HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Opprinnelig ble skattleggingen av naturalytelser gjeldende fra 1. januar, men stor medieoppmerksomhet, blant annet i FriFagbevegelse, gjorde at det ble satt en ny dato.

Tirsdag kveld ble saken vedtatt i Stortinget: 1. juli blir den nye innslagsdatoen for skatten.

Hovedtrekkene i endringene som ble vedtatt i 2018 ligger fortsatt fast. Regjeringen endrer imidlertid grensen for maksimal rabatt for personalrabatt fra 50 til 100 prosent, samtidig som øvre beløpsgrense for skattefrie personalrabatter økes fra 7 000 til 8 000 kroner. I tillegg økes øvre beløpsgrense for skattefrie gaver i arbeidsforhold fra 1 000 til 2 000 kroner.

Dette berger de fleste vanlige rabatter som ansatte får, enten det er bokrabatter for forlagsansatte eller festivalpass for frivillige.

Men én gruppe mottar en personalrabatt som ikke er innenfor de nye reglene: Nemlig bussjåfører og togansatte som kan reise med frikort for seg og sin familie. Disse kortene kan ha en markedsverdi på opptil flere tusen kroner i måneden.

p

Endringene hjelper ikke Kjell Arne

For Kjell Arne Myrvoll, bussjåfør for Nettbuss i Vanylven kommune i Møre og Romsdal, hjelper fritaket på 8 000 kroner ikke all verden. Han frykter, tross endringene fra Siv Jensen, å sitte igjen med en ekstraskatt på over 20.000 kroner.

– Det er på langt nær nok. Dette gjør at vi får en stor reallønnsnedgang, sier han til FriFagbevegelse.

Det er en klar hovedregel fra Finansdepartementet at omsetningsverdien skal legges til grunn og at det tilsvarer prisen i sluttbrukermarkedet. Hensikten er, å bidra til at samme varer og tjenester i størst mulig grad verdsettes likt.

– Setter Skatteetaten verdien på frikortet mitt til 26 000 kroner, må jeg skatte av 18 000 kroner. Pluss 52 000 for frikortene til kone og barn. Vi burde fått en langt mer edruelig vurdering av frikortverdien, sier Myrvoll.

– Hvis ikke kan vi gi fra oss frikortet mot mer i timelønn. Men det er et veldig komplisert regnestykke. Frikortet skal du jo også ha når du er pensjonist, legger han til.

Han mener en løsning som skattlegger den faktiske bruken av frikortene vil være mer rettferdig.

– Et sonebegrenset frikort kan også være en løsning. I dagens dataverden kan det ikke være så vanskelig å legge inn en løsning hvor du kan belaste frikortet hver gang det brukes, sier Myrvoll.

Han legger ikke skjul på at frustrasjonen i bransjen er stor. Da han stilte til «Debatten» i NRK stilte ikke politikerne opp. Det finnes pensjonister som har jobbet inn dette frikortet i et langt yrkesliv. Nå er det nok.

– I vår bransje er man meget frustrerte med det dårlige lønnstillegget opp i alt. Vår tiltro til politikerne er lik null. Heretter er det kun kroner og øre som gjelder, sier Kjell Arne Myrvoll til FriFagbevegelse.

Teoretisk beregning

Ansatte i transportselskaper kan med de endrede reglene tilbys årskort med markedsverdi opptil 16.000 kroner til halv pris uten at det utløser skatteplikt, forutsatt at de ikke mottar andre personalrabatter.

– For en som er ansatt i Oslo og får et gratis årskort av arbeidsgiveren innenfor sone 1, så kommer man akkurat under fribeløpet på 8 000 kroner. Situasjonen er en helt annen i andre deler av landet. Finansdepartementet har ikke klart å finne ut hvilke konsekvenser dette får. Da kan man ikke forlange at de som rammes skal klare å få oversikten over hva dette vil innebære, sier finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet til FriFagbevegelse.

– Nå bør det være fullt mulig for transportbransjen å tilpasse seg dette på en måte som gjør at de slipper skattlegging innenfor reglene, svarer finansminister Siv Jensen.

Men hverken hun eller Gjelsvik behøver å reise langt utenfor Oslo for å finne ansatte som rammes av dette.

En konduktør på NSB Gjøvikbanen, som bor i Gjøvik, får et frikort verdt 32 000 kroner fra arbeidsgiveren. For det må han eller hun nå betale 8 000 kroner i skatt, selv om vedkommende ikke bruker frikortet nevneverdig.

Akkurat det siste mener Gjelsvik er et vesentlig punkt:

– Skal en bare legge en teoretisk beregning til grunn, vil belastningen for den enkelte bli veldig stor. Det burde i stedet blitt tatt hensyn til reell bruk av frikortet. Det er utrolig uansvarlig overfor dem det gjelder og ikke avklare slike ting før det blir vedtatt i Stortinget, mener Gjelsvik.

p

Skal drøftes

Nå skal partene i arbeidslivet drøfte dette videre og finne praktiske løsninger på hvordan dette skal gjennomføres.

– Det er fint at det nå har kommet visse endringer som er positive for mange. Som blant annet ordningen med festivalpass, dekning av treningsutgifter, rabatt hvis du jobber i butikk og så videre. Men dette ivaretar ikke bussjåføren eller den ansatte i togselskap som får frikort av arbeidsgiveren. Frikort som er fremforhandlet gjennom lønnsoppgjør og blitt gitt gjennom generasjoner. Nå blir det sannsynligvis slutt på det, mener Gjelsvik.

Myndighetene har innsett at det ikke er samsvar mellom frikortenes gyldighetsområde og ansattes bruksmønstre. Den offisielle salgsprisen vi ofte langt overstige den reelle bruksverdien.

Finansdepartementet og Skatteetaten vil komme med et mer konkret regelverk i en egen veileder, som vil være klar i midten av april. Ifølge NHO Transport er det da ønskelig at oppdragsgiverne i form av fylkeskommuner eller administrasjonsselskaper i samarbeid med operatørene fastsetter skattemessige verdier for frikort basert på soneinndeling.