Thip drømmer om å bli helsefagarbeider: – Mye lettere å prate med folk når man har jobb

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Den største forskjellen på å være innenfor og utenfor arbeidslivet? Økonomien, så klart. Men det er også blitt mye lettere å prate med folk, sier Thip Yenkay (24).

– Jeg har ei datter på 2 ½. Når de andre foreldrene i barnehagen spør hva jeg jobber med, er det ikke lenger flaut å svare, fortsetter hun.

Oppvask med stemning

På kjøkkenet i andre etasje på Frivolltun bo- og omsorgssenter i Grimstad er stemningen så god at måkene kakker med nebbet på vinduet og vil inn.

Rundt langbordet innenfor sitter fire godt voksne damer som for lengst er ferdig med lunsjen, men likevel foretrekker å beholde kaffekoppene.

Ved oppvaskbenken står Thip Yenkay og skyller tallerkener med rester etter pytt i panne og egg. Hun smiler bredt.

– Ja, jeg liker faktisk å vaske opp, sier hun. 

– Men aller best liker jeg å være med pasientene. Det er koselig, dessuten har de så mye spennende å fortelle. 

Tre uker inn i sin nye jobb, trives Thip Yenkay godt på Frivolltun bo- og omsorgssenter.

Erling Slyngstad-Hægeland

Da Thip fra Lillesand skulle velge linje på videregående, ble det kokk. Et halvt år før læretida var omme, sluttet hun.

– Jeg valgte kokkelinja først og fremst fordi mange av vennene mine gjorde det. Da jeg ble lærling, skjønte jeg fort at yrket ikke var noe for meg, verken arbeidsoppgavene eller arbeidstida. Kokker jobber ofte grytidlig om morgenen eller veldig sent om kvelden. 

Ufaglært drømmekandidat

Etter at Thip hoppet av skolen, jobbet hun som sesongarbeider i dyreparken i Kristiansand og tilkallingsvikar på sykehjem. Hun trivdes godt på sykehjemmet, men da hun ble mor for snart tre år siden, ble uforutsigbarheten og usikkerheten vanskelig å leve med.

Uten fullført utdanning, med blanke perioder på CV-en og en baby å ta vare på, var det vanskelig å finne noe fast. Å starte på en ny utdanning virket umulig av økonomiske årsaker. 

Så fikk Thips NAV-veileder Benedicte Larsen en telefon fra Grimstad kommune: Kjente hun en ufaglært person som kunne passe til å jobbe på et sykehjem? Kandidaten ville få 100 prosent midlertidig stilling på et sykehjem i et år, full lønn fra første dag og mulighet for fast ansettelse.

Larsen var ikke et øyeblikk i tvil om hvem hun skulle spørre.  

– Thip var perfekt. Jeg visste at hun hadde et ønske om å jobbe i helse og omsorg, men at det ikke var mulighet for fast jobb der hun var tilkallingsvikar. Jeg visste også at hun har stor arbeidskapasitet og kunne gå rett inn i jobben. 

Smutthull til fast jobb

Thip er Frivolltun bo- og omsorgssenters aller første Inn-i-jobb-medarbeider.

KS-prosjektet, som foreløpig er i gang i tre fylker og 14 kommuner rundt i landet, har som mål å få unge mennesker som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet inn i jobb.

Det er ikke like lett i offentlig og kommunal sektor, som i privat. 

– De største utfordringene for offentlig og kommunal sektor når det gjelder å inkludere arbeidstakere med utfordringer, er utlysningsplikten og kvalifiseringskravet, sier Erling Frydenlund, som er prosjektleder for Inn i jobb i Grimstad kommune.

Offentlig og kommunal sektor er forpliktet etter loven til å lyse ut alle ledige stillinger, og til å velge den best kvalifiserte søkeren. 

– Det er fint og riktig, men det gjør også at søkere uten fullført utdanning eller med andre utfordringer taper i ordinære konkurranser om jobb, sier Frydenlund.

– Og sånn som situasjonen er nå, har vi ikke råd til at unge folk blir ekskludert fra arbeidsmarkedet. Vi må ha alle mann på dekk, fortsetter han.

Vinn-vinn: Prosjektleder Erling Frydenlund i Grimstad kommune er svært fornøyd med å ha funnet en måte å hjelpe unge mennesker som har stått utenfor arbeidslivet, samtidig som kommunen får dekket sitt behov for kompetanse og arbeidskraft.

Erling Slyngstad-Hægeland

Prosjektlederen har jobbet mye med å finne ut hvordan kommunen, innenfor lovens rammer, kan hjelpe unge som sliter på arbeidsmarkedet og samtidig dekke kommunens behov for arbeidskraft.

– Vår løsning er først å spørre de ulike sektorene i kommunen hvilke behov de har. Deretter går vi til Nav og attføringsbedriftene og spør om de har kandidater som de tror kan gjøre en god jobb, selv om de kanskje ikke har formell kompetanse. Det viktige er rett person til rett jobb. Vi skal ikke være motivert på ungdommens vegne, det må ungdommen selv være. Da kan vi gi dem en midlertidig jobb hvor de trenes opp og blir så kvalifisert at de er den beste søkeren når stillingen utlyses, sier Frydenlund.

Han legger til at den som sier ja til en Inn i jobb-stilling nærmest er garantert fast jobb etter en viss periode, hvis vedkommende selv ønsker det og gjennomfører en tilfredsstillende opplæring. 

– Den aller første kandidaten vår jobbet i Vann og avløp. Etter prosjektperioden fikk han tilbud om lærlingplass i kommunen, men takket i stedet ja til full fast jobb i privat sektor. Jobbtilbudet kom som en konsekvens av opplæringen og referansene fra Vann og avløp i kommunen, forteller Frydenlund.

Thip Yenkay er Grimstad kommunes tredje Inn i jobb-kandidat. Kommunen har som mål å få fem ungdommer inn i prosjektet innen utgangen av 2023.

Viktig stillingstittel

– Oi, den døråpningen var trang, jeg tror vi må rygge litt og så smyge oss gjennom.

Thip og helsefagarbeider Irene har fått i oppdrag å flytte ei seng fra et rom til et annet. Det er lettere sagt enn gjort og krever både rygging og lirking, men så – endelig – er de på vei nedover korridoren med senga mellom seg, muntert sekundert av pasienter og kolleger. 

Korttidsavdelingen på Frivolltun har 28 plasser og tar blant annet imot pasienter som er ferdig behandlet på sykehuset, men trenger et kortere opphold for å komme seg, før de reiser hjem til seg selv.

Den har også avlastningsplasser og palliative plasser. Det betyr mange inn- og utskrivninger og stadig nye rom som skal ryddes og klargjøres. 

Erling Slyngstad-Hægeland

På navneskiltet til Thip står det «assistent». Det stemmer egentlig ikke. 

– Vi må finne en god stillingstittel som er riktig og som hun kan være stolt av. Verken assistent eller pleiemedhjelper blir riktig, for hun skal ikke være en del av pasientpleien. Foreløpig er det kanskje mest riktig å si at hun er prøvekanin, sier avdelingsleder Wenche Steinsland, som er Thips nærmeste sjef.

Under utforming

I likhet med Thip selv og NAV-veileder Larsen, var heller ikke avdelingsleder Steinsland sein med å slå til, da hun i vinter fikk høre om Inn i jobb-prosjektet. 

– For å kunne møte framtidas bemanningsutfordringer var vi i gang med et oppgavedelingsprosjekt. Det prosjektet synliggjorde at vår avdeling har nødvendige og viktige oppgaver som ikke krever helsefagutdanning. Med Thip på laget kan vi fordele arbeidsoppgavene bedre, og sørge for at pasientene får mer helseretta hjelp, sier Steinsland.

Hun bruker morgenstellet som eksempel:

– Sykepleier eller helsefagarbeider kan konsentrere seg om de helsefaglige oppgavene. Når de er ferdige, kan «Inn i jobb»- medarbeideren re senga, ta ut søpla og rydde vekk brukte glass, sier Steinsland. 

– Det er viktig for helsa å ha det ryddig og pent rundt seg, men det trenger ikke å være en helsefagarbeider som skifter på senga hvis pasienten har vært uheldig i løpet av natta, påpeker hun.

På en korttidsavdeling er det stadig pasienter som skrives ut og nye som skrives inn. Alle nye pasienter skal komme til et rent rom og ei seng med rent sengetøy.

Erling Slyngstad-Hægeland

Så langt har Thips arbeidsoppgaver vært blant annet matlaging, vaffelsteiking, dekking av bord, oppvask og rydding av rom.

Flere mulige arbeidsoppgaver er under kartlegging. Både innholdet i jobben, organisering av arbeidsoppgaver og stillingsbetegnelsen til Thip er under utforming, og en prosess som Thip og Steinsland samarbeider om. 

– Det er gøy å få være med å forme sin egen jobb, sier Thip, som allerede har sagt fra til sjefen om at hun gjerne snakker mer med pasientene: 

– Det er jo noe sykepleierne og helsefagarbeiderne sjelden har tid til, så pasientene blir veldig glade. Noen av dem takker meg.

Erling Slyngstad-Hægeland

Drømmejobb

Klokka er halv fire. Thip har skiftet fra blå uniformsskjorte til sommerkjole.

I hånda har hun dagens siste arbeidsoppgave, en søppelsekk. Når hun er kvitt den, kan hun sette seg i bilen og kjøre til barnehagen for å hente datteren. 

– Arbeidstida her gjør at jeg kan være mer sammen med datteren min. Hvis jeg skulle jobbet som kokk, hadde vi ikke hatt like mye tid sammen, sier Thip.

Som røper at den nye jobben allerede har skapt noen drømmer om framtida:

– Da jeg tok praksisprøven i vinter, oppdaget jeg hvor godt jeg liker å være med de gamle. Drømmejobben er å bli helsefagarbeider.