Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– De tre første månedene med traumebehandling var et helvete. Det er tøft, men det fungerer.

Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år før han kom til Molde behandlingssenter.

Det var først da han kom hit, at han forstod at oppveksten kan ha vært årsaken til at han begynte å ruse seg for mange år siden.

Nå har han vært rusfri i nesten to år og fått hjelp til å legge en vanskelig barndom bak seg.

– Jeg følte jeg fikk en ny sjanse da jeg kom hit, sier han.

Nå er mannen tilbake for en kort periode på noe som heter brukerstyrt seng.

Det kan en pasient be om når livet føles vanskelig. 60-åringen føler på en trygghet ved å være noen dager tilbake. Han opplever også at han kan inspirere de andre pasientene. Vise at det er mulig å leve et godt liv uten rus.

Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.

Hanna Skotheim

Trenger flere folk

Det er tre år siden Molde behandlingssenter begynte med traumebehandling. De bruker en metode som heter narrativ eksponeringsterapi, på kort kalt NET.

Da forteller pasienten om livshistorien sin til en terapeut, om både de gode og traumatiske erfaringene. Metoden brukes sammen med DTB som er dialektisk atferdsterapi. Terapien skal hjelpe pasienter med å håndtere egne følelser.

I tillegg til NET og DBT, tilbyr Molde behandlingssenter noe som kalles HINT. Det betyr høyintensitetstrening og utgjør for mange en god økt etter at de har gått til samtalebehandling. Her instruerer fysioterapeut Bjørn Erik Opaas en av pasientene.

Hanna Skotheim

Hun synes treningen hjelper mentalt og er stolt av den fysiske fremgangen hun har hatt på de fire månedene hun har vært innlagt på Molde behandlingssenter. Mens flere av pasientene har tatt hardere stoffer, har denne pasienten drukket alkohol, men det ble ofte for mye av det. Hun følte på mye ensomhet og fant trøsten i vinen.

Hanna Skotheim

Det er gjort forskning på behandlingen og resultatene ser lovende ut.

Fra 2012 til 2014 var det 37,2 prosent som ble rusfrie et år etter behandling. Fra 2021 til 2023 var det 63,9 prosent som ble rusfrie.

Det er en økning på 72 prosent. Tallene er foreløpige, men de kan gi en indikasjon, sa de som har ledet et forskningsprosjekt ved behandlingssenteret til Romsdals Budstikke tidligere i november.

Likevel står behandlingen i fare. Årsaken er at Helse Møre og Romsdal har store økonomiske utfordringer.

Det går utover både Ålesund behandlingssenter og Molde behandlingssenter. Begge tilhører avdeling TSB Helse Møre og Romsdal HF.

Helt konkret kan det bety at færre ansatte må gjøre mer.

Først ble de forespeilet at de måtte kutte fire ansatte.

Nå er det mye som indikerer at de går fri, men de mister likevel tre langtidsvikariater. Samtidig øker belastningen på antall pasienter som trenger traumebehandling.

Da de startet med NET og DBT i 2021, antok de at rundt halvparten ville trenge denne behandlingen. I stedet har 90 prosent hatt behov for den, ifølge Randulf Tverfjell.

Han er FOs tillitsvalgt ved Molde behandlingssenter og har engasjert seg mye etter at det ble kjent at arbeidsplassen hans gjennom 36 år står i fare for å måtte kutte.

– Det vi egentlig hadde trengt er flere folk. Summen av forsvarlighet går ned uavhengig av om vi får beholde faste ansatte.

Hanna Skotheim

Både ansatte, pårørende og pasienter har snakket mye om potensielle kutt ved behandlingssenteret. Her sitter Randulf Tverfjell sammen med en gjeng kolleger.

Hanna Skotheim

Frykter sykmeldinger

Som en følge av kuttene må en av familieterapeutene gå i turnus. Det betyr at hun ikke kan være NET-terapeut lenger, ettersom den behandlinga skjer på dagtid og hun vil jobbe mest kveld og helg. I tillegg har hun redusert stilling fra før av.

De to senvaktene vil også være mer utsatt. Med fem til seks pasienter i traumebehandling til enhver tid, går det gjerne én ansatt med til å følge dem opp. Det betyr at den andre senvakta må ha ansvar for de ti andre. Tidligere har behandlingssenteret leid inn en ekstra hvis det har vært behov for det, men det vil ikke være mulig nå.

Tverfjell er redd kuttene vil gjøre at flere ansatte blir sykmeldt fremover.

– Folka her er så glad i å jobbe med pasientene fordi vi ser at det fungerer. Vi strekker oss derfor langt, men strikken kan bare strekkes så langt, sier sosionomen og legger til:

– Tenk hvis vi hadde kreftbehandling på anbud? Vi driver med reparasjon av liv. Dette er mennesker som har fått de dårligste kortene på hånda. Når skal Helseforetakene forstå det?

– Dette her viser DTB (Dialektisk atferdsterapi) i praksis, sier Randulf Tverfjell fra der han sitter og observerer to pasienter som spiller bordtennis. Han sikter til hvordan de reagerer hvis en av dem taper, men han sikter også til det med et smil.

Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Utsatt gruppe

Avdeling Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) må spare tolv millioner. Og de pengene må tas fra et sted, understreker Tverfjell og sikter til at selv om det ser ut til at Molde behandlingssenter har gått fri, så kan det ramme andre steder i avdelingen, som blant annet Ålesund behandlingssenter.

– Hvis Ålesund behandlingssenter må kutte, så er jo det også våre kollegaer det går utover. Om det kuttes her eller der, så reduseres det uansett i behandlingen til en utsatt gruppe, sier sosionomen.

– Det er ikke tilfeldig at jeg drakk fra akkurat denne koppen i dag, sier Randulf Tverfjell til Fontene-journalisten.

Hanna Skotheim

Som ved mange andre rusinstitusjoner, har behandlingstiden blitt kortere også ved Molde behandlingssenter.

– Vi skal gi samme faglig innhold med samme antall ansatte. I tillegg har pasientene gjerne større behov for hjelp, men liggetiden er kortere.

Tverfjell mener innføringen av Helseplattformen er skyld i at de må kutte. Innføringa av journalsystemet har ført til at Helse Møre og Romsdal har gått på en økonomisk smell, skriver NRK i juni. Til sammen må Helse Møre og Romsdal spare minst 200 millioner kroner i budsjettet for neste år.

Kari Remø Nesseth er avdelingssjef for TSB og leder Klinikk for psykisk helse og rus. De er blant flere klinikker i helseforetaket som må redusere kostnadene sine og har prioritert å skjerme pasienttilbudet til de aller sykeste pasientene. Det er en prioritering som får konsekvenser og som de helst skulle unngått, skriver Nesseth i en e-post til Fontene.

Hun går ikke nærmere inn på akkurat hvor mye som skal kuttes her og der, men understreker at det foreligger noen forslag om kutt. Noe mer enn det vil hun ikke si før det er endelig besluttet hva som skal skje. Det er foreløpig ikke satt en dato for når dette blir, informerer avdelingssjefen.

«Vi har stor forståelse for at slike prosesser vekker uro, men understreker at vi skal jobbe for å gi et fortsatt godt tilbud til ruspasienter som trenger behandling ved en av våre institusjoner», skriver Nesseth.

Har troa

På Molde behandlingssenter går dagen sin gang til tross for de dårlige nyhetene som både ansatte, pasienter og pårørende har fått den siste tiden. Mange tidligere rusmisbrukere har stått fram i lokalavisa og fortalt hvor viktig behandlinga var for dem. Da nyheten kom om at de må spare, opprettet to tidligere pasienter en egen Facebook-gruppe. Fra dag én er det mange med et forhold til behandlingssenteret som har lagt igjen en kommentar hvor de både deler sin støtte, men også fortvilelse.

Rundt omkring på Molde behandlingssenter henger det tidligere avisutklipp, motivasjonsord og dikt som pasientene har skrevet.

Hanna Skotheim

I vinterhagen på behandlingssenteret sitter en 29 år gammel dame. Rundt henne er flere av pasientene i gang med å dekke på til lunsjbordet, mens hun sitter nokså uanfektet med beina i stolen foran henne.

29-åringen har vært gjennom en del annen behandling før, men ingenting har fungert. Nå har hun derimot mer troa, etter tre måneder her i Molde.

– Jeg tror virkelig traumebehandlingen her vil fungere. Her tar vi tak i årsaken til at jeg ruser meg, sier hun og ser bort på Randulf Tverfjell.

Det er han som er NET-behandleren hennes. Hun synes det var ekkelt å snakke om ting i starten, men da hun merket at han ikke endret seg uansett hva hun sa, har det gått seg mer til.

29-åringen sitter ofte med beina oppi stolen når hun går til behandling hos sosionom Randulf Tverfjell.

Hanna Skotheim

Før nå har ikke 29-åringen våget å sette seg mål for framtida. Hun har egentlig ikke sett at hun har hatt en fremtid. Det har endret seg litt nå. Da hun var hjemme hos barna i helga, var hun roligere.

– Jeg kan fortsatt bli stressa, men målet er at det er jeg som skal bære dem og ikke de som skal bære meg.

Fellesskapet

Idet klokka blir 12, møtes alle pasientene i en ring. Der delegeres det bordansvar. De skal fylle på pålegg hvis noe blir tomt og fikse mat til dem som eventuelt er syke og inne på rommene sine. Deretter er det lunsj i 20 minutter. Matroen avbrytes raskt når han som er ansvarlig sier «Takk for maten». Da reiser alle seg opp og rydder av tallerkenene sine. De som har ansvaret for å ta oppvasken, gjør det.

Denne uka har 36-åringen kjøkkenvakt. Han har vært i behandling tidligere, men kom tilbake for fire uker siden. – Jeg hadde ikke kommet tilbake hvis jeg ikke hadde hatt en Randulf å ringe, sier han.

Hanna Skotheim

For en utenifra kan det se ut som alt går på skinner, i hvert fall denne dagen. Og at alle pasientene samarbeider godt om sine huslige oppgaver. Det passer i så fall godt med det Randulf Tverfjell mener er noe av det viktigste med traumebehandlingen.

– Den er avhengig av et fellesskap som fungerer som igjen er avhengig av trygge rammer og omsorg ved å ha nok ansatte til stede.