Advarer om pengebruk blant ungdom

Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Jeg kunne kjøpt en bil! utbrøt 16-år gamle «Daniel» da det gikk opp for ham hvor mye penger han har brukt i dataspill.

Første gang han kjøpte utstyr til en karakter i spillet Fortnite var han åtte år og fikk penger av faren.

Siden har han brukt ukelønn, bursdagspenger og sparepenger til å kjøpe skins og lootbokser.

Han er med i ungdomsmiljøet ved Stikkontakten Gamingsenter i Oslo.

I høst intervjuet Medietilsynet flere av ungdommene i alderen 14 til 16 år om bruk av penger i dataspill og sjekket verdi på spill-kontoene deres.

En rapport om dette skal lanseres på Dataspillkonferansen i oktober.

I forbindelse med intervjuet med «Daniel», fant de ut at han har brukt minst 120.00 kroner gjennom årenes løp på effekter i spill.

– Jeg ante ikke at det var så mye. Jeg ble litt sjokka, sier 16-åringen.

Fontene velger å omtale ham anonymt fordi han ikke er myndig.

– Gull at han forteller

Barnevernspedagog Erlend Tønnesen som jobber på Stikkontakten er overrasket over hvor store beløp ungdommene bruker.

– Jeg vet at ungdom bruker penger i dataspill, men ikke at det var så høye beløp, sier han.

Dette ble klart for ham etter Medietilsynets intervjuer med ungdommene.

Det ble avdekket at en annen ungdom i samme gruppe som «Daniel» har en spillkonto som verdt 60.000 kroner.

«Daniel» er den av ungdommene på Stikkontakten som har høyest verdi på sin spill-konto.

– Det kan være små summer i begynnelsen, men så blir det til høye beløp over tid uten at de reflekterer nok over det, sier Tønnesen.

Nå tror Tønnesen at summene som 16-åringen har brukt, er med på å «vekke dem».

– Det er gull verdt at Daniel tør å snakke om eget forbruk, både med oss voksne og de andre ungdommene, sier Tønnesen.

Selv er han opptatt av hvordan man best tar ungdommenes gaming på alvor.

– Vi voksne burde ha fanget opp pengebruken bedre. Nå må vi lære av våre feil. Vi må våkne.

Han tror ikke løsningen kun er å innføre regulatoriske tiltak i dataspill. Det viktigste, mener han, er å hjelpe ungdommene til å forstå mekanismene i spill.

Les også: Kriminelle er bare et tastetrykk unna

– Manipulerer unge hjerner

Nå snakker han mye med ungdommene på Stikkontakten om hvordan spillene er designet for å manipulere dem til å bruke penger.

– Mange foreldre kan ikke nok om dette, og heller ikke sosialarbeidere, mener Tønnesen.

– Hva mener du selv om pengebruk i dataspill?

– Faglig sett er jeg imot, men jeg har jo selv kjøpt ting. Jeg vet hva det betyr, så jeg vil ikke fordømme det helt, sier han.

Han forstår ungdommenes ønske om å kjøpe ting i spill, fordi det er en fritidsinteresse de bruker svært mye tid på.

– Spillingen betyr mye for dem. Men vi må hjelpe dem til å få kontroll og oversikt, og gjøre dem bevisste i valgene de tar, sier Tønnesen.

– Hvordan legger du opp disse samtalene?

– Jeg unngår å være bastant, men er opptatt av å opplyse om manipulerende spill-design. Når ungdommene snakker sammen, hører jeg at noe av det jeg har sagt har sunket inn, sier han.

Tar mer luft

«Daniel» sier at han har likt samtalene med barnevernspedagogen.

Nå legger han merke til lyder og ting i spill som skal få ham til å bruke enda mer penger.

Når han logger seg inn er det akkurat som om det lyser en stor plakat mot ham: Bruk penger! forteller han.

– Det er så mange tilbud, sånn kjapp deg å kjøpe! Og lydene er som å være på et kasino, pling! Jeg liker den lyden, og det er hjul som spinner og en spak man skal dra i, og plutselig står det Jackpot. Det er lett å bli fristet, forteller «Daniel».

– Hva gjør du da?

– Pauser fra spillet. Jeg går ut og får meg litt luft.

16-åringen har begynt å legge merke til lyder og ting i spill som skal få ham til å bruke penger. 

Simen Aker Grimsrud

Dypt takknemlig

Mor til «Daniel» sier til Fontene at hun er dypt takknemlig for det miljøet som barnevernspedagogen ved Stikkontakten har skapt.

Hun mener sønnen har vokst mentalt av å være på gamingsenteret.

– Dette stedet betyr alt for sønnen min. Og det er helt avgjørende at det jobber en dyktig sosialarbeider ved senteret, sier hun.

Hun beskriver en gutt som satt hjemme alene på rommet og gamet. De hadde flyttet til Oslo, og hun var på leit etter et miljø for ham.

– Jeg googlet ulike fritidsaktiviteter og fant Stikkontakten. Jeg er så utrolig takknemlig for at det finnes et slikt trygt sted spesifikt for gamere, sier hun.

«Daniel» sier at moren maste på at han skulle gå dit og at han til slutt tok med seg en kompis. Han valgte å komme tilbake.

– Det var chill stemning. Det var bare å sette seg ved en PC, møte folk som driver med det samme og prate, sier 16-åringen.

En støtte for foreldre

Mor opplever at gamingsenteret og barnevernspedagog Tønnesen har vært en betydelig støtte for henne som mor.

Hun har villet ha veiledning.

Hun påpeker at det kan være vanskelig å sette grenser for ungdom som spiller mye.

– Jeg har alltid vært en god mor, men jeg er blitt smartere og mer bevisst, sier hun.

Hun understreker at Stikkontakten er mye mer enn et gamingsenter hvor ungdom møtes for å spille.

– Her gjøres det virkelig sosialt arbeid både overfor ungdom og foreldre! Jeg er blitt mye mer engasjert i det sønnen min driver med. Og jeg er glad for at vi fant ut av dette med pengene, sier hun.

Målgruppa

Stikkontakten holder åpent fem kvelder i uka og er et tilbud spesielt til ungdom som ikke finner seg til rette i andre fritidstilbud.

– Jeg vil rekruttere unge som isolerer seg hjemme på rommet og tilby dem et sosialt nerdemiljø, sier Tønnesen.

Han mener mange sosialarbeidere ikke kan nok om dataspill og hvordan det foregår. Han er fast bestemt på at det er behov for mer kunnskap.

– Hvis voksne ikke har rørt Fortnite, så er det vanskelig å vite hvorfor spillet kan bety så mye for noen og hvordan det manipulerer unge hjerner. Sosialarbeidere som ikke gamer vil slite med å avdekke dette. Kunnskap om gaming må inn i utdanningen, sier Tønnesen.

Stikkontakten har et samarbeid med OsloMet og Gamingkontakten. Det går ut på at studenter kommer til fritidsklubben for å game med ungdom og lære seg hvordan de sosialfaglig kan bruke gaming.

– Dette må vi ha mye mer av. Vi trenger en digital reform.

Han mener en fritidsklubb med gaming bør ha sosialarbeidere med kompetanse på gaming.

– Vi må legge til rette for at ungdom skal kunne få sunne spillvaner og et sosialt miljø.

Redd for å spille for mye

Blant annet har han snakket med ungdommene om hva annet de kan bruke pengene på: De kan spare i fond og til førerkort.

«Daniel» sier at han har bestemt seg for å bruke mindre penger i dataspill.

– Er du redd for å bli spilleavhengig?

– Nei, men jeg er redd for er å ende opp med å bruke for mye tid inne på rommet mitt.

– Er det noe annet du heller kan tenke deg å bruke penger på?

– Ja altså, når jeg gamer hjemme, så sitter jeg på en kjøkkenstol, så en kul gamingstol hadde ikke vært dumt.