Fornuft og følelse
Historien om 22. juli 2011 og dens mange ettervirkninger bør kunne lære oss at vi ikke møter høyreekstremisme med hat og hevn.
jan.erik@lomedia.no
Ropet om at Anders Behring Breivik (ABB) aldri mer skal ut i samfunnet igjen, uansett hva domstolene bestemmer seg for i slutten av denne måneden, er forhåpentligvis bare basert på følelser. Følelsene er både legitime og forståelige, men bør veies opp av en stor dose fornuft.
Alle skjønner at vi som i dag er over 50 år neppe vil få oppleve at ABB blir en fri mann. Han vil i praksis måtte vente i hvert fall en mannsalder før han kommer ut i samfunnet igjen. Mange pårørende etter 22. juli-ofrene vil neppe oppleve denne dagen. Og godt er nok det.
De som ønsker at ABB aldri mer skal komme ut av fengslet, om han blir dømt til å være der, ønsker seg en annen kriminalomsorg enn den vi har i dagens Norge. Disse bør tenke seg nøye om da vi antagelig har verdens beste kriminalomsorg.
Look to United States of America, and you know what I mean!
Norsk kriminalomsorg hviler på to flotte humanistiske grunnvoller: At vi som samfunnsborgere i en viss tidsperiode som rettsvesenet bestemmer må beskyttes fra farlige og voldelige mennesker, men at alle mennesker i prinsippet kan endre seg. Ingen er født onde eller kriminelle. Det er noe de blir, og det kan avlæres.
Blir ABB dømt til fengselsstraff, får han etter all sannsynlighet en forvaringsdom. Det betyr at han aldri vil slippe ut igjen med mindre han endrer seg. Og denne endringen må han sjøl kunne vise etter at den eventuelle maksimumsstraffen er utløpt, altså om veldig lang tid.
En fundamental holdningsendring til sine medmennesker ville være ett av flere kriterier som må ligge til grunn. Dessuten må en hver tvil om gjentagelsesfare være fjernet. Sånn ABB har framstått for de fleste av oss, ikke bare 22. juli i fjor, men også i den nylig avsluttede rettssaken, er det mulig at en sånn endring aldri skjer.
Men det er denne endringen vi som samfunn vil skal skje. Derfor har vi den kriminalomsorgen vi har. Alle som skal jobbe med ABB i fengslet, om det er der han skal tilbringe framtida si, har som fremste oppgave å påse at han ikke rømmer og bidra til at han sjøl kan starte den endringsprosessen straffe- og forvaringssystemet legger opp til.
Klarer de fengselsansatte dette, har de gjort en jobb de kan være stolte av – ja, da har de faktisk gjort en jobb hele samfunnet har stor nytte av. Dessverre klarer de ikke alltid å gjøre denne jobben, men det er pinadø ikke deres ansvar aleine. Det er imidlertid en helt annen historie.
Dette betyr også at dersom norsk kriminalomsorg virkelig lykkes med sine egne politikerstyrte intensjoner – og det er vel poenget? – så vil det være en seier for hele samfunnet om ABB (og for øvrig alle andre som har begått grusomme ugjerninger) en gang i framtida endrer seg fundamentalt, og dermed kan omgås andre mennesker i et fritt samfunn. Ja, dette vil være den største seieren et demokratisk samfunn kan vinne over ABB og alt det han i dag står for.
Uansett hvor vonde disse ordene måtte være for etterlatte og pårørende etter 22. juli og i andre drapssaker, må de skrives. For vi må aldri komme dit at ofrene styrer et lands rettsprinsipper. Da får vi ikke bare en annen kriminalomsorg, vi får en annen type samfunn også!
Et lands rettsprinsipper må demokratiet med sine institusjoner styre. Ikke basert på bare følelser eller bare fornuft, men på en god blanding av fornuft og følelser. Sånn intensjonen bak norsk kriminalomsorg nettopp er tuftet på denne blandingen.
Vi møter verken en høyreekstremist som ABB eller høyreekstremismen som sådan med hat og hevn. Eller ved å gi andre mennesker og folkeslag, som for eksempel Romfolket, skylda for det ene og det andre.
Kampen mot fordommene, dumskapen, inhumaniteten, rasismen, volden og hatet som høyreekstremismen representerer må vi bekjempe hver eneste dag, hver eneste time, overalt hvor vi er, på skolen, i familien, på arbeidsplassen, i våre egne hoder og hjerter. Å tro at vi kan starte ved solnedgang og innkassere seieren ved neste soloppgang, er å gjøre kampen en bjørnetjeneste.
Kampen mot høyreekstremismen er ingen 9-til-4-jobb. Skal den vinnes, må vi være tålmodige. Det vil ta tid dette også.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Kronikk
Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.
Leif Martin Kirknes
Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker
Stian Lysberg Solum / NTB