JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Myndighetene har sviktet i å gjøre det mulig for folk å leve miljøvennlig, mener Anja Bakken Riise, leder av Fremtiden i våre hender.

Myndighetene har sviktet i å gjøre det mulig for folk å leve miljøvennlig, mener Anja Bakken Riise, leder av Fremtiden i våre hender.

Herman Bjørnson Hagen

Portrett

Ironisk nok startet Anja Bakken Riise sin karriere med å selge klær

Hun gikk fra å jobbe på H&M til å lede Fremtiden i våre hender.

lene@lomedia.no

herman@lomedia.no

– Fra tidlig alder hadde jeg lyst til å reise til og jobbe i Afrika. Det kan skyldes min fascinasjon for Fantomet.

Hun får stjerner i øynene.

– Og Sala Walker!

– Sala Walker? Mener du Sala Palmer?

Vi setter fotografen til å google. Hva het egentlig kona til tegneseriefiguren Fantomet? Sala Palmer-Walker, som internett sier at hun heter, jobbet i FN, paret bodde i det fiktive afrikanske landet Bengal.

– Det kan godt være at det var her jeg først hørte om FN.

I år fyller Fremtiden i våre hender 50 år. Kanskje er det litt ironisk at lederen av miljø- og solidaritetsorganisasjonen i unge år jobbet med å selge klær – det høye forbruket av tekstiler er utropt til en av de store miljøsyndene.

Anja Bakken Riise jobbet deltid i en H&M-butikk hjemme i Tromsø fra hun var 16 til hun var 21 år.

– Jeg elsket det! Jeg var veldig glad i å hjelpe folk – finne noe de kunne føle seg fine i og få butikken til å se fin ut.

Det var der Riise ble medlem i Handel og Kontor (HK) – uten at hun helt skjønte hvorfor det var viktig å være organisert. 18 år gammel ble hun tillitsvalgt på arbeidsplassen.

– Det var ordnede forhold i butikken, men flere av kollegene mine hadde erfaringer fra andre deler av arbeidslivet hvor det ikke var sånn. Deres fortellinger gjorde at jeg skjønte at uten et fellesskap i ryggen er man veldig sårbar.

Riise er fortsatt medlem i forbundet, selv om hun er sjef på jobben hvor flertallet av de ansatte også er HK-medlemmer.

– Jeg vil være en del av fagforeninga, av prinsipp.

Hun skjenker kaffe. Fra kjøkkenet, det største rommet i leiligheten hennes, har Riise utsikt til Botanisk hage. Her i denne toromsleiligheten på Tøyen i Oslo har hun bodd i tolv år.

Herman Bjørnson Hagen

FN i tegneserie

Pengene Riise tjente på H&M skulle gå til å oppfylle drømmen om å drive solidaritetsarbeid.

På videregående skole jobbet hun i Operasjon Dagsverk. Siden reiste hun til i Sør-Amerika; Argentina, Bolivia, Brasil og Uruguay. Hun tok en bachelor i utviklingsstudier på Høgskolen i Oslo, inkludert et år på utveksling i Sør-Afrika. I starten var det bistandsarbeid hun var engasjert i.

– Bønder slet med å dyrke på grunn av klimakrisa. Det ble tydelig for meg at hvis du vil løfte folk ut av fattigdom, er det vanskelig uten å gjøre noe med klimaet. Hvis du vil jobbe med solidaritet, gir det mening å jobbe med klimakrisa.

– Og med fjerning av parkeringsplasser i Oslo?

Riise har flere år på baken som byrådssekretær for daværende miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) i hovedstaden.

– Ja. Det henger jo sammen. Enkelt sagt er klimakrisa summen av våre handlinger. Hvordan samfunnet i Norge er organisert, betyr noe.

Fredrik Solvang i Spania

I 2020 gjorde Anja Bakken Riise et eksperiment. Hun ville kutte sine klimautslipp, i tråd med FNs klimamål for 2030, til 2,5 tonn CO₂. Ville det være mulig? En gjennomsnittsnordmann slipper ut åtte tonn CO₂ i året gjennom sitt eget forbruk.

Riise spiste opp maten sin, reduserte kjøttforbruket, kjøpte brukte klær, tok toget – og droppa å fly hjem til foreldrene i Tromsø til jul.

Samtidig leste hun bøker om klimapsykologi. Riise oppsummerer:

– Hvis du prøver å gjøre alt rett, kan du bli utslitt og føle deg alene. Du blir frustrert og kan framstå som moraliserende, og med det ende med å støte andre bort fra deg.

Akkurat sånn følte Riise det.

– Fredrik Solvang postet på sosiale medier at han hadde vært på helgetur i Spania. Jeg ble så sint! Her gikk jeg hjemme og kuttet utslippene, og så fløy han til Spania!

Hun ler.

– Det jeg erfarte er at framfor å gjøre alt alene, bør du velge ut noe du vil forbedre, og gå sammen med andre om det. Enten i familien, med venner eller klubben på arbeidsplassen. Og finn måter å ha det gøy på underveis! 

Riise kom gjennom iherdig innsats ned i 3 tonn CO₂-utslipp. Det synes hun var ganske bra. Men når utslipp fra det offentlige fordeles på hver innbygger i Norge, får vi ytterligere 3 tonn CO₂-utslipp på samvittigheten, forklarer hun. Dermed slapp Riise ut om lag 6 tonn CO₂.

– Du og jeg kan gjøre veldig mye for å redusere utslippene våre, men uten at myndighetene tar tak i sine utslipp, klarer vi det ikke.

– Du har reist hjem til jul etter dette?

– Ja. Det har jeg.

TØYEN: Palmehuset i Botanisk hage ligger like ved leiligheten til Anja Bakken Riise. Salvien minner henne om Italia hvor forloveden hennes kommer fra.

TØYEN: Palmehuset i Botanisk hage ligger like ved leiligheten til Anja Bakken Riise. Salvien minner henne om Italia hvor forloveden hennes kommer fra.

Herman Bjørnson Hagen

Privilegert

Riise er opptatt av ikke å moralisere. Selv er hun privilegert, påpeker hun. 37-åringen viser til at hun kjøpte seg leilighet sentralt i Oslo – med hjelp av foreldrene sine.

Med to minutters gange til T-banen er det lett for henne å la være å bedrive forurensende bilkjøring. Mens andre, som ikke kan – eller vil – bo så sentralt, kan være avhengig av bil.

Hun snakker seg varm.

– Tog er svindyrt! Det er jo helt spinnvilt hvor mye det koster. Ofte er det mye billigere å fly. Og da må du enten være rik eller veldig idealistisk for å ta de god miljøvalgene. Sånn kan vi ikke ha det!

Hun etterlyser en klimapolitikk som gjør at folk tar klimavennlige valg fordi det er billig, enkelt og tilgjengelig. Myndighetene har sviktet i å gjøre det mulig for folk å leve miljøvennlig, mener hun.

Dette er et klassespørsmål, tenker Riise. Prisen på varer er viktigere for folk med lav inntekt enn for de med høy. Kjøtt, som er en klimaversting, er for billig, mener hun, mens grønnsaker er for dyrt. Det får konsekvenser for hva folk kjøper.

Pekefingeren må rettes mot politikerne, ikke mot forbrukerne, mener hun. De må lage et system hvor det er mulig for alle å spise og reise miljøvennlig.

Dessuten er det ikke lavinntektsfamilier som forurenser mest, hevder Riise.

– De som tjener mest, slipper ut desidert mest. Hvis de 20 prosent rikeste i Norge kutter utslippene sine i tråd med resten av befolkninga, kan utslippene i Norge reduseres med 20 prosent innen 2030. Vi må i kutte i luksusforbruket. Det handler mye om flyreiser.

– Skjønner du at folk kan føle at måten de lever livet sitt på er truet?

– Ja. Det skjønner jeg.

Svaret kommer raskt og kontant.

Fakkeltog og EU-jojo

37-åringen er nærmest født inn i Fremtiden i våre hender. Foreldrene hennes har vært medlemmer siden Erik Dammann tok initiativet til organisasjonen i 1974.

– Jeg føler at de var litt sånn 70-tallsraddiser.

Faren var prest, mora farmasøyt og forsker. Foreldrene, som i dag er pensjonister, lærte Riise å bli glad i naturen. Sammen plukket de sopp og bær, og gikk på tur både med og uten ski på beina. Det har hun fortsatt med som voksen.

GLAD UNGE: Anja tester fiskelykken ved hytta til besteforeldrene sine på Sørlandet.

GLAD UNGE: Anja tester fiskelykken ved hytta til besteforeldrene sine på Sørlandet.

Privat

Riise har vokst opp i et nøysomt hjem. Hun arvet klær av søstera og broren sin. Da merkeklær ble viktige på ungdomsskolen, var det helt uaktuelt å få penger til den slags.

– Det er litt vanskelig for en 12-åring. Men selv om jeg synes foreldrene mine var strenge, hadde jeg en viss forståelse for standpunktene deres.

Under EU-kampen i 1994 gikk Riise i sitt første fakkeltog. Det var mot EU, hun var sju år og gikk sammen med mora si. Av faren fikk hun jojo, caps og håndklær med EU-logo på.

– Det var en «battle» i familien.

Hun ler.

– Vi hadde mange samtaler om hva vi står for, om verdiene våre. Mamma sa tidlig at jeg burde jobbe med noe som betyr noe for meg. Det har drevet meg, at jeg ville jobbe med noe som gir mening.

Familien hadde ikke fjernsyn før minstebarnet Anja var ni år. Tida skulle brukes på andre ting, som å lese bøker eller leke ute, mente foreldrene.

– Jeg husker at jeg løy om det i barnehagen. Om at jeg hadde sett Brødrene Dahl på TV og at det var kjempegøy.

Det er heller ingen TV i leiligheten på Tøyen. Riise vil heller lese.

FAMILIEIDYLL: Her er Anja Bakken Riise og familien på hytta til besteforeldrene hennes ved Arendal. Anja på fanget til mor Kjersti, pappa Kjell, søster Hege og bror Erik.

FAMILIEIDYLL: Her er Anja Bakken Riise og familien på hytta til besteforeldrene hennes ved Arendal. Anja på fanget til mor Kjersti, pappa Kjell, søster Hege og bror Erik.

Privat

Pen, hvit brud

For ikke lenge siden flyttet kjæresten hennes, den italienske støymusikeren Giuseppe, inn i leiligheten. Paret skal være nyforlovet, har vi fått høre?

Hun smiler varmt.

– Når kommer dette intervjuet på trykk?

Forlovelsen er så fersk at hun ennå ikke har fortalt det til alle. Vi blir enige om at hun har noen uker på seg til å spre nyheten før vi gjør det.

SNART BRULLUP: Anja Bakken Riise og den ferske forloveden Giuseppe Pisano. Neste år blir det bryllup.

SNART BRULLUP: Anja Bakken Riise og den ferske forloveden Giuseppe Pisano. Neste år blir det bryllup.

Privat

Da kjæresten fridde, gråt Riise av glede. Bryllupet skal trolig stå neste år, sannsynligvis i Napoli, hvor den vordende brudgommen kommer fra.

– Jeg har aldri hatt en stor drøm om å gifte meg og synes egentlig at det føles ganske fremmed å være en sånn pen, hvit brud. Men bryllup er en stor greie i Italia … oi, oi, oi!

Riise er raskt på beina – fotografen er i ferd med å gå i bakken, pinnestolen etter bestefar har gitt etter.

– Det er fint med brukt.

Vi ler. Det gikk bra med fotografen, ikke like bra med stolen.

– Blir det satt opp et eget tog til Napoli?

– Jeg skal spørre Vy. Og sterkt oppfordre venner og familie å ta toget.

Anja Bakken Riise (37)

Stilling: 

Leder i Fremtiden i våre hender.

Drømmeyrke som barn:

Oljearbeider, flygeleder og bonde.

Første betalte jobb:

Skuespiller i Putti Plutti Pott.

Hvis du skulle velge et annet yrke – hvilket?

Bonde.

Hvem bør skjerpe seg?

Alle verdens ledere som lar krigen på Gaza utfolde seg og ikke griper inn.

Hva MÅ du gjøre innen du dør?

Jeg vil fortsette å pleie nære relasjoner til venner og familie. Det er viktigere for meg enn å krysse av på en liste.

Siste kulturopplevelse?

Jeg leser «En liten detalj» av den palestinske forfatteren Adania Shibli.

Søndagssyssel:

Skitur. Det må gjerne være en kanelbolle, kaffe og aviser involvert. Og helst ingen avtaler.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.

Les mer fra oss