Skepsis da miljøterapeuter skulle ansettes. Are synes de er en berikelse

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Forbundene som organiserer fengselsbetjenter reagerte sterkt på tiltaket fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) da det ble kjent før sommeren i fjor.

Forbundslederen i NFF (Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund) mente tiltaket ville gå utover sikkerheten i fengslene og at det ville undergrave profesjonen til fengselsbetjentene.

Lederen i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) kalte det et «profesjonsdrap».

Fengselsbetjent Are Ytterstad mener det er en helt feil påstand.

– Da har i så fall fengselsbetjentene driti i sitt eget reir, sier han.

I løpet av de siste tre åra har mellom 600 og 700 fengselsbetjenter slutta.

– Når så mange slutter, får vi et skrikende behov for personell. At man da skal reagere så sterkt på at man får sosialfaglige miljøterapeuter inn i stedet for fengselsbetjenter, det forstår jeg ikke.

Selv mener Ytterstad at det er en berikelse med miljøterapeuter i fengsel.

Fengselsbetjent Are Ytterstad og miljøterapeut Charlotte Dalmo tenker ikke over at de har ulik bakgrunn i det daglige - og de verdsetter hverandres kompetanse. 

Hanna Skotheim

Hvem er hvem?

Den garvede fengselsbetjenten jobber i dag i Bodø overgangsbolig.

Hit kommer innsatte som er i den siste delen av soningen. De skal være motiverte og det skal ikke være fare for at de utagerer.

I overgangsboligen jobber det flere miljøterapeuter enn betjenter, men hvilken bakgrunn kollegaene har tenker ikke Ytterstad over. De har helt like oppgaver og jobber i makkerpar. Helst en miljøterapeut og en fengselsbetjent sammen.

Ytterstad jobba i høysikkerhetsfengsel i 24 år før han begynte å jobbe i overgangsboligen. Prioritet nummer én har lenge vært ro, orden og sikkerhet.

– Rehabilitering har kommet i andre rekke på grunn av mangel på ressurser. Konsekvensen av det kan bli mer innlåsing av innsatte og mer utagering.

Ytterstad håper flere miljøterapeuter fører til at rehabilitering prioriteres høyere.

– De kan med sin kompetanse og framtoning bidra til mindre utagering, mener Ytterstad.

Alle som jobber i Bodø overgangsbolig har en primær innsatt som de har ansvaret for og som de følger opp. Her sitter Are Ytterstad i samtale med en av den innsatte som han følger opp.

Hanna Skotheim

Får ikke jobb?

Forbundslederen i NFF, Asle Aase, sier at de aldri har vært negative til tverrfaglighet i fengsel. De er likevel kritiske til prøveordningen.

– Det sies at dette handler om å utforske mer tverrfaglighet, men alle vet at dette handler om at det mangler folk, sier Aase.

Han er positiv til miljøterapeutene, men er redd for at nyutdannede fengselsbetjenter ikke får jobb fordi de midlertidige miljøterapeutene tar plassene som det er i en turnusordning eller får fast jobb etter prøveordninga.

HR-direktør, Trine Gamst, i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) svarer NFF ved å vise til formålet med prøveordningen. Det kan du lese om i faktaboksen lenger ned i saken.

Videre skriver de i en e-post at det «for tiden ikke vanskelig å få jobb som faglært fengselsbetjent. Fengselsbetjenter skal fortsatt utgjøre hoveddelen av den ordinære turnusbemanningen i prøveperioden, med minimum 70 prosent fengselsbetjenter i turnus».

KDI understreker at prøveordningen ikke skal erstatte fengselsfaglig kompetanse. Ledige stillinger som fengselsbetjent kan lyses ut uavhengig av denne prøveordningen.

De kan derimot ikke si noe om hva som vil skje flere år frem i tid, men skriver at ansettelsene er i henhold til statsansattloven.

Ikke negative, men

KYs forbundsleder, Tor Erik Larsen, kalte tiltaket fra KDI et «profesjonsdrap».

Han mener KDI nedvurderer fengselsbetjentutdanningen og at de like så godt kunne sagt at sikkerheten i norske fengsler ikke er viktig.

Han er ikke nødvendigvis negativ til miljøterapeuter i fengsel og tenker de kan være en berikelse. Men han er kritisk til at de ansattes for å jobbe som fengselsbetjenter.

– 50 prosent av utdanningen handler om sikkerhet i fengsel. Og så skal du komme utenfra og ikke ha den opplæringa? Fra perspektivet til en fengselsbetjent blir ikke det en kollega, men en de må bistå og passe på fordi miljøterapeutene ikke har den sikkerhetsfaglige utdanning.

HR-direktøren i KDI benekter at de nedvurderer fengselsbetjentutdanningen eller sikkerheten i fengsler.

«Det er vårt ansvar å bidra til å utvikle etaten, tilpasse oss ytre rammefaktorer og vi må også evne å tenke nytt», skriver Trine Gamst.

Hun opplyser om at miljøterapeutene får samme sikkerhetsopplæring som ufaglærte betjenter.

«Miljøterapeuter kommer inn i etaten med kompetanse innen miljøterapi, relasjonsarbeid og motivasjonsarbeid og vurderes som et viktig supplement i ordinære sikkerhetsavdelinger», skriver HR-direktøren.

Les også: Kritisk til at miljøterapeuter ansettes for å jobbe som fengselsbetjenter

Steke vafler

Charlotte Dalmo er sosionom og FOs tillitsvalgt for Nordland og Mosjøen fengsel.

I starten var det mye usikkerhet om hvordan miljøterapeutene skulle brukes i høysikkerhetsfengslene, forteller hun.

– Jeg tror mange så for seg at de skulle sitte på en stol og steke vafler, sier Dalmo som også jobber i Bodø overgangsbolig.

Da det kom så mange reaksjoner, var Dalmo redd for at det ville bli vanskelig for miljøterapeutene som skulle begynne å jobbe i fengslene.

Tilbakemeldingene har imidlertid vært positive: De opplever seg hørt og de er blitt mer og mer integrert, opplyser Dalmo.

– Jeg går ikke rundt 365 dager i året og tenker over at jeg er sosionom. Her er vi så like i det daglige at forskjellene våre forsvinner i hverdagen, sier Charlotte Dalmo om samarbeidet mellom miljøterapeuter og fengselsbetjenter.

Hanna Skotheim

Må snakke høyere

Sosionomen har lenge har argumentert for at sosialarbeidernes kompetanse er viktig for å få domfelte tilbake til samfunnet.

– Jeg opplever at det fengselsfaglige har handlet mye om sikkerhet og ikke så mye om sosiale problemer. Vi ser at de som soner i fengsel er sykere både somatisk og psykisk. Kompetansen kriminalomsorgen har må gjenspeile det.

Med tida, tror Dalmo at fengselsbetjentene vil se at miljøterapeutene har noe å bidra med i fengsel. Men hun tror de må jobbe litt for å bevise det.

– Vi miljøterapeuter er kanskje ikke gode nok til å flagge det vi er gode på.

Dalmo tror det hjelper at det har vært et generasjonsskifte i flere fengsler.

– Jeg tror de nye vil være mer åpne for innspill. De er ikke like fanga i tankegangen om at «det er alltid sånn vi har gjort det».

Miljøterapeutene må jobbe for å bevise at de også har en viktig plass i fengselet, mener Charlotte Dalmo.

Hanna Skotheim

– Gjøre hverandre gode

Ut fra Ringerike fengsel, avdeling Ullersmo kommer sosionom og FO-tillitsvalgt, Adriana Egedius, gående.

Høysikkerhetsfengselet på Kløfta er blant dem som har ansatt miljøterapeuter for å avhjelpe bemanningskrisen. Til nå har de fått 4 miljøterapeuter. Totalt skal de bli 12.

I starten var reaksjonene negative, forteller Egedius. Fengselsbetjentene var bekymret for stillingene sine, og ville at miljøterapeutene skulle komme i tillegg til og ikke i stedet for, sier hun.

– Men i dag er de fornøyde. De ser at miljøterapeutene ønsker å gjøre en forskjell og at de ikke er redd for å stå i oppgavene, forteller hun.

Adriana Egedius, plasstillitsvalgt for FO i Romerike fengsel, avdeling Ullersmo.

Hanna Skotheim

Mens fengselsbetjentene er opptatt av sikkerhet i større grad enn miljøterapeutene, er miljøterapeuter mer opptatt av dynamisk sikkerhet. Det betyr å snakke med de innsatte og ta tak i utfordringer før de blir store problem.

Med ulike måter å tenke på, utfyller rollene hverandre godt, synes sosionomen.

– De kan gjøre hverandre gode, sier hun.

Har kommet for å bli

Ellen Utsi er regiontillitsvalgt for FO i Kriminalomsorgen region øst.

Hun synes det er trist at fengselsbetjentene er skeptisk til hvor vidt sikkerheten blir ivaretatt med miljøterapeuter.

– Jeg ville følt meg tryggere av å bli ivaretatt av noen som var flinke til å snakke med folk i krise, en som er sosialfaglig.

Ellen Utsi, regiontillitsvalgt for FO i Kriminalomsorgen region øst.

Hanna Skotheim

Tiltaket med miljøterapeuter er midlertidig. Målet er at bemanningskrisen blant fengselsbetjenter skal lette.

KDI opplyser om at de jobber med bemanning og rekruttering. De har økt lønnsnivået for fengselsbetjenter, økt antallet aspiranter som tas opp til fengselsbetjentutdanningen og etablert et nytt desentralisert studieløp.

Den toårige lønnede fengselsutdanningen blir også ertstattet av en bachelor.

Ellen Utsi tror uansett at miljøterapeutene i fengsel har kommet for å bli.

– Et godt tospann

FOs nestleder, Jannicke Larsen, vil ikke at miljøterapeutene skal ansettes for å løse en bemanningskrise.

– De skal ansettes for den kompetansen de har og for den kompetansen som trengs. Nå er de tilsatt midlertidig, men vi har gitt signaler om at når denne ordningen skal vurderes, så må man se på hvordan det har vært å ha to profesjoner side om side.

Hun understreker miljøterapeutenes viktige kompetanse i fengsel og med folk under soning.

– Miljøterapeuter og fengselsbetjenter side om side vil være et godt tospann, tenker jeg.

Les mer om hva FOs nestleder mener i et eget intervju her.