Da Nina mistet sønnen vurderte hun å melde seg inn i en sekt. I stedet ble hun tillitsvalgt

Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

– Jeg måtte finne en mening, noe å være opptatt av som betydde noe for meg – jeg var helt desperat. Hva er vitsen med livet, hva er vi her for, tenkte jeg. Jeg vurderte å melde meg inn i sekt. Så ble jeg veldig opptatt av fagforeningsarbeid.

Det forteller Nina Hammer Thysse om tiden etter at eldstesønnen Kim døde i en bilulykke, bare 18 år gammel. Han hadde vært på fest og tok det skjebnesvangre valget om å kjøre bilen hjem. Det er 17 år siden nå.

Trapper opp og ned

Vi sitter i stua hjemme hos Thysse på Orstad på Jæren i Rogaland. De store eneboligen huser både henne, mannen John og den ene stesønnen hennes som fortsatt bor hjemme. På bordet står en bukett rosa roser, det er ikke lenge siden hun og ektemannen feiret sju års bryllupsdag.

Om noen timer skal Thysse på jobb på Coop Extra i Ålgård, tettstedet noen kilometer unna der hun vokste opp. Nina Hammer Thysse er tillitsvalgt på jobben. Det er bare ett av veldig mange verv hun har i Handel og Kontor (HK). I fjor ble hun også valgt inn i forbundsstyret, HKs øverste organ.

– Jeg hadde så mange verv en stund at da jeg skulle logge meg inn på HKs nettside, sto den bare og spant. 13 verv kan være vanskelig å håndtere.

Hun ler.

– Jeg liker å ta ansvar og vil at folk skal ha det greit. Og som tillitsvalgt kommer man enda mer i kontakt med de andre på jobben. Men det er vel mye, så jeg har prøvd å trappe litt ned.

– Har du lyktes med det?

– Ikke så veldig godt. Men det er fremdeles planen.

Firebarnsmor på flyttefot

Thysses aller første minne er fra bakgården i en bygård på Grünerløkka i Oslo. Hun ble født i hovedstaden og bodde der fram til hun var fire år.

Da valgte faren fra Trøndelag og mora fra Telemark å flytte til Ålgård, et tettsted sør for Stavanger, med Nina og de to yngre brødrene. Faren, som hadde vært sjømann, ble plattformarbeider, siden trailersjåfør og bussjåfør.

Telefonen ringer, Thysse ser på smartklokka på håndleddet. Det er en tillitsvalgt fra en annen butikk i samvirkelaget, hun må ta den og går ut på kjøkkenet.

Som ung begynte Thysse på gymnaset, men trivdes ikke. Langt kjekkere var det på handelsskolen. Men så ble 18 år gamle Thysse gravid med kjæresten.

– Læreren ringte mor mi og trygla og ba om at jeg måtte komme tilbake til skolen. Men jeg så fram til å bli voksen.

Thysse giftet seg med barnefaren, og familien flyttet til Kristiansand, hvor svigerforeldrene bodde. I løpet av drøye fire år fødte hun fire barn.

Livet var ikke så enkelt. Da ungene, to jenter og to gutter, var 10, 9, 7 og 6 år gamle, tok 28 år gamle Thysse dem seg tilbake til Ålgård, uten mannen. Samlivsbruddet var et faktum. Hvordan det opplevdes?

– Jeg følte at dette gikk bra!

Jaktet på vakter

I begynnelsen fikk Thysse sosialstønad – mer penger enn hun var vant til å rutte med som gift. Så begynte jobben med å skape et nytt liv for seg og ungene.

Thysse tok delartium – «det var kjekt å bruke hjernen igjen». Hun begynte som renholder på det samme sykehjemmet som mora hennes var hjelpepleier, i 75 prosent stilling. For å få endene til å møtes, kjørte Thysse taxi og tok ekstravakter på Mega i samvirkelaget Coop Gjesdal. Der fikk hun seg en overraskelse.

– Lønna var så mye bedre på Mega enn på sykehjemmet! Jeg var helt «øvegitt» over at det var så stor forskjell. Renholdere gjør en så viktig jobb. Hvem som helst kan sitte i kassa på Mega, men renhold tar det lang tid å lære.

Firebarnsmora fikk flere og flere vakter på Mega og sa opp jobben som renholder. Men hun var fremdeles deltidsansatt og tok det hun kunne av ekstravakter.

– Til slutt hadde jeg grått meg til en full stilling. Det tok seks-sju år.

FULL FART: Det er alltid noe å gjøre som ansatt i dagligvarehandelen. Det liker Nina Hammer Thysse godt. Hun er salgsleder i faghandelen på Coop Extra Ålgård.

Brian Cliff Olguin

Full fart i faghandelen

I noen år jobbet Thysse i byggevareavdelinga. Det var kjekt, det, men hun lengtet tilbake til dagligvare­handelen.

– Der skjer det noe hele tida. Jeg har ikke angret på det.

I dag jobber 55-åringen som salgsleder for kasse og faghandel. Fagbrevet i salg og service har hun også tatt, teoriprøven for mange år siden, den praktiske prøven bare for et par år siden.

– Jeg er opptatt av å gjøre mitt beste, da trives jeg best. Jeg gleder meg faktisk til å gå på jobb hver eneste dag. Det er travelt å jobbe i butikk, men det er kjekt.

Gift med motparten

For 14 år siden møtte Nina Hammer han som hun siden ble gift med. John Thysse er administrerende direktør i Coop Klepp, et annet samvirkelag i området. Hvordan er det å være gift med motparten?

– Det funker veldig godt. Jeg lærer mye av ham, han lærer mye av meg. Vi prøver å forstå hverandre. Det blir du bare klokere av. Som tillitsvalgt skal du jobbe for at medlemmene har gode vilkår, men det må gjøres på en ansvarsfull måte for at bedriften skal gå godt.

Hun forteller om da herr Thysse var invitert for å holde et foredrag på en samling for HK-medlemmer som jobber i butikk.

– I pausen ville alle begynne å jobbe i Coop Klepp!

Må leve videre

55-åringen elsker å gå tur. Det gjør hun så ofte hun kan. Å være ute i naturen er det beste hun vet. Det har også vært helt nødvendig for henne.

– Jeg har brukt det veldig mye som terapi, til å få ryddet opp i tankene mine. Da Kim døde … jeg lånte naboens hund og gikk og gikk.

For sju år siden mistet Nina også sin yngste datter. Karianne valgte å ta sitt eget liv. Hun ble 25 år gammel.

– Hun var deprimert, mer enn vi forsto. Jeg trodde aldri at det skulle ende sånn. Hun hadde jo oss.

Nina ser ned i bordet.

– Det er ubeskrivelig vondt. Men det er fort å la det å ha mista to unger …

Det er vanskelig å få stemmen til å bære.

– Det er ikke det som er meg. Jeg vil ikke at det er det folk tenker på når de ser meg.

Hun tar en pause, tårene renner.

– Det er utrolig mange som opplever mye vondt. Det er mange andre som har mistet to unger. Da jeg mista Karianne, hadde jeg heldigvis John. Og takk og lov for det.

– Men de to andre ungene mine har også vært igjennom dette. Vi prøver å ta vare på hverandre. Vi skal leve med dette.

– Jeg har kjent på skyldfølelse, skam og savn. Men jeg prøver å ta med meg minnene om disse to fantastiske personene – vi hadde mye glede sammen med dem. Det må vi ikke glemme. De hadde gode liv.

Hun reiser seg og henter to innrammede bilder av Kim og Karianne og setter dem på spisebordet.

SÅRT SAVN: Nina Hammer Thysse har mistet to av de fire barna sine.

Brian Cliff Olguin

Forventet ingenting

Butikkmedarbeideren kan ikke få skrytt nok av arbeidsplassen sin for hvordan hun ble behandlet da datteren døde. Thysse ble ønsket velkommen tilbake på jobb når hun ville.

– Jeg gikk på jobb etter bare to uker. Bare bitte litt i begynnelsen. Jeg kunne stå på lageret lenge, ingen forventet noen ting av meg, jeg trengte ikke å gi beskjed. Det var så godt.

– Jeg var sykmeldt, men hjertelig velkommen. Så gikk jeg ut i butikken og traff kunder litt etter litt. Det gjorde at jeg kom fortere tilbake.

Å måtte forholde seg til andre var slitsomt og krevende, synes hun. Men å bli så sliten, hadde sine fordeler: Hun fikk sove. Det er hun avhengig av den dag i dag.

– Jeg trenger søvn, ellers har jeg ingenting å gå på. Ofte er jeg den første som legger meg i HK-sammenheng. Det kan oppfattes som usosialt, men hvis du bærer på noe, er søvn viktig.

Både da Kim og Karianne døde, gikk Thysse i sorggrupper. Det har hun hatt stort utbytte av.

– Av og til tror du at du har mista det. Men å snakke med andre som har opplevd det samme er en trøst ingen andre kan gi.

Tett på barnebarna

Datteren hennes hadde to barn. Nina Hammer Thysse har nær kontakt med de to barnebarna sine. Hver fjerde helg bor de hos henne og John.

– Jeg har Karianne litt gjennom dem.

Sammen med dem og resten av familien er de ofte på tur, gjerne på hytta utenfor Farsund. Sju barnebarn har hun og John til sammen.

– Mange ganger når jeg legger meg, føler jeg meg takknemlig.

Kunstig behov

Nina Hammer Thysse fikk fyr på peisen da en lokal butikk ba kommunen søke om å bli det som kalles et typisk turiststed for å kunne holde åpent på søndager. Det ville hun ikke ha noe av. Og slik ble det ikke heller. Thysse har ingenting til overs for at butikker holder åpent sju dager i uka.

– Men vi kan ikke gjemme fakta – folk handler på søndager. Men hvis alle åpner, tjener ingen penger.

Hun mener at butikkene er med på å skape et kunstig behov hos kundene ved å holde åpent til langt på kveld og på søndager. Slike åpningstider går ut over de ansatte.

– Å være tillitsvalgt blir viktigere og viktigere – vi må ta vare de ansatte.

Les også: Renathe uttalte seg om en betent sak i media. Så fant hun et anonymt brev i postkassa