Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Regjeringen vil bruke 900 millioner kroner for å hjelpe unge som sliter. Pengene er foreslått å brukes til tiltak for å få flere unge i arbeid eller utdanning, og styrke tilbudet til psykisk helse.

Budsjettøkningen er fordelt mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Vil ansette flere i Nav

– I budsjettet for 2023 prioriterer regjeringen unge som står utenfor arbeid og utdanning. Ungdomsgarantien skal sikre at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid, får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Regjeringen foreslår å bevilge 175 millioner kroner i 2023 til den nye ungdomsgarantien.

Bevilgningen skal brukes til å ansette betydelig flere veiledere ved Nav-kontorene, slik at unge under 30 år som trenger hjelp til å komme i arbeid, får tettere oppfølging.

Blant annet skal en fast kontaktperson bidra til å bedre koordineringen mellom ulike instanser, som for eksempel mellom Nav, helsetjenestene og utdanningssektoren. Hyppige møter med veilederen skal gi rom for å bygge tillit, avklare behov og finne fram til løsninger, ifølge departementets pressemelding.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Håvard Sæbø

– Ungdomsgarantien kan bidra til at flere unge som står utenfor arbeidslivet får hjelp til å komme i jobb. Lav ledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft kan gi oss ekstra drahjelp i dette arbeidet, sier Mjøs Persen.

Les også: Kvisvik frykter konsekvensene av statsbudsjettet: – Vi risikerer et større, farligere utenforskap

Bør prioritere unge

Beskjeden om at det skal bli ansatt flere Nav-veiledere, blir tatt godt imot på Nav-kontoret i Asker. Plasstillitsvalgt Anette Wagle mener det er helt riktig av regjeringen å satse på å få flere unge ut i jobb.

– Jeg syns det høres helt fantastisk ut. Når unge først faller utenfor arbeidslivet, er det veldig viktig at vi er på ballen tidlig, sier Wagle.

Hanna Skotheim

Ut fra hennes egne erfaringer, er det én ting som fungerer for å få unge folk ut i jobb: Tett oppfølging.

– Det er spesielt viktig å være tett på de unge, og ha tid til å følge dem skikkelig opp. Har du som veileder for mange brukere i en portefølje, er det vanskelig å få nok tid og kvalitet på arbeidet.

Hun håper at flere nyansatte veiledere på Nav-kontorene kan gi de ansatte nettopp mer tid til å ta seg av de unge.

– Jeg tror vi må prioritere de som trenger tett oppfølging mest, og bruke mye tid på dem, sier Wagle.

– Trengs mer sosialfaglig kompetanse

Kommunenes organisasjon KS er også positive til regjeringens ungdomsløft.

– Satsingen på et ungdomsløft er en riktig og viktig prioritering, spesielt nå etter koronapandemien, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen. 

FO-leder Mimmi Kvisvik kaller ungdomsløftet et lyspunkt i statsbudsjettet. Men hun savner et tydeligere sosialfagfaglig innslag.

– Helhetlig innsats krever at helhetlige perspektiver inndras, sier Kvisvik.

– Når regjeringen snakker om helhetlig innsats, snakker den om arbeid, utdanning og helse. Men vi mennesker kan ikke forstås så enkelt, vi må forstås i de sosiale situasjonene vi inngår i. Når vi snakker om de 100.000 unge som står utenfor arbeid og utdanning, snakker vi ikke bare om 100.000 individuelle problemer. Vi har et stort samfunnsproblem. For å løse det må vi ha sosialfaglig kompetanse, understreker Kvisvik.

– Regjeringen vil ansette flere Nav-veiledere. Er ikke det bra?

– Jo, det er bra. Men her må vi holde fast på at det også trengs sosialfaglig kompetanse. FO krever en kartlegging av hvilken kompetanse Nav har og hvilken som mangler, sier Kvisvik.

Les også: Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din