STIAN FYEN, ANB

Torsdag la regjeringen fram trygdeoppgjøret for 2018 som bestemmer hvordan trygder og pensjoner utvikler seg.

For fjerde år på rad taper alderspensjonistene kjøpekraft. På grunn av måten pensjoner reguleres på i Norge, lønnsveksten minus 0,75 prosentpoeng, ender alderspensjonistene på minus 0,2 prosent i kjøpekraft i år gitt at prisveksten blir som spådd.

Det betyr at pensjonistene har gått i minus i fire år på rad.

– Det vi ser nå kommer av etterdønningene av den vanskelige perioden vi har bak oss med oljeprissjokket. Fordi pensjonene følger lønnsveksten for øvrig preges også pensjonene av den svake lønnsutviklingen de siste årene, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

• Se de nye satsene her

Skuffede pensjonister

I Norge reguleres pensjonene ved at man tar lønnsveksten og trekker fra 0,75 prosentpoeng. I år ble økningen i pensjonene beregnet til 2,69 prosent. Når du da trekker fra 0,75 prosentpoeng sitter du igjen med 1,94 prostens vekst. Det er lavere enn den forventede prisstigningen på 2,1 prosent.

Leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, er skuffet over regjeringen.

– Vi blir møtt med at «det er noen gode år, og noen dårlige år». Ja vel, men hvis du ser på en som ble pensjonist for fire år siden har du faktisk fire dårlige år som starten på pensjonslivet, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet ønsker å bli kvitt ordningen der pensjoner underreguleres, og de ønsker å forhandle pensjoner med utgangspunkt i frontfaget, slik vanlige arbeidstakere forhandler lønn. I så fall ville de i år hatt 2,8 prosents vekst som forhandlingsutgangspunkt.

– Vi er opptatt av å få tilbake forhandlingsretten vi hadde fram til 2011. Vi mener at vi har krav på å bli behandlet som voksne folk på samme måte som yrkesaktive, sier Davidsen.

• Offentlig ansatte sier ja til ny tjenestepensjon

Arbeiderpartiet

Pensjonspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, mener det finnes en løsning på at pensjonistene stadig går i minus. I fjor fremmet partiet et forslag om å endre måten pensjonene reguleres på. I stedet for å trekke fra 0,75 prosent bør pensjonene beregnes som et gjennomsnitt av prisvekst og lønnsvekst.

Det vil sikre at pensjonistene ikke går i minus når resten av samfunnet går i pluss. Samtidig vil det bety at i de gode årene vil pensjonistene få noe mindre enn med dagens modell.

– Vi lovte pensjonistene et snitt mellom pris- og lønnsvekst i pensjonsforliket. Når beregningsmåten gjør at så ikke er tilfellet må vi gjøre noe med det, sier Christoffersen.

Hauglie mener Arbeiderpartiets modell er mer komplisert enn dagens modell, og at den på sikt vil føre til svakere utvikling i pensjonene, til tross for at vi har noen dårlige år bak oss.

– Når pensjonister opplever fire år på rad med nedgang, mener vi den ulempen er større. Pensjonister kommer og går, og vi må ta vare på dem som er her nå. Der har vi også støtte fra pensjonistorganisasjonene, sier Christoffersen.

Mer til uføre

Samtidig som alderspensjonistene taper kjøpekraft, får både minstepensjonister og uføretrygdede et lite pluss i år.

– Grunnbeløpet vil fra 1. mai øke med 3,47 prosent. Det betyr at de uføre og minstepensjonistene vil få en reallønnsvekst. Vi sikrer på den måten at de med de laveste pensjonene får vekst. De øvrige pensjonistene vil få en om lag uendret lønnsutvikling, sier Hauglie.

Hun mener regjeringen har gjort en rekke tiltak for å sikre pensjonisters økonomi, til tross for at alderspensjonene har gått i minus flere år på rad.

– Vi har endret grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister, at vi i flere omganger har økt minstepensjonene, og at vi har hatt skattelettelser som har kommet pensjonistene til gode. Vi mener at årets trygdeoppgjør, som vil koste om lag 7,7 milliarder kroner, vil bidra til å sikre pensjonistene en god inntektsutvikling framover, særlig for de som har minst, sier arbeidsministeren.

Framtidens pensjoner

Hovedgrunnen til at pensjoner reguleres som de gjør er å sikre framtidas pensjoner. Men Davidsen blir irritert når han blir møtt med argumenter om at vi må kutte i dagens pensjoner for å sikre framtidens pensjoner.

– Jeg begynte å jobbe da jeg var 18 år gammel. Jeg har betalt trygdeavgiften min. Jeg har betalt pensjonsavgiften min. Jeg har betalt skatten min. Det eneste jeg ble lovet var en anstendig pensjon når jeg gikk ut av arbeidslivet. Jeg har i samme periode vært med på å sikre full barnehagedekning, og jeg har vært med på mindre lønn for å være med på andre reformer som de kommende pensjonistene skal ha glede av. Jeg regner med at det er mange tusen i samme båt som meg som blir irriterte når vi blir minnet om at vi ikke tar samfunnsansvar, sier Davidsen, og legger til:

– Vi er like bekymret for barnebarna og oldebarna våre som alle andre. Vi tror dessverre at de rettighetene vi taper i dag kommer de aldri til å oppnå. Det vi gjør nå er også å sikre at våre barnebarn får anstendige levevilkår den dagen de også blir pensjonister. (ANB)

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside