Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Etter åtte måneder med krig i Gaza, ville Camilla Heyerdahl gjøre noe mer. Kalenderen viste slutten av mai, og det føltes ikke lenger nok å gå i demonstrasjoner og signere diverse opprop.

Det var et innlegg på en Facebook-gruppe for sosionomer som skulle til. I dag har 134 samlet seg bak en drage-logo og slagordet «Sosionomer mot folkemord».

– Det er blitt slått fast at det er et plausibelt folkemord, og det er farlig når det ikke blir respektert.

Heyerdahl sikter til Den internasjonale domstolen (ICJ) som slår fast at det er plausibelt at Israels handlinger kan føre til folkemord.

– Det føles umulig å ikke gjøre noe, sier hun.

Aktivisme

Foreløpig er de kun sosionomer, men det kan hende at de åpner opp bredere og for sosialarbeidere i fremtiden.

Flere av dem som responderte på Heyerdahls innlegg, skrev at de ønsket å gjøre mer. Av de 134 medlemmene, sitter syv i en egen arbeidsgruppe.

Til nå har de sendt ut et opprop mot folkemord, de planlegger en egen demonstrasjon og planlegger å delta på andres, sprer kunnskap om situasjonen i Israel og Palestina på sosiale medier og har invitert til sitt første åpne møte om aktivisme.

Heyerdahl har engasjert seg tidligere i enkelte saker gjennom å dele på sosiale medier, signere underskriftskampanjer og dra på demonstrasjoner, men hun har ikke vært så synlig og dedikert til én sak før. Hun tenker det kan være lærerikt for flere å forstå hva aktivisme går ut på.

– Andres aktivisme har tidligere gjort at jeg har lest meg opp på saker og engasjert meg, som for eksempel med Fosen-saken, sier hun.

Før hun fikk mer kunnskap om situasjonen, falt det ikke Heyerdahl naturlig å ytre seg om saken offentlig. Hun tror flere har følt og føler på det samme.

Helene Skaatan og Camilla Heyerdahl er blant de syv som sitter i arbeidsgruppa til «Sosionomer mot folkemord».

Hanna Skotheim

Nøytrale?

Etter at en rekke yrkesgrupper som blant annet lærere og psykologer har vist engasjement Palestinasaken, mente Heyerdahl at det var på tide at sosionomene gjorde sin del.

– Som sosionomer har vi en yrkesetisk forpliktelse til å jobbe for sentrale verdier som menneskeverd, respekt for den enkeltes integritet, anerkjennelse av ulikhet og ikke-diskriminering. Vi jobber også for undertrykte grupper i vår profesjon, og menneskene i Gaza er en ekstremt undertrykt gruppe, sier sosionomen.

Sosionomene i gruppa tar utgangspunkt i deres yrkesetiske grunnlagsdokument. Det handler om de etiske prinsippene som humanitet, verdighet og respekt for andre mennesker. Dette er prinsipper som sosionomene mener står i sterk kontrast til handlingene som utføres i Gaza.

Dokumentet løfter også frem viktigheten av å vise solidaritet med utsatte grupper, sosial rettferdighet, samfunnsansvar og historisk lærdom.

«Historien har vist oss at stillhet og nøytralitet i møte med folkemord og andre massive menneskerettighetsbrudd kan muliggjøre disse grusomhetene», skriver de i en felles plattform for initiativet.

– Hvordan tenker dere som sosionomer rundt det å være nøytral i Israel og Palestina-situasjonen?

– Vi er vokst opp med at Norge er en nøytral part, men det blir ikke riktig for oss å stille oss nøytrale til at noen utsettes for folkemord, sier Heyerdahl.

Stiller krav

Sosionomer mot folkemord stiller flere krav:

• Oljefondet må trekke investeringene sine ut av selskap knyttet til ulovlig okkupasjon og andre folkerettsbrudd.

• Norge må lovfeste et forbud mot handel med varer og tjenester produsert på ulovlig okkupert jord eller fra selskap som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter i ulovlig okkuperte områder.

• Norge må sikre at norske våpenprodusenter ikke selger våpen, våpenkomponenter eller annet militært utstyr til Israel. Verken direkte eller indirekte.

– Å si at man er sint og fortvila, er ikke lenger dekkende, sier Heyerdahl.

Hun synes det er viktig å vise palestinere at de ser dem og at de kjemper med dem.

– Jeg har et inntrykk av at mange palestinere opplever at verden ser på at de blir drept.

Fellesskap

Til vanlig jobber Heyerdahl som saksbehandler innenfor psykisk helse og rus.

– Vi sosionomer står i yrker med høye emosjonelle krav så vi har kanskje behov for å snakke om noe gøy i lunsjen, men jeg skulle ønske vi snakka mer om det. Samtidig er det som skjer så mørkt at det kan være vanskelig å snakke om det, både på jobb og privaten.

Derfor synes hun det fellesskapet de har skapt gjennom gruppa med sosionomer er verdifullt. Hun har møtt mange som hun ikke tror hun hadde truffet, hadde det ikke vært for den frustrasjonen mange føler på.

Én av dem er sosionom Helene Skaatan, som også har blitt med i arbeidsgruppa. Hun jobber til vanlig som rådgiver med barn og unge og folkehelse, men har engasjert seg i den Palestinasaken lenge før 7. oktober i fjor. Skaatan heier på deltakelse og mer kunnskap, begge deler kan gruppa for sosionomer bidra med.

– Vi ser betydningen av å mobilisere, delta i aktivisme og skape fellesskap, sier Skaatan.

Hun anbefaler sosionomer å bli kjent med folkemordets ti steg for å lære hvordan folkemord kan forebygges. Diskriminering, polarisering, utryddelse og benektelse er blant stegene.

Helene Skaatan synes FO har vært tydelig i sine standpunkt om konflikten i Gaza, men hun synes også at de kan være enda mer synlig og tenker gruppa «Sosionomer mot folkemord» kan inspirere dem til å være det.

Hanna Skotheim

Skaatan deler LO og Norsk folkehjelps tanke om at det er mulig med både dialog og boikott. Hun viser til en panelsamtale hun deltok på tidligere i år. Der hørte hun Liv Tørres, lederen av LOs internasjonale avdeling, si at «det ikke er noe motsetning mellom dialog og sanksjoner».

– Den israelske regjeringen har vist at de ikke respekterer folkeretten. Å innta et standpunkt om at handling ikke hjelper, kan bidra til en normalisering av det dypt abnormale. Det kan føre til stagnasjon og opprettholdelse av «status quo». Starbucks har for eksempel tapt milliarder på boikott. Og i Sør-Afrika var boikott helt nødvendig under apartheid. Vi må anerkjenne at boikott må til her, sier hun.

Mer synlig

I anledning intervju med Fontene har begge sosionomene tatt på seg palestinaskjerf. De bruker det bevisst på for å synliggjøre sitt standpunkt.

– Symboler er viktig for å vise solidaritet med palestinerne og den uretten de blir utsatt for, og har blitt utsatt for i generasjoner, sier Camilla Heyerdahl.