vært igjennom evakuering, sett krig eller tapt sine nærmeste til krigen. Mange har barn eller barnebarn som kjemper ved fronten, forteller psykologen.

– Våre beboere er rasjonelle. De følger nyhetene, forstår hva som skjer og er veldig opptatt av hvordan krigen utvikler seg. Min oppgave er å roe dem ned og sørge for at de ikke stresser eller bekymrer seg for mye. De trenger mye oppmerksomhet, spesielt i innledende faser, forteller han.

Krigen i Ukraina: Ikea-ansatte Kateryna på gråter av nordmenns små hverdagsproblemer

Som et nytt land

Aldershjemmet i Rava-Rus’ka er slitt, men ligger idyllisk til i skogen utenfor byen. Naturen rundt blir hyppig brukt til rekreasjon.

– For de eldre, spesielt de som kommer østfra, er det som å emigrere til et helt nytt land når de kommer hit. Mange har dårlige oppfatninger om vest. De snakker ikke ukrainsk, men russisk. De kommer hit med stor skepsis, forteller psykologen.

– Jeg slår over til russisk med dem, viser empati og kjærlighet. Det er det vi må. Da blir de etter hvert rolige, forteller han.

FORMIDDAG: Ivanna Starchak og Fedus Mariya med lunsj og helsesjekk.

Volodymyr Karpyk

Plasser fylles opp

Den lille byen tar imot forespørsler om plass til eldre fra pårørende fra hele landet.

– Her er det fullt, fastslår ordfører i byen, Ivan Ivanus. Listen over pårørende som søker plass til sine eldre er lang – så lang at de ikke plasserer noen på liste lenger. Plassene fylles opp like fort som en pasient faller fra, vanligvis samme dag.

– Vi må si nei til folk, forteller Ivanus, men viser oss en slitt bygning like bortenfor. Det var inntil nylig byens fødeavdeling, som ble nedlagt i fjor.

– Hadde vi kunne restaurert denne bygningen, ville vi fått plass til minst 20, kanskje 30 pasienter til, sier han.

HJELPERE: Psykolog Lyubomyv Glinskiy, førstesykepleier Ivanna Strachak og doktor Andriy Zborzhevskiy, er tre av den åtte personer store staben som tar hånd om 40 eldre mennesker.

Volodymyr Karpyk