Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

På torsdag kommer Stensløkka ressurssenter i Oslo til å bli lagt ned, hvis Velferdsetaten og byråden får det som de vil.

– Dette er et viktig tilbud for veldig mange. At det er medisinfritt bidrar til et mangfold i det kommunale tjenestetilbudet, sier miljøterapeut Victoria Torkildsen på Stensløkka.

Hun kaller en nedleggelse et sjansespill med menneskers liv.

Stensløkka får støtte av generalsekretær Inger Lise Hansen i Actis, som representerer 37 organisasjoner.

– Her får Oslo til noe som er bra, som vi vet at andre kommuner sliter med å få til. Da syns jeg det er trist at Stensløkka skal bli lagt ned, sier Hansen.

Eneste medisinfrie tilbudet

Stensløkka er den eneste medisinfrie rusinstitusjonen kommunen har, og den har lange tradisjoner: På Stensløkka har folk fått hjelp siden 1969.

Oslo kommune har tre ressurssentre, som de selv definerer som rusfrie rehabiliteringssenter.

Men Stensløkka, skiller seg klart ut fra de andre to:

På Stensløkka må beboerne ikke bare være rusfri. Der stiller de også krav om å være medisinfri. Det betyr at beboerne på denne institusjonen ikke er på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller bruker vanedannende legemidler (A- eller B-preparater).

– De som søker seg til Stensløkka, vil ha rammer som beskytter dem mot inntak av alle former for rus, også vanedannende medisiner fra legen, sier Victoria Torkildsen.

Bakgrunn: På Stensløkka tetter de gapet mellom behandling og et rusfritt liv

Mulig sluttstrek for Stensløkka

Usman Mushtaq (Ap) er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester. Det er han som foreslår å legge ned Stensløkka ressurssenter.

Nedleggelsen er en del av handlingsplanen for Oslo kommunes rusinstitusjoner fram til 2025. Denne planen skal politikerne i byrådet i Oslo ta stilling til torsdag 12. oktober.

Byråd Usman Mushtaq har ikke vært tilgjengelig for kommentar. Velferdsetaten henviser til Anders Dalsaune Jansen, direktør i avdelingen for rustjenester og habilitering. Han er også barnevernspedagog og medlem i FO (Fellesorganisasjonen).

– Bydelene i Oslo har over lengre tid etterspurt færre og færre rusfrie institusjonsplasser, sier Jansen. Det er også dette som er lagt til grunn i handlingsplanen.

Men det stemmer ikke med virkeligheten, ifølge Victoria Torkildsen.

– Stensløkka er den institusjonen som har hatt høyest beleggstall, sier hun og viser til tall som også FriFagbevegelse har sett.

Handlingsplanen som Velferdsetaten har lagt til grunn, slår sammen beleggstallene for alle de tre ressurssentrene, selv om både beleggstall og tilbudet på Stensløkka skiller seg ut fra de andre to.

Oslo kommune vil dreie institusjonstilbudet slik at det i større grad er i tråd med behovet, sier avdelingsdirektør Anders Dalsaune Jansen i Velferdsetaten.

Oslo kommune

Etterspørselen etter plasser speiler ikke nødvendigvis det reelle behovet søkerne har, forklarer Torkildsen. Hun opplever det problematisk at ulike grupper av rusavhengige sitt behov settes opp mot hverandre.

Torkildsen er også kritisk til at ved beregning av beleggsprosent, har Velferdsetaten ikke tatt høyde for pandemi, eller at bydelsbetalingen for slike institusjonsplasser har økt kraftig.

Hun mener handlingsplanen inneholder flere feilaktige opplysninger og forenklinger. 

– Stensløkka er et etterspurt tilbud av både brukere, behandlingssteder og bydeler, fordi de ser det fungerer. Folk kommer seg videre til gode, meningsfylte liv, og ut av institusjonssystemet, sier Torkildsen.

Velferdsetaten: – Stensløkka lite egnet

Avdelingsdirektør Anders Dalsaune Jansen vedgår at Stensløkka har hatt høyt belegg de siste årene.

– Men til gjengjeld har de få plasser, kun 17. De to andre har hatt flere beboere inne, for de har en mye høyere kapasitet. Så det er en vanskelig prosent-sammenligning, sier han.

Stensløkka har ifølge avdelingsdirektør Jansen «relativt få plasser og en gammel og lite egnet bygningsmasse». Institusjonen har ifølge Oslobygg et etterslep på vedlikehold på nærmere 50 millioner kroner, opplyser Jansen.

Torkildsen på Stensløkka forteller at Oslobygg, som eier eiendommen, er i gang med omfattende oppgraderingen av byggene og stiller spørsmål ved om Velferdsetatens tall har tatt hensyn til nåværende og planlagte oppgraderinger.

Avdelingsdirektør Anders Dalsaune Jansen i Velferdsetaten vedgår at tallet 50 millioner nå ikke stemmer.

– Hvis Oslobygg skulle gjort anslaget i dag, ville behovet for vedlikehold vært mindre enn da dette ble skrevet i handlingsplanen. Men det betyr likevel at betydelige investeringer og oppgraderinger må gjøres for å drive etter dagens byggetekniske standarder, sier han.

Velferdsetaten: Vil dreie tilbudet

Oslo har ifølge Velferdsetaten stort behov for flere døgnbemannede institusjonstilbud med helse- og omsorgstjenester til personer med sammensatte, alvorlige og langvarige rusproblemer. De fleste av disse har også svært dårlig psykisk og somatisk helse.

I handlingsplanen mener Velferdsetaten at de følger opp føringen i russtrategien fra 2018 om å gå fra et institusjonsbasert rusfelt til boligtilbud i egen bydel med desentraliserte tjenester.

– For Oslo kommune er det viktig å dreie institusjonstilbudet slik at det i større grad er i tråd med behovet, sier Jansen.

Men Oslo trenger differensierte tilbud for ulike mennesker med ulike behov, kontrer Victoria Torkildsen på Stensløkka. 

– Vi ser også en tendens til at flere som for raskt blir plassert i egen bolig i bydel etter en tid kommer tilbake til Velferdsetatens ulike tilbud, fordi de ikke har klart overgangen og er tilbake i rus. Dette går på livet løs, fordi systemet haster folk over til bydel, sier hun.

Senest i går pratet en kollega av Torkildsen med en ansatt i en bydel som fortalte at tett oppfølging fra bydel for personer i egen bolig, ofte handler om ett møte i uka.

– Dette er overhodet ikke nok for en person som opplever ensomhet, russug og psykiske plager, samtidig som han eller hun skal bygge opp et nytt liv. Det er så mye som ser fint ut på papiret, men som ikke stemmer med virkeligheten for den enkelte, sier Torkildsen.

Får støtte fra Actis

Victoria Torkildsen får støtte fra Inger Lise Hansen, generalsekretær i rusfeltets samarbeidsorgan Actis.

– Mennesker som har vært igjennom rusbehandling har ulike behov, men alle har behov for ettervern på en eller annen måte. Stensløkka er et døgntilbud som for noen er svært viktig for å kunne forbli rusfrie. De kan også få poliklinisk oppfølging etter oppholdet. Det er viktig å ta vare på slike tilbud.

Inger Lise Hansen i Actis protesterer på at Stensløkka ressurssenter kan bli lagt ned på torsdag 12. oktober.

Actis.no

Hansen mener det er en tendens til å tenke at det er best med polikliniske dagtilbud og at man vil ha bort døgnbehandling fordi det er for kostbart.

– I tillegg så framstår Stensløkka som et tilbud som er ganske populært.

De tre ressurssentrene Vestli, Haugenstua og Stensløkka har likt mandat, understreker avdelingsdirektør Jansen i Velferdsetaten.

– De skal drive et rusfritt tilbud. At beboere bruker foreskrevne legemidler, betyr ikke at de ruser seg. Det premisset kan jeg ikke gå med på, sier han.

At Stensløkka driver et såkalt medikamentfritt tilbud, betyr ifølge Jansen at «de ekskluderer pasienter og brukere fra å få et tilbud der».

Velferdsetaten må i neste omgang lage et medikamentfritt tilbud innenfor de institusjonene kommunen har, forsikrer Jansen.

– Et medikamentfritt tilbud knytter seg ikke til en spesifikk adresse, det kan vi tilby andre steder og lage videre opplegg for.

Inger Lise Hansen er kritisk til at beboere kan få et individuelt medisinfritt behandlingsopplegg ved de andre rehabilitetssentrene.

– De som har vært igjennom rusbehandling, og som har opplevd at andre rundt dem har fått medisiner eller er på LAR, vet at det er vanskelig å være den som ikke får LAR eller foreskrevne legemidler.

– Erfarne og flinke ansatte

De ansatte på Stensløkka utgjør 13 årsverk.

På spørsmål om hva som nå skjer med de ansatte, svarer avdelingsdirektør Anders Dalsaune Jansen dette:

– Det er behov for dem andre steder. De er erfarne og flinke fagpersoner, det er det ingen tvil om.

– Noen av de ansatte vi har snakket med, har tro på medisinfri behandling og vil gjerne jobbe med det?

– Jeg kan ikke garantere at de vil få tilbud om det.