Hva skjer hvis det smeller på kjøpesenteret? Bli med på øvelse

Leif Martin Kirknes

leif.martin.kirknes@lomedia.no

Etter noen minutter kryr det av ambulansepersonell, brannkonstabler og politifolk med full strids­bekledning; hjelm, skudd­sikker vest, pistol, maskinpistol. Noen har metallskjold.

Nødetatene øver på samhandling i et særdeles guffent rollespill.

PLIVO-prosedyren handler om hvordan etatene skal te seg og hvordan de skal samarbeide under pågående livstruende vold – fra de mottar varsel til de aksjonerer og hva som skjer etterpå.

Etter hvert kommer det også politibetjenter med skarpskyttervåpen til, mens ambulansearbeiderne forsøker å få samlet alle de «skadde» til hovedinngangen.

De som klarer å gå, får følge arm i arm med brannfolk og ambulansefolk. Noen bæres. De som er «døde» blir liggende der de er med et teppe over.

Langs veggene rusler det inst­ruktører fra de ulike blålysetatene og noterer hva som gjøres bra og dårlig.

Leif Martin Kirknes

En av disse er politiførstebetjent Ingebjørg N. Helgesen ved IP3- og instruktørseksjonen på Romerike. IP3 er betegnelsen for politifolk som er spesielt trent for «skarpe oppdrag».

Helgesen forteller at det settes i gang en egen PLIVO-prosedyre når det kommer melding om «PLIVO» på sambandet.

PLIVO betyr pågående livstruende vold. Prosedyren handler om samhandling mellom de tre nødetatene. Det øves årlig på PLIVO, ifølge henne.

– Vi legger opp til ulike scenarioer fra år til år, ut fra hva slags læringsmål de ulike etatene har det året, legger kollega Peder Olav Aulie til, også han politiførstebetjent i samme seksjon i Romerike.

Uvanlig dag på jobben

Inne i en klesbutikk står en dame og stryker klær med hodetelefoner på.

Hun ser egentlig ganske avslappet ut, selv om det står en godt bevæpnet og fullt utrustet politimann i døråpningen og lener seg mot noen blomstrete skjerf mens han skuler i alle retninger.

Leif Martin Kirknes

Ikke en helt vanlig dag på jobben for kvinnen, som er en helt ekte butikkansatt som forbereder seg til åpning om et par timer.

Men politiet har gjennomført den samme øvelsen flere ganger, så da går det an å ta fram strykebrett og hodetelefoner og forsøke å late som ingenting.

Det var verre en av de første dagene, forteller kvinnen til HK-Nytt.

Under en øvelse tidligere i måneden fikk hun politiets gevær og et mistenksomhetens blikk rettet mot seg da hun var en tur på lageret.

Kaotisk

En del av premisset for denne øvelsen er at blålysetatene kommer inn på senteret med lite informasjon om hva som har skjedd.

De har fått en enkel beskrivelse av en gjerningsperson, men de vet ikke om det er flere av dem.

Lenge vet ikke politiet hvor gjerningspersonen er. Derfor søker de fra butikk til butikk og fra korridor til korridor før de erklærer enkeltområder for sikret og bistår «skadde» med førstehjelp.

– Vi trener på samhandling. Det byr på utfordringer, det er masse som skjer. Det kan være kaotisk, men vi ser at det hjelper å trene, sier politiførstebetjent Ingebjørg N. Helgesen.

Slike oppgaver er utvilsomt det mest krevende ansatte i nødetatene kan bli satt til å løse, ifølge politiet.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

Deltakerne i øvelsen er hovedsakelig politifolk fra Romerike som til vanlig for eksempel skriver ut fartsbøter og patruljerer gatene.

– Vi prøver å heve nivået litt etter litt for hvert år. Så vil du hele tiden ha tilskudd av nytt mannskap, som har mindre erfaring med slike øvelser og scenarioer, sier Aulie.

22. juli 2011

Det er Gjørv-kommisjonen, satt ned etter 22. juli 2011, som har skjerpet kravene for øving hos nødetater som politiet.

Senere har det skjedd flere tragiske større voldshendelser i handelsnæringen og i det offentlige rom.

Angrepet i al-Noor-moskeen i 2019. Pil- og bue-desperado i Kongsberg i 2021. Knivstikking ved Nav Bergen samme år. Angrepet ved London Pub i Oslo i 2022. For å nevne noen.

Politifolkene Aulie og Helgesen er takknemlige for at kjøpesenterledelsen hos Amfi Eidsvoll stiller opp med hele lokalet i tillegg til at butikksjefene åpner dørene sine ekstra tidlig.

De har øvd i snart ni dager fordelt på tre uker når HK-Nytt er til stede. Nye mannskaper er med hver øvelsesdag.

I 2019 hadde de en tilsvarende øvelse på Jessheim storsenter. Bare et par måneder etter øvelsen tikket det inn en ekte bombetrussel på kjøpesenteret.

Da hadde det lokale politiet god oversikt og visste godt hvor de ulike butikkene var. Scenarioet var gjenkjennbart, og det var enkelt å kommunisere.

Det endte for øvrig godt i Jessheim. Det ble ikke funnet sprengstoff, og ingen ble skadet.

– De ansatte, vekterne og ledelsen følte at de bare var på en øvelse, slik vi hadde trent på et par måneder i forveien. Bombetrusselen ble håndtert etter alle kunstens regler, og det var et veldig godt samarbeid mellom senteret og nødetatene, oppsummerer Aulie.

Leif Martin Kirknes

På Amfi Eidsvoll har «gjerningsmannen» nå forskanset seg i senterets tekniske rom, med senterets driftssjef som «gissel».

Leif Martin Kirknes

I døråpningen forsøker politiet både å forhandle, få ut mest mulig informasjon av – og dels realitetsorientere gisseltakeren.

Leif Martin Kirknes

Gisseltakeren sier han er der alene og at han vil ha et helikopter.

Leif Martin Kirknes

– Den beskjeden skal vi bringe videre, men nå må du høre på meg..., sier en av politifolka som står rett utenfor det tekniske rommet med skjold, lommelykt og våpen i hendene.

Leif Martin Kirknes

I etasjen under søker politikollegaene fortsatt rundt i butikkene.

Leif Martin Kirknes

Noen står vakt mens ambulansearbeidere gjør jobben sin der det fortsatt er håp for overlevelse. Andre hjelper til med å se gjennom overvåkingsvideoer.

Leif Martin Kirknes

På utsiden står innsatsledere fra de ulike nødetatene og holder oversikt. De må fatte beslutninger på kort tid, basert på lite informasjon.

Leif Martin Kirknes

Gjerningsmannen går til slutt ut på taket på senteret observert av skarpskyttere, og forhandlerne gjør sin jobb. Det ender med at han overgir seg.

Ansatte føler seg tryggere

Nå skal instruktørene gå gjennom notatene sine for å se hvor det kan være forbedringspotensial, både etatsvis og samlet.

Etter en lunsj er det ny øvelse med et nytt scenario.

Denne gangen skjer det på et hotell ved Gardermoen, hvor politi-, ambulanse- og brannfolk kan dra nytte av de nylige tilbakemeldingene fra instruktørene.

– Det er positivt med flere øvelser på samme dag med samme gjeng. Da får de trent en gang til og får mulighet til å prøve å forbedre seg, sier Helgesen.

Politiførstebetjentene Helgesen og Aulie er noe motvillige til å gi råd om hvordan en sivilist skal te seg om en havner i en PLIVO-situasjon.

På generell basis gir de følgende råd: Varsle, prøv og kom deg vekk eller gjem deg. Ikke kjemp med mindre du mener du kan lykkes.

Helgesen legger til at de får positive tilbakemeldinger fra dem som jobber der de øver.

– Tilbakemeldingene er at de ansatte føler seg tryggere på jobb i visshet om at vi har vært der og trent. Da vet jo alle som jobber i nødetatene i området hvor de ulike butikkene er, sier han.

Slik følges berørte opp

Det er kommunene som har hoved­ansvaret for å følge opp dem som trenger hjelp i etterkant av traumatiske hendelser.

Spesialrådgiver Dorte Brodersen fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Oslo (RVTS Øst) minner om at kommunal psykososial ivaretakelse ikke bare gjelder ved store, omfattende voldshendelser. Det kan også gjelde etter et alvorlig ran eller for vitner til ulykker. 

Leif Martin Kirknes

.

Leif Martin Kirknes

.

Leif Martin Kirknes

Brodersen forteller at for de fleste vil livet gå videre etter at det første sjokket har lagt seg. Men kriseteamene vet ikke hvem som vil kunne slite i ettertid, derfor må alle få oppfølging. 

– De fleste som rammes av alvorlige hendelser kommer fra det uten kroniske plager. Mennesker har gode reparasjonsevner​. Men like etter en hendelse vet vi ikke hvem som vil streve​, så psykososial støtte utløses derfor av hendelsen, ikke av umiddelbare reaksjoner​, sier hun. 

Informasjon er viktig

Dem som er rammet vil bli orientert om hva som er vanlige reaksjoner ved slike uvanlige hendelser og om at reaksjoner er helt vanlige og i utgangspunktet ikke farlige.

Det kan for eksempel være at du blir mer skvetten, får søvnproblemer, opplever bilder fra hendelsen eller får flashbacks. Dermed er de forberedt om noe slikt skjer dem.  

Psykososial krisehjelp bør ytes så snart som mulig etter en hendelse, ifølge Brodersen. Det handler mest om å gi omsorg og støtte og normalisere reaksjoner. 

Kommunens kriseteam skal også følge opp dem som er rammet over tid.

– En stund etter selve hendelsen vil de som ble rammet bli kontaktet for å se om det har gått greit, om de har blitt mer skvetne og om hendelsen har begynt å gå utover hverdagen. I så fall må de følges opp videre, sier hun. 

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

De fleste ønsker hjelp og støtte, ifølge Brodersen.

De som ikke ønsker det bør informeres om at de kan få hjelp senere om behovet oppstår.

Disse kan også bli kontaktet etter en stund for å høre om situasjonen har endret seg og om nye behov har oppstått. 

Dersom de som er rammet er arbeids­takere, vil gjerne bedriftshelsetjenesten kob­les inn av arbeidsgiver, ifølge Brodersen. 

Kan gi PTSD

Spesialrådgiveren forteller at det generelt er bedre å bli distrahert enn å tenke på og snakke om detaljer om hendelsen.

Men samtidig er det viktig å gi anerkjennelse for de utfordringer og de lidelser rammede opplever. 

– De fleste bør heller bli avledet ved for eksempel å være i fysisk aktivitet eller se på Netflix, eller så kan det feste seg i minnet, sier hun.

Reaksjonene vil for de fleste avta raskt. Innen timer, uker eller dager. Men det avhenger av belastningen man har opplevd og belastninger man har hatt fra før. 

Noen vil kunne utvikle en akutt stresslidelse eller langsiktige lidelser som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og rusmisbruk. 

– Den rammedes sårbarhet og motstandskraft og hendelsens art og alvorlighetsgrad påvirker reaksjoner hos den rammede, sier Brodersen.

Bedrift med egen oppfølging

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel om vold får nødvendig oppfølging, ifølge Forskrift om utførelse av arbeid.

Coop Norges datterselskap Norsk Butikkdrift har blant annet løst dette gjennom en avtale med selskapet Soscon, som består av rådgivere spesialisert på ettervern, bekrefter HMS-ansvarlig Mali Tronshaug i Norsk Butikkdrift. 

Selskapet har 320 matbutikker med rundt 5.000 medarbeidere.

Leif Martin Kirknes

.

Leif Martin Kirknes

Samme dag som en hendelse finner sted kan Soscon være i kontakt med berørte for å tilby hjelp og støtte.

Det er individuelt hvor mye den enkelte trenger. Norsk Butikkdrift setter ingen begrensninger og skiller heller ikke mellom alvorlighetsgraden ved hendelser.

Tidlig debrif

De berørte blir minnet om at de også kan benytte helseforsikringen som tilbyr en telefonlinje med sykepleiere og psykologer. De kan bistå ansatte som har opplevd en krise på arbeidsplassen. 

– Hendelser kan framstå som små, men kan oppleves svært traumatisk for den ansatte som er involvert, sier Tronshaug.

Hun forteller at det er butikksjefene som først og fremst skal følge opp medarbeiderne etter en hendelse.

Lederne kjenner de ansatte best og har arbeidsgiveransvaret.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

Om det skjer en hendelse, skal butikksjefen raskest mulig ha en debrif med sine ansatte, følge opp den enkelte og snakke med pårørende om det er behov for det. 

– Vi vet av erfaring at en rask debrif kan være med på å dempe traumene, sier Tronshaug.

Ansatte vil ikke bli sendt hjem til seg selv alene rett etter en hendelse. 

HMS-avdelingen til Norsk Butikkdrift vil i de fleste tilfeller følge opp butikksjefen og minne om tjenestetilbudet.

– Ikke alle får en reaksjon med en gang, den kan komme senere. Derfor er det viktig at våre ansatte er klar over at dette er tjenester som ikke har noen utløpsdato, sier hun.