Fagforeningsleder Ole-Jacob mener han har trampa inn i en 30 år gammel konflikt

Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Brian Cliff Olguin (foto)

«Fagforeningsleder kastet ut av regionstyre». Det var tittelen på saken HK-Nytt publiserte i høst.

Den aktuelle fagforeningslederen er Ole-Jacob Larsen i Østfold HK. Han ble anklaget for det som på fagforeningsspråk kalles «ukameratslig opptreden» ved å gå til verbalt angrep mot andre styremedlemmer i region Øst.

Det har Larsen benektet. Han mener at han bare har uttrykt uenighet på en tydelig måte.

Siden har HK-Nytt skrevet en rekke saker om at den andre avdelingen i regionen, Oslo-Akershus HK, ville være den eneste fagforeninga i regionen.

Det falt Østfold HK tungt for brystet. «Vi føler oss kasta ut hjemmefra», sa Larsen til HK-Nytt.

Fagforeninga hans har likevel tatt konsekvensen av vedtaket. Mandag 20. mars ble det avgjort at Østfold HK skal flytte fra region Øst til region Østlandet Sør.

Men vi står fortsatt igjen med spørsmålet: Hvem er egentlig Ole-Jacob Larsen? Har vi med en kranglefant å gjøre? En elefant i glasshus?

Og går det an å finne ut av det uten at presseetikken pålegger oss å bruke halve plassen i dette portrettintervjuet på at den andre sida i konflikten får komme til orde?

Det betyr at vi må svinge unna det som eventuelt måtte komme av beskyldninger mot dem eller andre. Vi gir det et forsøk.

Larsen har skyndet seg hjem til Jeløya i Moss fra jobben i Byggmakker CF i Fredrikstad for å ta imot HK-Nytt. Ikledd en svart T-skjorte med reklametekst fra LO, byr han på pulverkaffe hjemme i toromsleiligheten.

Vårsola har begynt å varme, Larsen har verandadøra åpen. Herfra ser vi ikke bare ut på Mossesundet, men helt til Bolærne.

Hvordan har han opplevd de siste månedene?

– Hvis jeg skal være helt ærlig, har jeg opplevd det som helt surrealistisk. Jeg trodde ikke, da jeg sa ja til å bli leder i Østfold Handel og Kontor, at jeg skulle havne i en sånn konflikt.

Kulturforskjeller?

Det er bare to år siden Larsen ble valgt til leder i Østfold HK. Vervet ga ham også plass i styret i HK region Øst.

For Larsen er det uforståelig at regionstyret skulle jobbe for at de to fagforeningene i regionen skulle splittes opp. Stemningen mellom de to var … dårlig.

– Det er sikkert riktig at jeg har fyra av ting jeg ikke skulle ha gjort. Men kanskje er det også en kulturforskjell.

Larsen forsøker seg på en analyse. Han forteller at han kommer fra tjukkeste Østfold, fra Selbakk på østsida av Glomma i Fredrikstad.

– Vi fra Østfold kan si sånn «det gidder jeg ikke» og «det driter jeg i».

– Ble det for sterk kost der inne i tjukkeste Oslo?

– Ja, det kan være noe sånt.

Han løfter hendene i været, som for å åpne for muligheten.

Tenke først

– Kunne du gjort ting annerledes?

– Jeg tror alle kunne ha gjort ting annerledes.

– Du, da?

– Ja, selvfølgelig. Jeg har lært mye i prosessen.

– Hva da?

– At man må veie orda sine og formulere seg litt mer politisk korrekt. Å ikke si alt en tenker, at det kan være lurt å tenke før det kommer ut.

Larsen viser til tidligere LO-leder i Yngve Hågensen. Også han hadde bakgrunn fra Østfold. Hågensen var en markant fagforeningsmann som snakket rett fra levra. Larsen har sansen for Hågensen. Men:

– Jeg tror nok ikke hans måte å kommunisere på hadde fungert like godt i dag.

Larsen har også lært noe annet, forteller han. At siden de to fagforeningene ble plassert i samme region for 30 år siden, har det vært en spenning mellom dem.

De jobber på ulik måte. Og mens Oslo-Akershus HK teller 19.500 medlemmer, har Østfold 3.500.

– Oppsplittingen burde nok ha skjedd for mange år siden. Denne konflikten er ikke min skyld, jeg var bare den siste dråpen. Det har jeg skjønt senere.

– Kunne noen gjort deg oppmerksom på denne konflikten før?

– Da hadde jeg ikke tatt på meg ledervervet!

Han skrattler. Og innrømmer at det ikke er første gang i livet han har brent seg på å si ifra når han er uenig.

– Men jeg angrer ingenting.

Tømrer, selger og personlig trener

Ole-Jacob Larsen ble født inn i et arbeiderklassemiljø i Fredrikstad i 1964. Mora var hjemmeværende, faren var tømrer.

Ole-Jacob, yngst av to brødre, synes det var naturlig å gjøre som far sin. Som tømrer ville han være sikra jobb.

Etter fire år som lærling, han gikk på yrkesskolen én dag i uka, begynte han å jobbe sammen med faren. De hadde hvert sitt firma.

Bare 20 år gammel hadde Larsen bygd sitt første hus til seg selv og samboeren. Han tok utdanning som bygg- og tømrermester. På det meste hadde Larsen tre ansatte i firmaet sitt.

På et tidspunkt gikk han lei av jobben. Larsen begynte som selger av ferdighus. Siden ble han salgssjef.

– Da var jeg min egen lykkes smed.

Men Larsen var ikke helt fornøyd med livet. Da faren hans døde, kjente han på behovet for å skifte kurs.

Larsen utdannet seg til personlig trener og begynte å jobbe som treningsinstruktør. Samtidig solgte han såkalte måltidserstatninger, proteindrikker, gjennom nettverksselskapet Herbalife.

Friluftsliv, og gjerne kajakkpadling, er Ole-Jacob Larsens fremste interesse. Når han går av som fagforeningsleder, skal det bli mer tid til det.

Brian Cliff Olguin

Norseman-smerter

Trening har alltid vært en viktig del av Larsens liv. Idrettskarrieren hans startet med judo, siden gikk han over til taekwondo. Det siste begynte han med sammen med sønnen sin.

Larsen driver ikke med taekwondo lenger, men har fremdeles rødt belte – med striper. Det røde beltet symboliserer fare, en beskjed til eleven om å trene kontroll og en advarsel til en motstander om å holde seg unna.

Det er individuelle idretter, ikke lagidrett, som har tiltalt Larsen mest.

– Jeg synes kampsportene har en god filosofi. Vi heier på hverandre og er et lag og et fellesskap selv om det er individuelt.

Larsen har løpt maraton og deltatt i triatlon. Det siste han var med på var Norseman – det som skal være det hardeste triatlon-løpet i verden – 48 år gammel.

Det innebærer 3,8 kilometer svømming over Hardangerfjorden, 180 kilometer på sykkel over Hardangervidda før det avsluttes med å løpe 42,4 kilometer – en full maraton – opp til Gaustatoppen, 1.883 meter over havet. I ett strekk.

Vel, Larsen løp ikke den siste etappen, han gikk. Men likevel, da!

– Det var helt fantastisk. Og vondt. Å fullføre ga en lykkefølelse. Og så handler det om å bevise noe for seg selv. Det var ikke alle som hadde trua.

Bestefarsglede

Jobben som personlig trener og proteindrikk-selger innebar jobbing både helger og kvelder. Larsen ville ha arbeidslivet sitt inn i fastere rammer igjen.

I 2015 begynte han å arbeide i Byggmakker CF og har jobbet i tre av butikkene i Østfold. Han ble medlem i Handel og Kontor, og etter noen år ble han tillitsvalgt for 70 medlemmer.

Larsen har vært en pådriver for å få på plass en konsernklubb i kjeden og lyktes med det for et par år siden.

Når Byggmakker CF slår seg sammen med Byggmakker Handel om kort tid, går han fra å være konserntillitsvalgt til å bli regiontillitsvalgt i det fusjonerte selskapet.

Ole-Jacob Larsen var bare 17–18 år da han ble sammen med hun som skulle bli mor til deres to barn. De var sammen i nesten 20 år før de gikk fra hverandre.

– Det er ei fantastisk dame, den beste mora barna mine kunne få, sier han.

Sønnen er nå 34 år, datteren 36. Hun har gitt Larsen to barnebarn som nå er tre og seks år gamle.

Dame med eget utstyr

For tre år siden møtte Larsen ei dame i skogen. Nå har han og læreren Marit bodd sammen i to år.

De har hvert sitt sett med barn, barnebarn – og turutstyr. Den store felles interessen er friluftsliv. Begge elsker å gå tur, padle kajakk og sove i telt.

– Det er så deilig med ei dame som har sitt eget utstyr!

Han ler godt.

– Men helt ærlig, det er mange som gjerne vil drive med friluftsliv og gjerne vil ha noen til å ta dem med ut, men Marit! Hun har alt og kan alt!

Han smiler sitt bredeste smil.

Selv er han alltid klar for å gå tur. I bilen ligger det bestandig tursekk, gode sko, stormkjøkken og badetøy – det siste bruker han også året rundt.

– Jeg elsker å isbade! Det iskalde vannet gir en sitrende følelse i huden og setter i gang endorfinene.

I løpet av sommeren skal paret flytte til Råde. De mister den flotte utsikten over sjøen, men vil spare mye tid på kjøring og kommer nærmere turterrenget rundt Vansjø.

– Lykke, det er å være ute.

De siste femten årene har Larsen også tilbrakt mang en helg og ferie på en campingplass ved Skjeberg, lenger sør i Østfold. Her har han gjerne bodd i campingvogna fra mai til september.

– Det er frihet, enkelthet og nærhet til vannet, ikke den sosiale delen av campinglivet som jeg liker. Det er deilig å trekke seg litt tilbake.

Kjellerboden er full av turutstyr. Ole-Jacob Larsen har orden i sakene.

Brian Cliff Olguin

Nede for telling

Ole-Jacob Larsen har møtt den såkalte veggen et par ganger i livet. Siste gang var i 2019–2020. Jobben var stressende, arbeidsoppgavene mange.

– Jeg var nede for telling. Utmatta, hadde kort lunte og dårlig hukommelse.

I ni måneder var han sykemeldt. Et rehabiliteringsopphold i Telemark gjorde underverker.

Da han kom tilbake på jobb, var løsningen å komme tilbake i en annen stilling. Siden den gang har Larsen jobbet på trelastavdelingen. Her tar han imot ordrer, pakker varer og veileder kunder. Det er han veldig godt fornøyd med.

På årsmøtet til Østfold HK i slutten av mars går Ole-Jacob Larsen av som leder. Det får være nok nå. Framover vil han være mer sammen med familien og bruke mer tid på friluftsliv sammen med Marit.

For å være tillitsvalgt kan være tidkrevende. Dessuten har 58-åringen pådratt seg et par livsstilssykdommer de siste årene, i tillegg til runder med både korona, lungebetennelser og helvetesild. Nå skal også helsa prioriteres.

– Det er fornuftig at jeg trekker meg tilbake nå. Jeg har ikke hatt noen ambisjoner om å gjøre karriere i fagforeninga.