Ivar og Henning har vært lønnstapere tre år på rad: – Det henger ikke på greip

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Alf Simensen (foto)

Boliglånet er blitt dyrere, strømregningene har økt kraftig, og du får ikke lenger fylt bensin til under 20 kroner literen. Nå må også folk med normale inntekter stramme livreima.

Som kommunalt ansatte har sosionom Henning Larsen og barnevernspedagog Ivar Næss vært blant lønnstaperne de siste årene.

Begge merker at økte utgifter gjør et godt innhogg i økonomien.

– Som for folk flest blir det mindre kos og hygge med middager ute. Det blir mer First Price og REMA 1000, og mindre farting, sier Henning Larsen.

Han og familien hadde planlagt å reise til varmere strøk til høsten, men nå ser det ut til at ferien ryker.

– Vi snakker om å avlyse. Det er veldig synd, for den turen er en gulrot gjennom året. Jeg står i en ganske heftig jobb, og da er det godt å ha noe sånt å se fram mot. Men vi må begynne og snu på krona, sier han.

Henning Larsen

Alf Simensen

Kutter i utgifter

Kollega Ivar Næss er i 20-årene og fersk i fast jobb. Han og samboeren er så heldige at de er på vei inn i boligmarkedet nå.

Men Næss ser at det blir trangt framover.

– Det er ikke så mye jeg unner meg. Jeg må kutte i utgifter til hobbyer som friluftsliv og idrett. Jeg skulle gjerne kjøpt meg bedre turutstyr, men det må jeg spare noen år for å få råd til. Og sparehorisonten har blitt lenger, sier Næss.

Han har tatt permisjon fra masterstudiene, fordi han ikke har råd til å gå ned i inntekt nå. Planen er å fullføre om noen år.

– Jeg er avhengig av utdanningspermisjon fra jobben, men da må jeg ha jobbet her i to år først, sier barnevernspedagogen.

Ivar Næss

Alf Simensen

Tapte kjøpekraft i fjor

De to kollegene i barnevernstjenesten i Asker var blant lønnstaperne i fjor. Det viser tallene fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). 

Kommuneansatte fikk en lønnsvekst på 3,7 prosent, mens prisen på varer og tjenester økte med 5,8 prosent. Det vil si at Ivar Næss og kollegene tapte 2,1 prosent kjøpekraft.

– Lønna i kommunesektoren er nødt til å jekkes opp dersom vi skal klare å rekruttere all arbeidskraft vi trenger blant annet i barnevern, kommunalt Nav og helse- og omsorgstjenestene, sier FO-leder Mimmi Kvisvik i FO før årets lønnsoppgjør.

Hun får støtte av LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Det er nemlig ikke bare i fjor at kommuneansatte har blitt hengende etter:

– De tre siste årene har de kommunalt ansatte tapt terreng i forhold til privat sektor. Det går ikke lenger. Derfor må de ansatte i kommunene sikres et skikkelig lønnsløft i år, sier Følsvik.

Høye krav

I Asker er de to sosialarbeiderne klare på at det er uaktuelt å miste kjøpekraft i år igjen. Ivar Næss har forståelse for at det er dyrtid og at verden opplever dype kriser, men mener kommunalt ansatte må få sin del av kaka for ikke å bli hengende etter.

– Jeg vil ikke sitte igjen med skjegget i postkassa, sier han.

Henning Larsen nikker og sier seg enig. Han mener lønna må stå i stil med utdanningsnivået og kravene til kvalifikasjoner i jobben.

– Vi har en jobb som krever mye av oss, med stor arbeidsmengde og arbeidsbelastning. Vi skal stå i og tåle barn og familier i krise, og det gjør noe med deg som arbeidstaker, sier Larsen.

Valgte ikke yrket på grunn av lønn

At kommuneansatte har vært blant lønnstaperne de siste tre årene, synes sosionomen er uheldig. Henning Larsen frykter at det vil gå utover rekrutteringen.

– Ikke minst fordi det er høy turnover i vårt yrke, blant annet på grunn av belastningen. Hvis du ser på lønnsutviklingen de siste årene, så opplever jeg ikke at jobben vi gjør er så viktig, sier han.

– Er sosialarbeidere for beskjedne på egne vegne?

– Jeg tenker at vi ikke har valgt dette yrket for profitt og høye lønninger. Vi har nok litt andre ting som driver oss, sier Larsen.

Henning Larsen (t.v.) og Ivar Næss går for en solid lønnsøkning i årets oppgjør.

Alf Simensen

Likevel mener han lønna må stå mer i stil med det som kreves av ansatte i barnevernstjenesten.

– Det skal bli krav om mastergrad for saksbehandlere i barnevernet, samtidig som vi kommer ut som tapere i lønnsoppgjørene: det er en viss dissonans i det, mener han.

– Henger ikke på greip

Selv kjenner han mange i privat sektor som tjener bedre enn ham selv, med kortere utdanning og færre krav til kompetanse.

– Bekjente som jobber som håndverkere i privat sektor har en helt annen romslighet i økonomien og de har knapt fagbrev, sier Larsen.

– Hva tenker du om at de tjener bedre enn deg med høyskoleutdanning?

– Jeg synes ikke det henger helt på greip. At de i privat sektor kan kjøre rundt i betalt firmabil, få dekket mobil og internett og få bonuser, mens det skal stilles krav til mastergrad for oss uten at det vises på lønna. Det er litt snodig, sier sosionomen.

Kommentar: «NHO må stekke seg langt i lønnsoppgjøret. Tålmodigheten i fagbevegelsen er tynnslitt»

Så mye vil de ha

Begge er tydelige på at de ikke aksepterer tapt kjøpekraft for fjerde år på rad. I årets oppgjør vil de to sosialarbeiderne blir lønnsvinnere. Så hva skal til for at de blir fornøyde? Ivar Næss kommer med et konkret tall:

– 2,5 prosent i lønnsvekst. Og da tar jeg ikke i fordi det går dårlig med resten av verden.

– Men prisveksten er spådd til å bli 4,9 prosent?

– Ja, jeg mener en reallønnsvekst på 2,5 prosent. Jeg vil at vi skal få det vi har tapt de siste årene, sier Næss.

Alf Simensen

Han legger til at han ønsker en lignende lønnsvekst for andre som jobber med barn og unge.

– Hvis alle får et lite løft kan kommunene i større grad sikre at barn og unge møter tjenester som samarbeider godt, mener Næss.

Spent på framtida

Kollega Henning Larsen erkjenner at det er mange faktorer som gjør at det kan bli vanskelig å kreve høyere lønn enn andre.

– Det er mange ting i verden som kan legitimere at vi ikke skal få bedre lønnsvekst, men jeg mener det må ses i forhold til hva andre yrkesgrupper får ut av lønnsforhandlingene, sier Larsen.

Begge to føler på en viss usikkerhet for framtida. Larsen sier han er glad han ikke er i kollegaen sine sko, som skal etablere seg på boligmarkedet og kanskje stifte familie i framtida.

– Med alt som følger med familie, boligkjøp og renter, kan jeg ikke forestille meg hvordan det kjennes ut i disse tider, sier Larsen og ser bort på kollegaen.

– Det er vanskelig å vite hvordan det vil se ut om tre eller fem år, jeg er spent på det, sier Næss.

Kronikk: «Har vi det for travelt og er underbemanna, må vi vise det fram»

Vil har mer penger til kommunene

Høyere lønninger for de ansatte vil bety økte kostnader for kommunene.

Kommunenes organisasjon KS mener rammeoverføringene til kommunene må økes for at det skal være rom for å ta igjen andre sektorers høye lønnsutvikling de siste årene.

– Finner man ikke løsninger på dette, vil det kunne føre til at kommuner og fylkeskommuner må redusere tilbudet til innbyggerne, sier KS-styreleder Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

Mimmi Kvisvik deler KS’ bekymring. Hvis kommunene ikke får overført mer penger er hun redd det går utover de ansatte.

– Ellers vet vi at det det blir kutt i tjenestene, og det betyr kutt i årsverk. Det er det eneste stedet kommunene kan hente penger, sier Kvisvik.