JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Aksel Waldemar Johannessen er arbeidermaleren som museene ikke vil vite av

Aksel Waldemar Johannessen malte fattigdom, prostitusjon og elendighet i Oslo etter første verdenskrig, da Norge var på grensen til revolusjon. Men er det godt nok til å stilles ut i museene? Det har man slåss om i snart 30 år.
Kunstsamleren Haakon Mehren foran et av Aksel Waldemar Johannessen bilder som henger i Det norske teatret i Oslo. Mehren har tilbudt Oslo kommune å overta 24 bilder som gave, men kunstekspertene i Oslo kommune råder kommunen til å takke nei.

Kunstsamleren Haakon Mehren foran et av Aksel Waldemar Johannessen bilder som henger i Det norske teatret i Oslo. Mehren har tilbudt Oslo kommune å overta 24 bilder som gave, men kunstekspertene i Oslo kommune råder kommunen til å takke nei.

Ole Palmstrøm

Saken oppsummert

may.berg@lomedia.no

Oslo kommune fikk for et par år siden et tilbud fra kunstsamler Haakon Mehren om å overta hans samling av Aksel Waldemar Johannessens kunst. Gaven består av 24 malerier og en million kroner for å dekke kostnadene ved overtakelsen. Betingelsen er at bildene skal følge Stenersen-samlingen, som hører inn under Munchmuseet. Styret for Oslo kommunes kunstordning, med støtte fra fagkunnskapen ved Munchmuseet, sa i sommer nei til gaven. De mener bildene er for dårlige.

«De 24 maleriene som er tilbudt Oslo kommune er for svake og variable til at det er av interesse for Munchmuseet å innlemme den tilbudte gaven i sin samling», står det i den kunstfaglige rapporten, ifølge Dagbladet. Rapporten er utarbeidet av kurator Jon-Ove Steihaug og museumsdirektør Stein Olav Henrichsen ved Munchmuseet.

Følg oss på Facebook

Arbeidermaler

Aksel Waldemar Johannessen er av mange regnet som Norges første arbeidermaler. Han døde i 1922, bare 42 år gammel.

– Aksel Waldemar malte arbeidsfolk, prostituerte og fylliker. Han skildret den klassen han selv følte at han tilhørte. Han var periodedranker, og led den klassiske kunstnerskjebnen og døde i rennesteinen her i Oslo, forteller Mehren.

Mehren forteller at han i årenes løp har avslått mange tilbud fra samlere som vil kjøpe bildene, blant andre den amerikanske samleren Alec Wildenstein. Han satte en prislapp på 10 millioner dollar på samlingen, som han ville presentere på en salgsutstilling i New York.

Mehren sier at han vil at bildene skal bli i Norge, helst i Oslo.

– Når en maler har malt så få bilder som Aksel Waldemar, så må de holdes samlet, ellers vil de bli glemt igjen. Bildene må være samlet og tilgjengelig for publikum, sier Mehren, som har kjempet Johannessens kamp i snart 30 år, men ikke nådd gjennom hos den hjemlige kunsteliten.

Suksess i Europa

Mens Mehren så langt ikke har lykkes i å sikre Aksel Waldemar Johannessen den plass i kunsthistorien som han mener maleren fortjener, har store utenlandske museer trykket maleren til sitt bryst. Bildene til Aksel Waldemar Johannessen ble på 90-tallet vist for et stort publikum i Tyskland, Italia og Østerrike med stor suksess.

– Bildene hører til i Oslo

Ikke alle norske kunsteksperter er enige med Munchmuseets kunstekspertise i at bildene ikke holder mål. Kunsthistoriker og tidligere museumsleder Øivind Storm Bjerke mener det er vesentlig at bildene blir tatt vare på, og han mener at samlingen hører til i Oslo.

– Det har med konteksten å gjøre, og hele den sosiale bakgrunnen. Disse bildene er knyttet til Oslo, sier han.

– Er det riktig å kalle ham arbeidermaler?

– De sosiale miljøene han maler er i stor grad den fattige delen av arbeiderbefolkningen, til dels dreier det seg om filleproletariatet. Han malte i perioden rundt 1. verdenskrig og rett etter, den perioden i nyere norsk historie da den sosiale nøden og klassemotsetningene var så store at det var en revolusjonær situasjon. Arbeiderpartiet var et revolusjonært parti i denne perioden. Johannessens bilder preges av en oppmerksomhet overfor sosiale forhold som er ganske sjelden for perioden. Han var et av få tidsvitner til en del av vår historie som nordmenn av senere generasjoner har prøvd å distansere seg fra, sier Storm Bjerke.

Han mener at Johannessen er mislikt i en del kretser som mener at hans estetikk er uttrykk for dårlig smak.

– Johannessen har en tendens til å være outrert og til å overdrive. Å se på dette som negativt er naivt. Mye av den mest interessante kunsten de siste 200 år er kunst som har blitt oppfattet som outrert i sin tid. At Johannessen skal oppfattes slik ennå, er mildt sagt mystisk, sier Storm Bjerke.

Ansatte som bygger Nasjonalmuseet må jobbe i en etasje med 189 cm under taket. Det kan sette liv i fare

Dokumentar av Nils Gaup

Filmskaperen Nils Gaup arbeider med en dokumentar om Aksel Waldemar Johannessen, om hans liv og striden rundt kunstnerskapet. Gaup fikk nylig økonomisk støtte fra NRK til å videreutvikle prosjektet. Han tar sikte på at filmen kan bli vist på NRK i 2020, samme år som Nasjonalmuseet og Munchmuseet står ferdig.

Gaup sier at han han ønsker å gi et innblikk i en kunstverden som er preget av prestisje, skyhøyt konfliktnivå og stor fallhøyde for ekspertisen.

Samtidig har han lyst til å fortelle historien om Aksel Waldemar Johannessen;om arbeiderklassemaleren som malte mødre som prostituerte seg for å ta vare på familien, som malte alkoholmisbruket og de store sosiale forskjellene i Oslo på begynnelsen av forrige århundre.

Jagland: Betatt av bildene

Generalsekretær i Europarådet og tidligere statsminister Thorbjørn Jagland er en av flere Arbeiderpartipolitikere som har snakket varmt om Aksel Waldemar Johannessen. Han mener det må være en offentlig oppgave å ta vare på samlingen av bilder.

– Jeg vil ikke blande meg inn i hvordan det skjer, men disse unike bildene bør offentligheten ha tilgang til på permanent basis. Jeg ble svært betatt da jeg var innom utstillingen i fjor. Johannessen har sterke skildringer av enkeltskjebner fra arbeiderklassen og de som var aller nederst i samfunnet, satt inn i en større sosial sammenheng. Kunsthistorisk må dette være veldig viktige bilder, synes jeg.

Kulturbyråden møter Mehren

Saken ligger for tiden på kulturbyråd Rina Mariann Hansens bord. Herfra skal det komme en avgjørelse før jul, håper hun.

– Styret i kunstordningen har gjort sitt vedtak. Nå er saken til vurdering i min byrådsavdeling. Her skal vi vurdere om vi ønsker å overprøve styret i kunstordningen eller innstille på noe annet, sier Hansen, som bekrefter at byrådsavdelingen skal ha et møte med Mehren i høst.

– Bør ikke et Ap-byråd, og arbeiderbevegelsen som sådan, føle et ansvar for å ta vare på disse bildene?

– Det er veldig mange ulike vurderinger vi skal gjøre, både økonomiske, politiske og kunstfaglige, sier Hansen, og viser til at betingelsene knyttet til gaven, og de økonomiske konsekvensene av disse, er noe av det man må ta i betraktning.

Mehren opplyser at han har avtalt et møte med Oslo kommune 22. november.

– Tema for møtet blir å forhandle om betingelsene for en eventuell overtakelse, sier Mehren, som har med seg tidligere riksadvokat Rieber Mohn og forlegger William Nygaard som rådgivere på møtet med kommunen.

Frifagbevegelse.no har vært i kontakt med Munchmuseet, men har ikke lykkes i å få en kommentar til saken.

Hardhaus – bilder fra gamle arbeideryrker

Maleren Aksel Waldemar Johannessen malte arbeiderklassen og samfunnets tapere i Oslo etter første verdenskrig. Arbeidertog heter dette bildet.

Maleren Aksel Waldemar Johannessen malte arbeiderklassen og samfunnets tapere i Oslo etter første verdenskrig. Arbeidertog heter dette bildet.

Aksel Waldemar Johannessen

Aksel Waldemar Johannessen malte det virkelige liv, rått og utilslørt. Han var nådeløs også i framstillingen av seg selv, som på dette bildet.

Aksel Waldemar Johannessen malte det virkelige liv, rått og utilslørt. Han var nådeløs også i framstillingen av seg selv, som på dette bildet.

Aksel Waldemar Johannessen

Mann på stupebrett, maleri av Aksel Waldemar Johannessen.

Mann på stupebrett, maleri av Aksel Waldemar Johannessen.

Aksel Waldemar Johannessen

Aksel Waldemar Johannessen

Aksel Waldemar Johannessen var født i 1880, og utdannet seg til kunstner ved Den kongelige Tegneskole, senere kjent som Statens håndverks- og kunstindustriskole, mellom 1900 og 1907. Han døde i lungebetennelse på Ullevål Sykehus 25. oktober 1922, knapt 42 år gammel.

Året etter hans død ble bildene han vist på en stor separatutstilling hos Blomqvist, og bildene fikk til dels strålende kritikker. Men så ble han glemt, fram til Haakon Mehren fant 24 bilder på en låve i Bærum i 1990. Mehren har siden den gang kjempet for Johannessens anerkjennelse.

For to år siden tilbudte Mehren Oslo kommune å overta 24 bilder. Kommunens kunstekspertise har rådet kommunen å si nei til gaven.

Warning

Aksel Waldemar Johannessen

Aksel Waldemar Johannessen var født i 1880, og utdannet seg til kunstner ved Den kongelige Tegneskole, senere kjent som Statens håndverks- og kunstindustriskole, mellom 1900 og 1907. Han døde i lungebetennelse på Ullevål Sykehus 25. oktober 1922, knapt 42 år gammel.

Året etter hans død ble bildene han vist på en stor separatutstilling hos Blomqvist, og bildene fikk til dels strålende kritikker. Men så ble han glemt, fram til Haakon Mehren fant 24 bilder på en låve i Bærum i 1990. Mehren har siden den gang kjempet for Johannessens anerkjennelse.

For to år siden tilbudte Mehren Oslo kommune å overta 24 bilder. Kommunens kunstekspertise har rådet kommunen å si nei til gaven.