JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Inkludering

Denne skolen lager arbeidsfolk: – Vi har elever som hater ferie

Lærerne på tilrettelagt opplæring i Bodø finner fram til jobber elevene mestrer. – Ingen skal sitte i en omsorgsbolig og tvinne tomler etter endt skolegang, sier lærer Christian Dragøy.
Asbjørn Jansen (18) har en god tone med lærer og barnevernspedagog Christian Dragøy mens de pakker vedsekker.

Asbjørn Jansen (18) har en god tone med lærer og barnevernspedagog Christian Dragøy mens de pakker vedsekker.

Hanna Skotheim

04.06.2023
08:00
12.06.2023 13:39

anne@lomedia.no

Målet er en sømløs overgang til arbeidslivet.

– Vi lager arbeidskarer her, sier Christian Dragøy og klapper Asbjørn Jansen (18) stolt på skulderen.

De to står ute i snøen foran en stabel tømmerstokker og tøyser mens de har pause fra fysisk arbeid; pakking av ved. Matpakka er akkurat spist.

– Vi har elever som hater ferie, legger Dragøy til, lærer og barnevernspedagog ved Bodø videregående skole, tilrettelagt opplæring.

– Vi lager arbeidskarer her, sier lærer Christian Dragøy (t.h) og klapper Asbjørn Jansen (18) på skulderen.

– Vi lager arbeidskarer her, sier lærer Christian Dragøy (t.h) og klapper Asbjørn Jansen (18) på skulderen.

Hanna Skotheim

Elevene har utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser, skolevegring, eller vurderes til skoletilbudet fordi de ikke nyttiggjør seg annen undervisning.

Dette er elever som ifølge Dragøy nå møter opp hver dag til arbeidspraksis og skole.

Lærerne på linja jobber spesielt med å finne fram til det elevene er interessert i og hva de kan tenke seg å jobbe med etter skolen.

– Ingen skal bli sittende i en omsorgsbolig og tvinne tomler etter endt skolegang! utbryter Dragøy.

Arbeidstrening

Denne dagen er de på Nordland kultursenter, en gammel landbruksskole, hvor de har verksteder og arbeidstrening med elevene.

I verkstedhallen står symaskiner, snøfresere og båtmotorer side om side, slik at elevene kan prøve ulikt arbeid.

Mens noen syr eller har matfag, liker Asbjørn å jobbe med ved.

Han får være med å kjøre tømmerstokkene inn i saga, så de kappes og kløyves i kubber. På tavla i varmestua står dagens mål: 6 sekker med 1000 liter ved, 15 sekker med 4 liter ved.

Etterpå veies og telles sekkene, og slik læres matte. Når veden skal selges, får elevene øvd seg i kundekontakt og muntlig norsk.

– Som lærer er det et privilegium å bake inn læringsmål på denne måten og tenne lærelyst, sier Dragøy og smiler.

– Elevene våre sover godt om natta, for de er i fysisk arbeid, sier Christian Dragøy. Han er barnevernspedagog og har praktisk pedagogisk utdanning.

– Elevene våre sover godt om natta, for de er i fysisk arbeid, sier Christian Dragøy. Han er barnevernspedagog og har praktisk pedagogisk utdanning.

Hanna Skotheim

Skole med mål og mening

Alle har rett til et skoletilbud og kan få være elev ved linja i tre til fem år. Men hva skjer etterpå?

– I mange år har vi utdannet disse elevene til ledighet, for det finnes ikke muligheter på arbeidsmarkedet for dem. Dette er heldigvis i ferd med å snu, sier lærer og vernepleier Christian Wang.

Lærerne hjelper elevene med å skaffe seg praksis i lokale bedrifter, slik at de får en fot inn i arbeidslivet før de er ferdige med skolen.

En elev som vil bli bilmekaniker, prøver de å få utplassert i praksis i bilverksted. Da kan han få prøvd seg som hjelpemann for servicemedarbeideren og fylle på spylevæske, forteller Wang til eksempel.

Lærer og vernepleier Christian Wang er opptatt av at elevene må forberedes best mulig på en jobb de kan mestre.

Lærer og vernepleier Christian Wang er opptatt av at elevene må forberedes best mulig på en jobb de kan mestre.

Hanna Skotheim

Han påpeker at noen elever har lavt funksjonsnivå og vil få et tilbud på dagsenter etter skoleløpet, mens andre kan være i ordinær jobb dersom de og arbeidsgiver får god oppfølging.

Han er opptatt av at elevene må forberedes best mulig på en egnet jobb de kan mestre.

– Vi vet at overgangen fra skole til arbeidsmarked er sårbar. Derfor må vi jobbe godt med dette. Vi spisser den arbeidstreningen elevene får mens de går på skole hos oss. Vi prøver å få tak i hva de virkelig interesserer seg for, sier han.

Wang mener det i lang tid bare har handlet om å utføre en rett til å gå på skole for denne elevgruppen, uten nok mål og mening for livet etterpå.

– Dette har vært alt for tilfeldig i mange år, men vi forsøker å sette dette i system og oppretter kontakt med arbeidsplasser.

Skreddersøm for hver elev

Lærerne så for eksempel at Asbjørn Jansens store interesse er buss. Han vet navnet på alle sjåførene i Bodø og kan alle rutene.

Han har fått arbeidspraksis noen dager i uka i vaskehallen hvor han vasker busser. Han sier at han vil søke jobb der når han er ferdig med skolen.

– Jeg liker å være i buss, sier 18-åringen.

Lærerne på linja jobber spesielt med å finne fram til det elevene er interessert i og hva de kan tenke seg å jobbe med etter skolen.

Lærerne på linja jobber spesielt med å finne fram til det elevene er interessert i og hva de kan tenke seg å jobbe med etter skolen.

Hanna Skotheim

Wang påpeker at elevene på linja har svært ulike behov og at det er skreddersøm for hver enkelt.

Mussie Deme (18) likte ikke å jobbe med ved eller være i verkstedet, men oppdaget at han liker matfag. Han får opplæring i restaurant- og matfag på yrkesfag, i tillegg til at han er elev ved tilrettelagt opplæring.

18-åringen forteller at drømmen er å jobbe på en Michelin-restaurant. Noen dager i uka har han praksis ved en restaurant i Bodø. I tillegg har han helgejobb på en annen restaurant.

– Jeg har en plan etter skolen. Jeg skal ikke gi opp, men prøve helt til jeg får en jobb, sier han.

Mussie Deme (18) har sjefskokken Gordon Ramsey som forbilde. Han er elev ved tilrettelagt opplæring og drømmer om å jobbe på Michelin-restaurant.

Mussie Deme (18) har sjefskokken Gordon Ramsey som forbilde. Han er elev ved tilrettelagt opplæring og drømmer om å jobbe på Michelin-restaurant.

Hanna Skotheim

På ungdomsskolen var han ikke så mye i timene, forteller han.

Han spilte mest basket med en assistent. Nå er han på skolen hver dag og har nesten ikke fravær.

– Alle dagene i uken er favoritt-dager, sier han.

Lunsj på bilverkstedet

På et bilverksted et stykke unna forbereder Nikolai Mentzoni (18) lunsj for bilmekanikerne. Han har arbeidstrening der en dag i uka.

Han har lært å kutte grønnsaker og får hjelp av Mari fra skolen, som er sammen med ham.

Han renser kaffemaskinen og lager kaffe, og danderer en lekker påleggsbuffet til mekanikerne.

Nikolai sier at han tenker på hva han skal gjøre etter skolen og at han vil jobbe på restauranten Ramsalt i Bodø, hvor han også har hatt praksis.

Nikolai Mentzoni begynner å forberede lunsjen når han kommer om morgenen for å ha god tid. Han sier han er blitt god til å kutte med kniv.

Nikolai Mentzoni begynner å forberede lunsjen når han kommer om morgenen for å ha god tid. Han sier han er blitt god til å kutte med kniv.

Hanna Skotheim

– Der vil jeg skjenke kaffe til gjestene, ta trallene til kjøkkenet og fylle på saltbøssene, sier han.

– Hva er det verste som kan skje etter skolen?

– Det er å ikke ha en jobb å gå til, sier han.

– Og det beste som kan skje?

– Det er at jeg blir regnet med, at jeg blir del av gjengen på arbeidsplassen.

– Må anerkjenne arbeidsevnen

Lærer Christian Wang mener mange flere elever kan komme ut i jobb dersom de gis rett oppfølging.

– Dersom vi får til et inkluderende arbeidsliv også for denne gruppen som har spesielle behov og utfordringer, vil det også bli lettere å sette utdanningen i et godt system, sier han.

Nikolai Mentzoni (18) får hjelp av hjelpepleier ved skolen, Mari Håkonsen Lie, til å lese gjennom hva han må huske på når han skal forberede lunsj for bilmekanikerne.

Nikolai Mentzoni (18) får hjelp av hjelpepleier ved skolen, Mari Håkonsen Lie, til å lese gjennom hva han må huske på når han skal forberede lunsj for bilmekanikerne.

Hanna Skotheim

Han utdyper:

– Vi må anerkjenne arbeidsevnen disse elevene har. Vi finner fram til jobber som ingen andre gjør. Vi må tenke mer kreativt og se nytten i disse menneskene. På sikt mener jeg alle offentlig bedrifter bør tilby et visst antall stillinger for mennesker i dette segmentet. Og vi må rette utdanningen på videregående mot reelle muligheter i arbeidslivet.

Han mener elevene må vite at det er et arbeid å gå til etterpå. Da vil de også bli mer motivert på skolen.