JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Gi barnevernsbarn rett til oppfølging etter 18-årsdagen, krever barneombudet

Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) fikk tirsdag overrakt 17.890 underskrifter som støtter at ettervern fra barnevernet må bli en rettighet fram til 25 års alder.
Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet fikk i dag 17890 underskrifter som støtter at ettervern må bli en rettighet fram til 25 års alder. Barneombud Inga Bejer Engh støtter kravet.

Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet fikk i dag 17890 underskrifter som støtter at ettervern må bli en rettighet fram til 25 års alder. Barneombud Inga Bejer Engh støtter kravet.

Eirik Dahl Viggen

anne@lomedia.no

Frokostmøtet hos Fellesorganisasjonen (FO) tirsdag markerte avslutningen på kampanjen #takk mamma #takk pappa. Kampanjen, som har vært et samarbeid mellom FO og Landsforeningen for barnevernsbarn, har samlet 17.890 underskrifter.

Kampanjen krever at ungdom i barnevernet skal få et godt *ettervern til de er 25 år (se faktaboks for forklaring).

Ettervern er i dag ingen rettighet. I barnevernloven står det at tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, kan opprettholdes eller erstattes av andre tiltak inntil barnet har fylt 23 år.

De rikeste blir stadig rikere: – Vi må ikke se oss blinde på tall, sier Siv Jensen

Kampanjen #takkmamma #takkpappa har brakt inn 17890 underskrifter, her får statssekretæren overrakt dem. Vidle Adolfsen i Landsforeningen for barnevernsbarn understreker at kampen ikke er over, selv om kampanjen nå er avsluttet.

Kampanjen #takkmamma #takkpappa har brakt inn 17890 underskrifter, her får statssekretæren overrakt dem. Vidle Adolfsen i Landsforeningen for barnevernsbarn understreker at kampen ikke er over, selv om kampanjen nå er avsluttet.

Eirik Dahl Viggen

– Barneombudet vil at ettervern skal rettighetsfestes, og dette er ikke vanskelig, sa Inga Bejer Engh til statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet, da oppropet ble overrakt:

– For å si det på rettsspråket: Dette er «a walk in the park»!

Med andre ord ganske lett å få til, ifølge Barneombudet.

Her er fem gode råd til barnevernet i møte med minoritetsjenter

Barneombudet: – Manglende ettervern er uholdbart

26 organisasjoner krever at ettervern gjøres til en rettighet i den nye barnevernloven, som sendes ut på høring våren 2019. Barneombudet mener at ettervern må bli hovedregelen, ikke unntaket:

– I dag er det en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak hvorvidt 18-åringen skal følges opp av barnevernet. Det er en altfor svak garanti for det enkelte barn i den enkelte kommune, sier hun.

Inga Bejer Engh understreker at ungdommen ikke har god nok forutsigbarhet i systemet vi har i dag.

– Selv om tiltak fra barnevernet skal avklares i god tid før barnet fyller 18, opplever barn og ungdom i dag at de ikke får svar i tide på hva som skal skje videre. Hva er god tid? Tre uker? Et halvt år? Systemet i dag gir ikke barnet god nok trygghet. Dette er uholdbart, sier hun.

Engh understreker at kvaliteten på tiltak fra barnevernet trolig blir bedre hvis barnevernet forpliktes til å følge opp unge under omsorg lenger enn til 18 års alder.

Barnevernets ambisjoner synker når 18-årsdagen nærmer seg

– Jeg er redd for at ambisjonsnivået senkes dersom man vet at tiltakene kan bli avsluttet når ungdommen er 18 år, sier Inga Bejer Engh.

– Som dommer i retten har jeg mange ganger opplevd flakkende blikk i saker med 16-åringer som har havnet på skråplanet. Kvaliteten på tiltakene som gis før 18 års alder vil bli bedre hvis vi forplikter oss til å følge ungdommene lenger ut i livet, sier hun.

Kathrine Haugland Martinsen i FO (t.v) deler ut kampanje-gensere til deltakerne på frokostmøtet. Barneombud Inga Bejer Engh fikk en #takkpappa-genser.

Kathrine Haugland Martinsen i FO (t.v) deler ut kampanje-gensere til deltakerne på frokostmøtet. Barneombud Inga Bejer Engh fikk en #takkpappa-genser.

Eirik Dahl Viggen

Barnevernet og Nav går sammen om å lose Yafhet (18) inn i voksenlivet

Ettervern raser nedover for hver bursdag

I fjor ga barnevernet omsorgs- eller hjelpetiltak til 1883 18-åringer. Antallet 21-åringer med slike tiltak var samme året 479, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Totalt ble det gitt 4731 tiltak. Vel 40 prosent av disse gikk til 18-åringer. Til sammenlikning gikk 5,7 prosent av tiltakene til 22-åringer.

Vilde Adolfsen (22), leder av Landsforeningen for barnevernsbarn, har vært under barnevernets omsorg. Nå har hun ettervern. Hun teller dager, timer og minutter til hun ikke lenger skal få hjelp og støtte.

– Om 147 dager har jeg ikke ettervern lenger, og jeg begynner nesten å gråte av tanken. Og før dette har barnevernet vurdert meg – om jeg skal få ha en trygg person i livet mitt, om jeg er bra eller dårlig nok til å få ettervern. Å miste ettervernet blir som å oppleve en ny omsorgssvikt, bare at jeg nå er forberedt på det, sa hun under frokostmøtet.

FO og Landsforeningen for barnevernsbarn har stått sammen om kampanjen #takkmamma #takkpappa. Her med Kathrine Haugland Martinsen og Vilde Adolfsen.

FO og Landsforeningen for barnevernsbarn har stått sammen om kampanjen #takkmamma #takkpappa. Her med Kathrine Haugland Martinsen og Vilde Adolfsen.

Eirik Dahl Viggen

– Mange gruer seg til å bli voksne og skulle klare seg selv. Å se tallene på hvor få som får ettervern etter 20 år er dritskummelt. Rettighetsfest det «jævla» ettervernet til vi er 25 år, og så kan vi diskutere hvordan flere ungdommer skal takke ja til å ta imot tiltak, insisterte hun fra talerstolen.

Barn får rett til hjelp fra barnevernet etter ny lovendring

Forbauset over passive politikere

Forskning er tydelig på at det går bedre med ungdom som får ettervern.

– Det er en samfunnsøkonomisk gevinst å sørge for godt ettervern. Jeg er forbauset over manglende politisk handling, sier Bejer Engh.

Hun påpeker samtidig at en rettighet hjelper lite hvis ikke innholdet er godt. Kvaliteten på ettervernet må være slik at barnet blir hørt og at tiltakene tilpasses den enkelte. Hun viser til at ungdom som har vært i barnevernets omsorg ikke har fått samme grunnmuren som andre barn, eller at de ikke har nådd et modenhetsnivå når de er 18 år som gjør det forsvarlig å slippe dem.

FO: – Feil å sende ut dem med tyngst bagasje

Kathrine Haugland Martinsen, medlem av arbeidsutvalget i FO og leder for profesjonsrådet for sosionomer, påpeker at det er 18-åringer – ungdom i 2. klasse på videregående – som barnevernet mange steder ber klare seg selv og bli selvstendige.

– I tillegg er det de med tyngst bagasje og minst ressurser rundt seg som vi vil sende ut i voksenlivet på egen hånd. Vi har et etisk ansvar. Etter 20 til 30 år med forskning vet vi at jo bedre ettervernet er, dess bedre går det med ungdommen i voksenlivet, sier hun.

Hun understreker at ungdommen har behov for sosial, praktisk, økonomisk og emosjonell støtte, og at barnevernstjenestene som klarer å romme alt dette i en helhetlig plan, lykkes best.

– Ettervernet er siste mulighet barnevernet har til å kompensere for tidligere omsorgssvikt og ustabilitet. Dette må på plass i ny barnevernlov, krever Haugland Martinsen.

Marianne Oftedahl, nestleder i Norsk fosterhjemsforening sier det er en stor ulempe at ettervern ikke er en rettighet.

Marianne Oftedahl, nestleder i Norsk fosterhjemsforening sier det er en stor ulempe at ettervern ikke er en rettighet.

Eirik Dahl Viggen

Departementet: – Kampanjen gjør inntrykk

Mari Trommald, direktør i Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Marianne Oftedahl, nestleder i Norsk fosterhjemsforening, påpeker også at denne ungdomsgruppen har mer behov for hjelp og støtte enn hva annen ungdom har.

– Vi vet at stabile relasjoner og et forlenget foreldreløp virker positivt, sier Trommald.

– Det burde være unødvendig å argumentere for dette. At ettervern ikke er rettighet er en stor ulempe, sier Oftedahl.

Statssekretær Tom Erlend Skaug sier til Fontene at kampanjen gjør inntrykk.

– Ettervern er viktig, og jeg er enig i begrunnelsene for det, sier han.

Han vil ta med seg synspunktene og argumentene til barnelov-utvalget.

– Utvalget har ikke vurdert rettighetsfesting av ettervern, men dette må vi vurdere før ny barnevernlov sendes på høring våren 2019, sier han til Fontene.

Han viser også til at departementet er i gang med kompetanseheving i barnevernet og at det vil styrke ettervernet som gis.

– Uten bedre kompetanse får vi heller ikke et bedre ettervern, sier han.

Ettervern

Mange som har hatt hjelp av barnevernet trenger ofte støtte i overgangsfasen til selvstendige liv som voksne. Slik hjelp kalles ettervern, og kan gis til ungdom mellom 18 og 23 år.

Eksempel på ettervern kan være:

• hjelp til å finne et sted å bo
• hjelp til fullføre videregåande skole
• økonomisk hjelp
• støtte og råd om hvordan man skal klare seg som voksen

Kilde: barneombudet.no

Warning
Annonse
Annonse

Ettervern

Mange som har hatt hjelp av barnevernet trenger ofte støtte i overgangsfasen til selvstendige liv som voksne. Slik hjelp kalles ettervern, og kan gis til ungdom mellom 18 og 23 år.

Eksempel på ettervern kan være:

• hjelp til å finne et sted å bo
• hjelp til fullføre videregåande skole
• økonomisk hjelp
• støtte og råd om hvordan man skal klare seg som voksen

Kilde: barneombudet.no