Fornuft og følelse
Historien om 22. juli 2011 og dens mange ettervirkninger bør kunne lære oss at vi ikke møter høyreekstremisme med hat og hevn.
jan.erik@lomedia.no
Ropet om at Anders Behring Breivik (ABB) aldri mer skal ut i samfunnet igjen, uansett hva domstolene bestemmer seg for i slutten av denne måneden, er forhåpentligvis bare basert på følelser. Følelsene er både legitime og forståelige, men bør veies opp av en stor dose fornuft.
Alle skjønner at vi som i dag er over 50 år neppe vil få oppleve at ABB blir en fri mann. Han vil i praksis måtte vente i hvert fall en mannsalder før han kommer ut i samfunnet igjen. Mange pårørende etter 22. juli-ofrene vil neppe oppleve denne dagen. Og godt er nok det.
De som ønsker at ABB aldri mer skal komme ut av fengslet, om han blir dømt til å være der, ønsker seg en annen kriminalomsorg enn den vi har i dagens Norge. Disse bør tenke seg nøye om da vi antagelig har verdens beste kriminalomsorg.
Look to United States of America, and you know what I mean!
Norsk kriminalomsorg hviler på to flotte humanistiske grunnvoller: At vi som samfunnsborgere i en viss tidsperiode som rettsvesenet bestemmer må beskyttes fra farlige og voldelige mennesker, men at alle mennesker i prinsippet kan endre seg. Ingen er født onde eller kriminelle. Det er noe de blir, og det kan avlæres.
Blir ABB dømt til fengselsstraff, får han etter all sannsynlighet en forvaringsdom. Det betyr at han aldri vil slippe ut igjen med mindre han endrer seg. Og denne endringen må han sjøl kunne vise etter at den eventuelle maksimumsstraffen er utløpt, altså om veldig lang tid.
En fundamental holdningsendring til sine medmennesker ville være ett av flere kriterier som må ligge til grunn. Dessuten må en hver tvil om gjentagelsesfare være fjernet. Sånn ABB har framstått for de fleste av oss, ikke bare 22. juli i fjor, men også i den nylig avsluttede rettssaken, er det mulig at en sånn endring aldri skjer.
Men det er denne endringen vi som samfunn vil skal skje. Derfor har vi den kriminalomsorgen vi har. Alle som skal jobbe med ABB i fengslet, om det er der han skal tilbringe framtida si, har som fremste oppgave å påse at han ikke rømmer og bidra til at han sjøl kan starte den endringsprosessen straffe- og forvaringssystemet legger opp til.
Klarer de fengselsansatte dette, har de gjort en jobb de kan være stolte av – ja, da har de faktisk gjort en jobb hele samfunnet har stor nytte av. Dessverre klarer de ikke alltid å gjøre denne jobben, men det er pinadø ikke deres ansvar aleine. Det er imidlertid en helt annen historie.
Dette betyr også at dersom norsk kriminalomsorg virkelig lykkes med sine egne politikerstyrte intensjoner – og det er vel poenget? – så vil det være en seier for hele samfunnet om ABB (og for øvrig alle andre som har begått grusomme ugjerninger) en gang i framtida endrer seg fundamentalt, og dermed kan omgås andre mennesker i et fritt samfunn. Ja, dette vil være den største seieren et demokratisk samfunn kan vinne over ABB og alt det han i dag står for.
Uansett hvor vonde disse ordene måtte være for etterlatte og pårørende etter 22. juli og i andre drapssaker, må de skrives. For vi må aldri komme dit at ofrene styrer et lands rettsprinsipper. Da får vi ikke bare en annen kriminalomsorg, vi får en annen type samfunn også!
Et lands rettsprinsipper må demokratiet med sine institusjoner styre. Ikke basert på bare følelser eller bare fornuft, men på en god blanding av fornuft og følelser. Sånn intensjonen bak norsk kriminalomsorg nettopp er tuftet på denne blandingen.
Vi møter verken en høyreekstremist som ABB eller høyreekstremismen som sådan med hat og hevn. Eller ved å gi andre mennesker og folkeslag, som for eksempel Romfolket, skylda for det ene og det andre.
Kampen mot fordommene, dumskapen, inhumaniteten, rasismen, volden og hatet som høyreekstremismen representerer må vi bekjempe hver eneste dag, hver eneste time, overalt hvor vi er, på skolen, i familien, på arbeidsplassen, i våre egne hoder og hjerter. Å tro at vi kan starte ved solnedgang og innkassere seieren ved neste soloppgang, er å gjøre kampen en bjørnetjeneste.
Kampen mot høyreekstremismen er ingen 9-til-4-jobb. Skal den vinnes, må vi være tålmodige. Det vil ta tid dette også.
Mest lest
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-lederen
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Hanna Skotheim
Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Tri Nguyen Dinh
I flere år ble «Kari» trakassert: – Det var helt forferdelig å være på jobb
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø