Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Mange av HKs medlemmer var misfornøyde med resultatet av årets lønnsoppgjør mellom Handel og Kontor (HK) og arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

Derfor oppfordra flere store fagforeninger i HK medlemmene å stemme nei i uravstemninga på tariffavtalene landsoverenskomsten, kontoroverenskomsten og lederoverenskomsten.

Landsoverenskomsten er den mest utbredte tariffavtalen i varehandelen og omfatter godt over 20.000 medlemmer. Hvis flertallet på en tariffavtale hadde stemt nei, ville det blitt streik.

Men nei-kampanjen førte ikke fram. Resultatene blei godkjent i uravstemningen blant medlemmene. Dette tar fagforeningslederne til etterretning.

Men i neste hovedoppgjør om to år tror flere av fagforeningslederne at HK kan være tjent med å gå ut i streik.

Lønnsgaranti

– Mange medlemmer er misfornøyde, sier Siw Mæhre, leder av Trøndelag HK.

Både på kontoroverenskomsten og lederoverenskomsten var det få stemmer om å gjøre før det blei streik. På landsoverenskomsten stemte rundt 60 prosent ja – men kun 45 prosent av medlemmene stemte.

Selv om resultatet blei godkjent, er Mæhre glad for at flere medlemmer stemte enn tidligere år.

Mæhre understreker at det er lønnsgarantiordninga det har stått om.

HKs krav i forhandlingene var at lønnsøkninga fra garantiordninga skulle holdes utafor den økonomiske ramma i oppgjøret. Det ville ikke arbeidsgiverne gå med på.

– Her har arbeidsgiverne vært for tøffe, mener Mæhre.

Siw Mæhre

Brian Cliff Olguin

Lønnsgarantiordninga går ut på at minstelønnssatsen ikke skal havne under 92 prosent av snittlønna på overenskomsten. Dette er for at de lavest lønte ikke skal bli hengende etter.

Konsekvensen av at lønnsøkninga fra garantiordninga blir regna med i den økonomiske ramma, er at det blir mindre penger til overs som skal fordeles i det sentrale lønnsoppgjøret.

Dette mener Mæhre vil føre til at man får et lønnsetterslep hvert år.

– Vi må diskutere om ordninga skal være i sin nåværende form. Gapet må uansett tettes.

Streik?

Det blei altså ikke streik i Virke-bedriftene i år. Man må faktisk helt tilbake til 1961 for å finne forrige (og eneste) streik på avtalen som i dag heter landsoverenskomsten.

– Bør HK gå ut i streik for å vise arbeidsgiverne at forbundet har muskler og ikke bare ord?

– Arbeidsgiverne har nok sett at vi sjeldent går ut i streik, så ja, svarer Mæhre.

Strekker ikke til

– Dette var hårfint. Det bør arbeidsgiverne merke seg hvis de tror HK er et forbund de kan tilby hva som helst, sier John Thomas Suhr, leder av Oslo-Akershus HK.

– Bør HK gå ut i streik for å vise muskler?

– Vi anbefalte medlemmene å stemme nei, så svaret ligger vel der, sier Suhr.

Han understreker at målet ikke er streik, men reallønnsvekst. Ifølge Suhr har ikke lønna til HK-medlemmene steget mer enn prisene på flere år.

– For våre medlemmer i lavtlønna yrker og som jobber ufrivillig deltid, så strekker ikke pengene til, sier Suhr.

John Thomas Suhr (t.v.)

Brian Cliff Olguin

Om lønnsøkninga fra lønnsgarantiordninga skal medregnes, tror også han vil bli et viktig spørsmål ved neste korsvei.

I likhet med Mæhre, mener Suhr at dagens innretning, der den regnes inn i ramma, blir et «sjølforsterkende problem».

– Hvis vi ikke får ut tilstrekkelige tillegg i lønnsoppgjøra, vil vi få mye gjennom garantiordninga. Da blir det mindre igjen som kan fordeles i det sentrale oppgjøret, og så videre, sier Suhr.

Misfornøyde

Leder i Vestlandet HK, Espen Berntsen, understreker at fagforeningas nei-anbefaling var basert på tilbakemeldinger fra grasrota. Medlemmene fagforeninga snakka med var ikke fornøyde.

Espen Berntsen

Herman Bjørnson Hagen

«Nederlaget» i uravstemninga tar Berntsen til etterretning. Problemet er den lave deltakelsen i avstemminga, spesielt på én avtale, mener fagforeningslederen.

– Deltakelsen i uravstemninga var skuffende lav på landsoverenskomsten, sjøl om vi gjorde en god jobb med å mobilisere, sier Berntsen.

Han tror det er viktig å informere medlemmene bedre om hva resultatet betyr før de stemmer.

– Vi må være tydelige i forkant om at vi må ta en pust i bakken og gjennomgå resultatet. Medlemmene må forstå talla før de stemmer.

– På tide at vi blir tatt alvorlig

I forkant av oppgjøret var forbundsleder Christopher Beckham ute i media med kravet om at garantilønna skulle holdes utafor ramma. Likevel blei det ikke streik for dette kravet. Det har medlemmene merka seg, tror Berntsen.

– Beckham må signalisere hva vi mener, tenker og er villige til å kjempe for. Medlemmene får med seg det som blir sagt i media, og da kan du få det tilbake i fleisen, sier han.

– Bør HK gå ut i streik for å vise muskler?

– Nei, jeg er ikke en tilhenger av å «flexe» på den måten. Men vi trenger kanskje ikke å være så redd for å streike som det kan virke som vi har vært.

– Mange mener at det er på tide av vi blir tatt alvorlig, legger Berntsen til.