JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nok et år med svekket kjøpekraft for pensjonister flest. Se endringene her

De fleste norske pensjonister må også i 2018 belage seg på å få mindre å rutte med enn de hadde i fjor. Men sosialministeren lover bedring neste år. 
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Øyvind Aukrust (arkivbilde)

Årets trygdeoppgjør ble lagt fram torsdag. Der kommer det fram at grunnbeløpet i folketrygden økes med 3,47 prosent fra 1. mai.

– Det gir en nedgang i snitt på 0,2 prosent. Det er fjerde år dette skjer, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Det åpenbare er dermed at de fleste pensjonistene får dårligere økonomi.

– Vi blir møtt med at det har vært noen gode og noen dårlige år. Men de som har vært pensjonister de siste fire årene, har nå altså fire dårlige år som grunnlag til å starte sin regulering av pensjon fremover, understreker Davidsen.

Se tallene nederst i saken.

Offentlig ansatte sier ja til ny tjenestepensjon

Mer til noen

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) understreket imidlertid da hun la fram tallene at minstepensjonister og uføre får reallønnsvekst.

– Minstepensjonistene får om lag 5.500 kroner mer, mens uføre med en uføretrygd på cirka 300.000 får drøyt 10.000 kroner mer, sier statsråden.

– Øvrige pensjonister vil få en nedgang på om lag 0,2 prosent, gitt at prisveksten blir det som er prognosen. Det vet vi ikke før til neste år, sier Hauglie.

«Øvrige» er de som har mer enn minstepensjon eller uføre – altså de aller fleste pensjonistene.

Som kjent underregulerer dagens ordning pensjonistene med 0,75 prosent i forhold til arbeidstakerne. Det betyr i praksis at de som har jobb, «slipper unna» reallønnsnedgang i dårlige tider, påpeker Davidsen.

– Prisen betaler de uføre, alderspensjonistene og de arbeidsledige, konstaterer han.

Meklingen i staten pågår fortsatt

Lover bedring

Bakteppet for de svake trygdeoppgjørene de siste fire årene er en situasjon med økt arbeidsledighet, svak økonomisk vekst og etterdønninger etter oljeprissjokket, fremholder Hauglie. Det har også pensjonistene fått merke, siden pensjonene følger lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

– Når vi nå ser at økonomien går bedre, at det skapes jobber, arbeidsledigheten går ned og investeringene øker, forventer vi at pensjonene kommer til å øke i årene som kommer, sier statsråden.

Hun vil ikke være med på at alle piler peker nedover for pensjonistene. Hauglie viser til at regjeringen har gitt betydelige skattekutt, som også har kommet pensjonister til gode, endret grunnbeløpet for gifte og samboende og økt minstepensjonen.

– Vi må også passe på at systemet er bærekraftig, sier Hauglie.

Forhandlingsrett

Oppgjøret betyr at grunnbeløpet i folketrygden øker fra 93.634 kroner til 96.883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3.249 kroner, som tilsvarer 3,47 prosent.

Årets trygdeoppgjør har en total ramme på 7,7 milliarder kroner.

Grunnlaget har vært drøftet med de største organisasjonene som representerer pensjonister og funksjonshemmede.

Da partene i trygdeoppgjøret la fram sine krav tirsdag, var bedre kvinnepensjon og forhandlingsrett blant hovedkravene.

– Vi har vært opptatt av å få tilbake forhandlingsretten vi hadde før pensjonsreformen i 2011. Vi mener vi har krav på å bli behandlet som voksne folk, sier Davidsen.

Pensjonistforbundet har særlig pekt på pensjonistenes kjøpekraft og den store ulikheten mellom kvinner og menn.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Dette er de nye satsene

• Grunnbeløpet i folketrygden økes fra 93.634 til 96.883 kroner fra 1. mai 2018. Dette er en økning på 3.249 kroner, som svarer til 3,47 prosent.

• Uføretrygdede og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får en inntektsøkning på 3,47 prosent.

• Alderspensjon under opptjening økes med 3,47 prosent.

• Alderspensjonister får en økning i pensjonen på 2,69 prosent.

• Regulering av satsene for minste pensjonsnivå: For alderspensjonister øker satsene med 2,87 prosent. Satsene ble sist økt 1. september 2017.

Etter økningen blir satsene:

• Lav sats (ektefellen/samboeren har pensjon) øker fra 149 225 til 153 514 kroner.

• Ordinær sats (ektefellen/samboeren har uføretrygd eller inntekt over 2G) øker fra 172 711 til 177 675 kroner.

• Høy sats (ektefellen/samboeren har inntekt under 2G) øker fra 181 744 til 186 968 kroner.

• Særskilt sats (enslig) øker fra 188 766 til 194 192 kroner.

• Særskilt sats (ektepar, forsørger ektefelle/samboer over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg) øker fra 282 891 til 291 022 kroner.

Minste årlige ytelse for uføretrygdede blir etter reguleringen:

• Ordinær sats: 220 893 kroner (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)

• Ordinær sats for ung ufør: 257 709 (2,66 G, lever saman med ektefelle eller samboer)

• Høy sats: 240 270 (2,48 G, enslig uføretrygdet)

• Høy sats for ung ufør: 281 930 (2,91 G enslig uføretrygdet)

Grunnbeløpet, uføretrygd og alderspensjon under opptjening skal reguleres i samsvar med lønnsøkningen, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsøkning to år tilbake i tid.

Alderspensjoner under utbetaling skal først reguleres med den samme lønnsøkning, men deretter blir det trukket fra 0,75 prosent.

Satsene for minste pensjonsnivå for alderspensjonister blir regulerte med den samme lønnsøkning, men deretter justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

Annonse
Annonse