Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Da Gry Elde i Konfliktrådet i Finnmark skulle følge opp en ung gutt som hadde vært voldelig mot kjæresten, ble hun klar over hvor viktig det er å snakke godt med ungdom om ulike former for vold.

Han hadde vært fysisk voldelig mot kjæresten. Han hadde også utøvd psykisk vold ved blant annet å kontrollere hva hun skulle ha på seg og hvem hun skulle ha kontakt med på Snapchat, forteller Elde.

- Vi trenger å lære mer om vold, sier Gry Elde, Konfliktrådet Finnmark.

Anne M. Odland

Gutten var mellom 15 og 18 år da det skjedde og fikk straffereaksjonen ungdomsoppfølging fra politiet.

Det ble Eldes ansvar å følge ham opp. Hun lette etter materiell og korte filmer, men fant lite å bruke.

Hun etterlyste derfor en fagdag om kjærestevold.

Det ble holdt i Alta med forelesere fra stiftelsen Alternativ til vold. Konfliktrådet og FO (Fellesorganisasjonen) i Finnmark arrangerte det sammen.

– Vi må ha et reflektert forhold til hva som er vold, sier Elde.

Tar telefonen fra jenta

I Finnmark fikk Konfliktrådet 33 nye saker med straffereaksjonen Ungdomsoppfølging i 2024. Det var vold i flere saker.

Det er fysisk vold i en del saker, men psykisk vold med digital overvåking ser ut til å bli mer vanlig, mener ungdomskoordinatoren.

Det handler blant annet om å ta kontroll på en kjæreste; hva de skal ha på seg, hvem de skal snakke med og hvem de skal være med på Snap.

– Noen krever at jenta viser telefonen for å kontrollere hvem hun har kontakt med og bestemmer at hun ikke skal snakke med andre gutter, sier Elde.

En jente opplevde at kjæresten kastet mobilen i veggen da hun nektet å gi den fra seg.

– Forstår de unge du kommer i kontakt med at det er vold?

– Nei, mange gjør ikke det. Verken de som er voldelige eller de som blir utsatt for det. Derfor snakker vi om at vold tar mange former. Det er skremmende at unge ikke vet hva som er akseptabelt, sier hun.

I gjenopprettende prosess i Konfliktrådet møtes partene for å snakke om det som har skjedd. Da snakker de om følelser og hvem man er og vil være.

– Jeg pleier å spørre: «Vil du være en kjernekar eller en som ikke er snill med damene?» sier Elde.

Opptatt av spørsmål

Leder i Konfliktrådet i Finnmark, Anita Sommer er enig med kollegaen om at de trenger mer kunnskap om vold blant unge.

Hvordan de stiller spørsmålene er viktig: «Hva skjedde?» er bedre enn å spørre «har det skjedd vold?»

– Vi må spørre om vold på en best mulig måte, sier Anita Sommer.

Anne M. Odland

Hvis de spør rett ut om en person er blitt utsatt for vold, mener hun mange vil svare nei.

– Den vi spør definerer kanskje ikke hendelsen som vold. For mange er det fysisk vold som er vold, sier hun.

Hvis en ungdom forteller hva som skjedde, kan de derimot svare at «jammen det er vold, og det er straffbart».

Med de mange partnerdrapene i fjor ble Konfliktrådet opptatt av hvor viktig det er å snakke om vold.

– Ungdomstida er blitt brutal for mange. De henter impulser fra porno, sosiale medier og voldsepisoder på TikTok. Vi må alle være med å stoppe vold så tidlig i livet som mulig, sier Sommer.

– Gammeldags syn

Konfliktrådet oppfatter at vold er slik stiftelsen Alternativ til vold definerer det:

«Vold er handlinger som skader, smerter, skremmer eller krenker en annen person, slik at denne gjør noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil».

– Hva kan være faren med at voldsbegrepet blir for vidt?

– En snever fortolkning av begrepet er gammeldags. Det er bedre å være åpen for at vold kan være i mange former enn at vi har et for smalt syn. Vi må oppdatere oss til dages samfunn, sier Sommer.

Konfliktrådet bruker begrepet digital vold, men har det ikke som en sakskategori.

De registrerer sakene under kategoriene digitale trusler, digital hensynsløs atferd og seksuallovbrudd digital. De får også saker fra andre som bruker begrepet.

– En skole kan sende oss en sak og opplyse om at «her har det foregått digital vold», sier Sommer.

– Hva har skjedd da?

– At en person har brukt mobilen til å ta sosial kontroll, til å overvåke, trakassere og sjikanere, sier hun.

Voldens gråsoner

Volden kan komme i mange former, ifølge stiftelsen Alternativ til vold: Den kan være fysisk, materiell, psykisk, seksuell. Latent vold vil si at man tilpasser seg slik at ny vold ikke skal skje. Begrepene økonomisk og digital vold brukes også.

Psykologspesialist Helene Kaland er opptatt av voldens mange former og gråsoner; for hva er vold og hva er krangling?

– Grensen til vold går der hvor man slutter å gjøre noe man ønsker, eller gjør noe man ikke ønsker, fordi man blir skremt, skadet eller krenket, sier hun.

Helene Kaland, psykologspesialist i stiftelsen Alternativ til vold.

Anne M. Odland

Hun var foredragsholder på fagdagen og viste deltakerne korte filmer. De ble bedt om å diskutere om det de så var vold, og hvem de mener utøvde vold mot hvem.

– Det kan være vanskelig å vurdere noen ganger hvem som går over hvem sine grenser, og hvem som da har skyld når spark og dytting skjer, sier hun.

– Hva kan være grunnen til at vold i unge relasjoner forekommer?

– Det kan virke som de er i voksenlignende relasjoner tidligere enn før. Volden er ikke så ulik den vi ser mellom voksne, påpeker Kaland.

Dårlig begrep

– Kjærestevold, hva er det?

– Det er vold i de yngste relasjonene, men det trenger ikke være en fast relasjon. Jeg synes det er et dårlig begrep.

Det favner ikke de unge som ikke definerer at de er i et kjæresteforhold.

– Man kan like gjerne kalle det «ligge med på fest-vold», eller «holde på vold», sier Kaland.

Deltakerne fikk se flere filmklipp om hvordan vold kan foregå i unge relasjoner.

Anne M. Odland

Typisk for kjærestevold er at det skjer i settinger der andre voksne er tilgjengelig og kunne korrigert. Det kan skje i skolegården, i kjellerstuen, i et kollektiv. Da sikter hun til blant annet psykisk og digital vold.

– Med digitale medier er det blitt flere arenaer hvor man kan bli utsatt for ugrei atferd, sier hun.

– Er det et problem at det ikke er en klar, felles definisjon av vold?

– En enkel definisjon kan være vanskelig. Uten eksempler blir det meningsløst. Vi trenger å høre, hvordan er det for deg når du blir skremt? Vi som er hjelpere må ha et reflektert forhold til begrepet vold, sier hun.

Kontroll på Snap

Christine Sannes er klinisk barnevernspedagog og jobber på et kommunalt ungdomssenter i Finnmark.

Hun kjenner igjen flere situasjoner som foredragsholderen fra Alternativ til vold beskriver, som å ta kontroll på hverandre med Snap.

Christine Sannes

Anne M. Odland

– Unge jenter blir bedt av kjæresten om å skru av snapkartet, så andre ikke skal se hvor de er. Det kan virke som det er blitt normalt. Men det er jo galskap, sier Sannes.

Hun deltar på fagdagen for å lære mer om hvordan hun kan snakke med ungdom om hva som er en god relasjon. Hun trenger også materiell og filmsnutter som de kan se sammen og snakke om.

– Vi vil så gjerne lære dem livet, men de må få hjelp til å snakke om det på en måte som gjør at de innser det selv. Jeg prøver å lytte til det de sier og få fram deres refleksjoner, sier hun.