En tur ut kan gjøre mye med humøret. Her vernepleier Therese Hongslo ( i midten). Hun er på kurs sammen med Mathea Jensen (t.v.) og Hege Wåden.
Hanna Skotheim
Psykisk helse
Har du kjent tunge tanker lette etter en tur ut? Da har du smakt på utendørsterapi
Å være ute senker stress, blodtrykk, angst og depresjon. Derfor må sosialarbeidere komme seg mer ut av kontoret, mener denne gjengen på kurs i utendørsterapi.
solfrid.rod@lomedia.no
Det lukter bål og stekt løk. Noen prøver å steike omelett på bålet uten å svi den. Noen finhakker salatblader til pesto, mens andre spar glør ut av et bål og bærer dem over til en grop i bakken.
– Dette er bare så artig, fastslår vernepleier Therese Hongslo.
Til daglig jobber hun på NOK Trondheim, et lavterskeltilbud for personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep.
I dag sitter hun i et grustak utenfor Levanger og skjærer og krydrer kjøtt, som hun pakker i folie og legger i en bålgrop. Den dekkes med torv, og nå skal kjøttet ligge der under bakken til det er gjennomstekt.
Hongslo er en av 30 deltakere på kurs i utendørsterapi.
Sammen med en nyutdannet sykepleier og en hjelpepleier med lang fartstid i psykisk helse har hun hakket og pakket, gravd bålgrop og satt en rundstykkedeig.
Dagens hovedrett er svinekjøtt, løk og potet tilberedt i bålgrop.
Hanna Skotheim
– God samfunnsøkonomi
Å være ute senker stress, blodtrykk, angst og depresjon. Helsegevinstene ligger bare der ute i naturen og venter, skal vi tro kursleder Sigrid Rohde.
Hun er sosionom, har nærmere 40 års fartstid i rusfeltet og jobber nå som rådgiver i KoRus Midt (Kompetansesenter rus). Sosionomen forstår ikke hvorfor så mange av hennes kolleger sitter inne på kontorene sine.
– Hvorfor sitte inne med en person når vi kan være ute med flere? spør hun.
Effektene av dagslys, frisk luft og fysisk aktivitet er godt dokumentert. I tillegg kommer de psykologiske og sosiale effektene, påpeker Rohde.
Om du greier å tenne et bål eller slå opp et telt, er du plutselig mye mer enn en rusavhengig.
– Hvorfor sitte inne med en person når vi kan være ute med flere? spør Sigrid Rohde, sosionom og kursholder.
Hanna Skotheim
Mennesker som har opplevd traumer har ofte stengt av sansene, og naturen gir de beste kulisser for å øve på å åpne dem igjen, mener Rohde.
– Når vi går ut, får vi rett og slett flere effekter samtidig. Vi vet at det virker, og det er god samfunnsøkonomi.
Begynn med noe enkelt, for eksempel en omelett, lyder rådet fra erfarne friluftsfolk.
Hanna Skotheim
Rusfri på ekspedisjon
Kurset er en del av prosjektet «Utendørsterapi – livsmestring støttet av naturen», som Rohde tok initiativ til i 2020.
Kursene går over seks dager fordelt på tre samlinger og holdes på Frolsfjellet utenfor Levanger. Deltakerne må forplikte seg til å starte opp utendørstiltak og ha grønt lys fra sine ledere.
De fleste jobber i kommunene, i spesialisthelsetjenesten eller i ulike lavterskeltiltak. Andre kommer fra bruker- og pårørendeorganisasjoner.
I lyngen ligger en mann som kjenner naturens terapirom bedre enn de fleste. Raymond Tollefsen hadde 20 år som rusavhengig og like mange innleggelser bak seg da han gikk inn i 40-åra.
Han var gitt opp av hjelpeapparatet, og datteren på 19 kom på døra for å si ham opp som pappa. Men så dukket det opp en gammel kjenning som nå hadde blitt rusfri og fått jobb i kommunen.
Han ville ha med Tollefsen på en tre måneder lang ekspedisjon, fra Femundsmarka til Svalbard. Det ble veien ut av tungt heroinmisbruk.
Raymond Tollefsen ble rusfri på ekspedisjon fra Femundsmarka til Svalbard og var seinere med på å starte Medvandrerne.
Hanna Skotheim
Sekk, vandrestav og bål
Tollefsen var med på å starte Medvandrerne, en organisasjon som arrangerer turer for mennesker som sliter med rus.
Bålet, vandrestaven og ryggsekken er Medvandrernes pilarer. Vandrestaven symboliserer flokken, fellesskapet og en ny identitet som ikke har med rus å gjøre. Ryggsekken er et bilde på den ballasten vandrerne har med seg. Målet er at hver og en skal begynne øverst, jobbe seg nedover, og til slutt tømme sekken helt. Den jobben gjøres rundt bålet.
– Før vi fikk peis, radio, TV og sosiale medier, var bålet et samlingspunkt for oss mennesker. Det var der vi delte nyheter, lagde mat og fortalte historier, sier Tollefsen.
Det er dette opprinnelige de søker tilbake til i den viktige bålsamtalen, en samtale som følger vise regler og der alle må dele det de har i sekken, det som er vanskelig og forsøkt ruset bort.
– Uten å dele det vi bærer på hadde ingen av oss blitt rusfrie, sier Tollefsen.
Til daglig jobber han som brukerspesialist på Avdeling for rus og avhengighet (ARA) på sykehuset i Drammen. På kursene til Rohde innleder han som representant for Medvandrerne.
– Før vi fikk peis, radio, TV og sosiale medier, var bålet et samlingspunkt for oss mennesker. Det var der vi delte nyheter, lagde mat og fortalte historier, sier Raymond Tollefsen.
Hanna Skotheim
– Fyr bål!
Et bål er ikke bare et bål, det er også matlaging, mestring, muligheter, påpeker kursholder Rohde.
– Tenke gjennom hvilken effekt bålet skal ha. Kast gjerne ut et tema, som for eksempel motstand, lyder hennes råd til fagfolk som vil prøve seg utendørs.
Skal man ta med seg pasienter eller brukere ut, må man være trygg på at man selv mestrer naturen, mener hun. Det er derfor deltakerne på kursene hennes ikke bare snakker om friluftsliv, men er ute og tenner bål og lager mat i all slags vær.
– Hvordan klare seg på tur, det er noe du får bruk for uansett om du jobber med barn og unge eller eldre med demens. Det åpner for lek, konkurranser og gode samtaler. Naturen gir så mange muligheter. Hvorfor være inne når vi kan være ute?
Mens kjøtt, løk og poteter godgjør seg under bakken, sitter kursdeltakerne på huk rundt bålet og griller forretten, spekeskinke surret rundt en ostebit tredd på en pinne.
Epler med sukker, kanel og mandler til dessert.
Hanna Skotheim
På nabobålet har Birgitte Bjørkås grep om desserten. Hun strør kanel, sukker og mandler på halve epler før hun pakker dem i folie og legger dem inntil glørne.
Bjørkås er hjelpepleier med videreutdanning i rus og psykisk helse, jobber i Lierne kommune og er friluftslivsentusiast både privat og på jobben.
Livet er rett og slett lettere utendørs, mener Bjørkås. Derfor er hun glad for at kommunen har satt av midler til å satse mer på utendørsterapi.
– Naturen er et fantastisk rom. Det er bare å bruke den, sier hun.
– Naturen er et fantastisk rom. Det er bare å bruke den, sier Birgitte Bjerkås. Hun er glad for at Lierne kommune satser på utendørsterapi.
Hanna Skotheim
7 tips til deg som vil komme i gang
➊ Få ledelsen med på laget.
➋ Stress ned. Det gjør ikke noe om vi ikke har planlagt alt minutt for minutt. Lavere tempo gjør at vi kommer lettere i kontakt med oss selv.
➌ Pass på at alle i gruppa har det rimelig bra. Læring og utvikling skjer ikke når folk fryser eller er veldig sultne.
➍ Vær bevisst! Hvorfor tror du dette er bra for dem du er sammen med?
➎ Få hjelp og støtte fra andre som har erfaring med denne typen virksomhet. Da får du en flying start.
➏ Vær ærlig og finn ut av ting sammen med deltakerne. Fortell dem gjerne at dette er nytt for deg også, og at dere må finne ut av dette sammen. Ta deg tid til å høre hvordan tiden ute har vært.
➐ Forbered deg på at tiden ute sjelden blir slik du har forestilt deg. Bruk humør og kreativitet etter hvert som de opprinnelige planene går i vasken.
Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Vil du vite mer?
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (napha.no)
Norsk forening for utendørsterapi (nfut.no)
Boka Utendørsterapi, en introduksjon (cappelendamm.no)
Universitetet i Agder tilbyr 10 studiepoeng i utendørsterapi (uia.no)