JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fellesforbundet feirer 25 år

Denne uka markeres Fellesforbundets 25-årsjubileum rundt om i landet. Forhistorien startet mer enn hundre år tidligere, i 1885.

Saken oppsummert

randi@lomedia.no

Fellesforbundets fødselsdag, frigjøringsdagen 8. mai 1988, frigjorde faglige krefter. Noen år før hadde sterke forbundsledere hadde funnet tonen og dannet Samarbeidsrådet, med Jern- og Metalls markante leder Lars Skytøen i spissen. De andre var Odd Isaksen fra Bygning, Finn Nilsen fra Bekledning, Rolf Hauge fra Papir. I 1986 kom også Skog og Land med i prosessen, med Svein Morgenlien i spissen. Torstein Lund avløste ham som formann året etter.

Hver for seg hadde forbundene fallende medlemstall. Ikke minst var klesindustrien i Norge hardt rammet av utflagging og globalisering. De ønsket å danne et slagkraftig forbund, sette dagsorden i samfunnet.

Å slå sammen fem helt ulike forbund var samtidig et ledd i å modernisere fagbevegelsen. Stifterne ville forlate den gamle måte å organisere på, etter bransje og fag. Nå skulle industrifag, håndverksfag, landbruk og skogbruk under én hatt. Det viktigste var å samle slagkraften.

Allerede ti år tidligere begynte forberedelsene med å erstatte forbundsbladene med et felles fagblad, Magasinet for fagorganiserte. Det nye bladet så dagens lys i 1986 og skulle fungere som «bevis» for at det var mulig å forene krefter på tvers av gamle bransjeskiller.

På stiftelsesdagen åpnet Skytøen for at flere i LO-familien kunne slutte seg til. Det skjedde først i 2006, med Norsk Grafisk Forbund. Hotell og Restaurant sluttet seg til i juni 2007.

Forbundets røtter

For å finne røttene til det 25 år unge forbundet må vi mer enn hundre år tilbake i historien. Til den gang da kravet om 8-timers arbeidsdag var den viktigste kampsaken.

Typografene var først ute med å danne fagforbund, i 1885. Skotøyarbeiderne organiserte seg i 1890, og jern- og metallarbeiderne året etter. Og så kom bekledningsarbeiderne i 1892.

Nedenfor ser du stiftelsesåret til alle de forbundene som til sammen utgjør dagens fellesskap. Flertallet av de tidligere forbundene er sammenslutninger av særforbund innen sine bransjer.

Norsk Bekledningsarbeiderforbund:

Norsk Skotøyarbeiderforbund ble stiftet i 1890. Norsk Bekledningsarbeiderforbund ble stiftet i 1892. Norsk Tekstilarbeiderforbund ble stiftet i 1924. Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund ble stiftet i 1908.

Arbeiderne innen skoproduksjon, klesindustri og tekstil samlet seg under paraplyen til Bekledningsarbeiderforbundet fra 1969. I 1973 sluttet skinnarbeiderne seg til dette forbundet.

Bekledning var på sin topp i 1960, med 43.000 medlemmer. I 1988 var tallet nede i 12.000.

BEKLEDNING: Broderisystuen ved Ajak Konfektionsfabrik, Kristiania 1915. (Foto: Arbark)

Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund:

Bygningsarbeiderforbundet ble stiftet i 1923. Norsk Høvleriarbeiderforbund ble stiftet i 1911.

Norsk Stenindustriarbeiderforbund ble stiftet 1896. Murerforbundet ble stiftet i 1900.

I 1949 gikk bygningsarbeiderne og høvleriarbeiderne sammen. I 1961 sluttet steinarbeiderne seg til, og i 1976 murerne. Bygning hadde 63.000 medlemmer i 1988.

BYGNING: Bygningssnekkernes Forening i Oslo startet sin egen produksjonsbedrift i 1939. Fagbygg var en av de største avtakerne. (Foto: Arbark)

Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund:

Forbundet ble stiftet i 1891. Norsk Støperiarbeiderforbund ble stiftet i 1898. Norsk Gullsmedarbeiderforbund ble stiftet i 1909.

Støperiarbeiderne gikk inn i Jern- og Metall i 1960, gullsmedarbeiderne sluttet seg til i 1985. Jern og Metall var på topp i 1981, med 106.000 medlemmer. I 1988 var tallet 99.000.

METALL: Fjelds Vognsmed- og Hovslagerværksted 1898. (Foto: Arbark)

Norsk Papirindustriarbeiderforbund:

Forbundet ble stiftet i 1913. Papir var på topp i 1958, med snaut 20.000 medlemmer. I 1988 var tallet falt til 12.700.

PAPIR: Greåker Cellulosefabrik omkring 1920. (Foto: Østfold Fylkes Billedarkiv)

Norsk Skog- og Landarbeiderforbund:

Forbundet ble stiftet i 1927. Skog og Land var på topp i 1938, med 32.000 medlemmer. I 1988 var tallet bare 7.400.

SKOGBRUK: Skogsarbeiderkone på Finnskogen med niste til mann og sønner. (Foto: Gruetunet Museum)

Norsk Grafisk Forbund:

Norsk Bokbinder- og Kartonasjearbeiderforbund ble stiftet i 1898. Norsk Typografforbund ble stiftet i 1885. Norsk Litograf- og Kjemigrafforbund ble stiftet i 1901.

Disse tre forbundene gikk sammen i Norsk Grafisk Forbund fra 1967. Grafisk hadde med seg 12.000 medlemmer inn i Fellesforbundet fra januar 2006.

GRAFISK: Maskinsetteriet hos Marius Stamnes Bok- og Aksidenstrykkeri 1940. (Foto fra bedriftens jubileumsskrift)

Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund:

Forbundet ble stiftet i 1931. Hotell og Restaurant hadde med seg 10.700 medlemmer inn i Fellesforbundet fra juni 2007.

KOKKER: Koldjomfruene Berthe Skaar og Valborg Waaler hadde i 1970 ei årslønn på 21.000 kroner etter 40 års tjeneste på kjøkkenet. (Foto fra H. Berntsens bok Alle rettigheter

Warning