Sebastian er hovedtillitsvalgt i H&M, men får fortsatt hjelp av kona til å velge klær

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

Sebastian Belters første jobb i Norge var på bar. Han var 20 år, og det var ikke et problem at han ikke kunne språket.

– «Hei! Hva vil du ha?» Det holdt lenge.

Men Belter ble lei av å jobbe på kvelder og i helger og begynte å se seg om etter noe annet. Han søkte jobb på H&M på kjøpesenteret Oslo City. Der ble Belter plassert på accessories-avdelingen, der de blant annet selger … belter.

– Kollegene synes det var morsomt, men det tok en stund før jeg skjønte det.

Etter 15 år i Norge er det bare en liten aksent som avslører at han ikke er vokst opp her til lands.

Rørt av rettferdighet

– Å få alt vi vil, er umulig, sier Sebastian Belter.

Han er i dag hovedtillitsvalgt i H&M, og i år er han førstereis i Handel og Kontors forhandlingsutvalg i lønnsoppgjøret. 9. april møtte han og resten av utvalget arbeidsgiverorganisasjonen Virke til årets lønnsoppgjør for ansatte i varehandelen.

Når HK-Nytt møter ham på hjemmekontoret uka før, er han spent. Og beæret over å bli valgt ut til å være med på forhandlingene.

Belter har vært hovedtillitsvalgt i kleskjeden H&M i halvannet år. Hvorfor har nettopp han fått dette vervet?

Han vrir litt på seg i sofaen, selvskryt kommer ikke helt naturlig.

HJEMMEKONTOR: To dager i uka har Sebastian Belter til å gjøre tillitsvalgt-arbeid. Det foregår ofte i sofaen foran datamaskinen.

Brian Cliff Olguin

– Jeg vil selvfølgelig at vi skal få alt vi vil ha, men da går bedriften konkurs. Jeg klarer ofte å se begge sider av en sak.

Men dypest sett?

– Jeg hater når folk blir urettferdig behandlet og elsker når folk får det de fortjener – da kommer det fort en tåre. Det er derfor jeg er tillitsvalgt, at jeg kan hjelpe folk som ikke kan hjelpe seg selv. Jeg gjør det ikke for å bli rik, men for å kunne gjøre verden til et bedre sted.

Sebastian Belter mener mora hans har skylda for at han tenker sånn.

– Hun har drevet mye med frivillig arbeid, og jeg var ofte med henne i oppveksten. Det er viktig for meg å kunne hjelpe.

Ut på dypet

Sebastian Belter kommer fra den lille byen Beesd midt i Nederland. Her vokste han opp med sin tyske bilmekaniker-far, helsearbeider-mor og den halvannet år eldre søstera si. Han beskriver familien som glad og åpen, barndommen som fri, uten for mange regler.

EN GLAD GUTT: Sebastian Belter beskriver barndommen i Nederland som fri, uten for mange regler.

Brian Cliff Olguin

Da Belter var 18, var familien på ferie i Norge. På en fest møtte han 16 år gamle Silje, detaljene vil han holde for seg selv. Men:

– Det var klikk med en gang.

Belter var i gang med utdanning i hotell- og restaurantbransjen. Etter to år med mye reising mellom Beesd og Jessheim, hvor Silje bodde med familien sin, bestemte han seg for å flytte til Norge. 1. februar 2009 sto han på Gardermoen, uten returbillett.

– Jeg følte at jeg kastet meg ut på dypet. Kom dette til å gå bra? Det var jo en annen kultur, språk – og vær.

I første omgang bodde det unge paret hjemme hos svigerforeldrene hans på Jessheim.

Belter lærte seg norsk på egen hånd. Han tok riktignok et norskkurs i Nederland for å sjarmere kjæresten, men resten lærte han ved å lese undertekster på TV og ved å lese Jo Nesbøs bøker.

– Jeg lærte tysk av pappa da jeg var liten og engelsk på skolen – norsk er jo en blanding av tysk, engelsk og nederlandsk.

Belter mener at den største forskjellen mellom nederlendere og nordmenn er graden av direkthet.

– I Nederland sier folk det de mener. Nordmenn er ikke like direkte.

Selv mener Belter at han har tilpasset seg.

NYFORELSKA: Sebastian Belter og kona Silje den gang de var et ferskt kjærestepar, 18 og 16 år gamle.

privat

Tilgjengelig

750 av de 2.700 ansatte i H&M er medlemmer i Handel og Kontor. 60–70 av de om lag hundre butikkene i Norge har tariffavtale. Sebastian Belter jobber med å øke både antallet medlemmer og tariffavtaler. Så ofte han kan besøker han butikkene i kjeden for å treffe medlemmene og organisere flere ansatte. To dager i uka er avsatt til å være tillitsvalgt. Mye av tiden går med til å svare på telefoner og e-poster fra medlemmer og til møter med ledere og andre tillitsvalgte.

– Jeg liker å snakke med folk og er opptatt av å være tilgjengelig for medlemmene.

 I tillegg sitter Belter i det europeiske samarbeidsutvalget med andre tillitsvalgte i H&M.

 – Det er veldig interessant å høre hvordan det er i andre land – og finne ut at vi har det bra i Norge. Vi har lovene på vår side. Hvis det blir streik, for eksempel, kan de streikende ikke bli erstattet av andre. I Tyskland kan de det. Da er hele poenget borte.

Telefonen ringer. Belter tar den.

Aktuelt: Tusenvis av butikk- og kontoransatte er klare til streik

FØRSTEREIS: Sebastian Belter deltar i HKs forhandlingsdelegasjon i møte med Virke i lønnsoppgjøret. Bildet er tatt første dag i arbeidsgiverorganisasjonens lokaler. Her sammen med Charlott Pedersen (t.v.), Ellen Krystad, Mikael Kristoffersen, Inger Johanne Ensrud og Lena Kristine Ruste.

Brian Cliff Olguin

 Gjesper av klesbutikker

Da Silje var ferdig med videregående, flyttet de to til en kjellerleilighet på Bjerke i Oslo. Hun skulle begynne på sykepleierutdanning i hovedstaden. Belter jobbet på H&M på Oslo City i to år. Det var her han ble HK-medlem. Belter stikker fremdeles innom butikken og hilser på gamle kolleger når han er i Oslo.

Etter at han og Silje flyttet tilbake til Jessheim i 2011, fikk han jobb på H&Ms avdeling på det lokale kjøpesenteret. Paret hadde fått sitt første barn, og han ville ha kortere reisevei til jobben. Her har han arbeidet siden.

Det lå ikke i kortene at Sebastian Belter skulle begynne å jobbe i H&M.

– Jeg gjespet bare jeg gikk forbi en klesbutikk og hadde aldri trodd at jeg skulle jobbe i en.

Han ler.

Belter foretrekker å jobbe i herreavdelingen.

– Menn har en tanke om hva de vil ha, men de er ikke så gode til å lete.

Selv er han verken opptatt av klær eller mote, bedyrer han.

– Må du ikke det i en sånn jobb?

Han heiser på skuldrene.

– Man lærer det. Men det hender fortsatt at jeg får hjelp av kona til å velge klær.

Puslespill

Han og Silje har blitt gift. Brudebildet henger over sofaen på stua, sammen med en rekke bilder av de tre barna deres som nå er tolv, ni og fire år. Siden både han og kona jobber skift, er livet et puslespill.

PAPPA: Datteren Ingeborg på ni år har laget et armbånd til faren sin.

Brian Cliff Olguin

Belter jobber i 85 prosent stilling.

– Det er nesten umulig å få full stilling i H&M. Det er det stort sett bare lederne som har.

Han mener det er en av årsakene til at folk slutter i kleskjeden.

Belter ser den positive siden ved å jobbe deltid – han får mer tid til familien.

– Det største problemet er at vi jobber turnus. Det er veldig kjipt, vi vil ha mer tid sammen.

Ofte jobber en av dem kveldsskift. Bare hver sjette helg har han og kona fri samtidig.

– De gangene vi er sammen, er det ekstra koselig.

Formel 1 og Lego

Sebastian Belter er glad i å se på Formel 1-løp
på TV.

– Hva er det du liker ved det?

– Hakkepeiling. De kjører de samme 60 rundene, bruker masse bensin og sliter ut flere sett med dekk gjennom et løp. Det er helt forferdelig for miljøet. Men kanskje er det fordi de kjører så fort? Eller at han som pleier å vinne er nederlender?

Resten av familien deler verken Belters begeistring for Formel 1 eller fotballkamper som involverer det nederlandske laget Ajax. Dermed blir det lite av begge deler for far i huset.

– Det er litt for trangt her.

Belter og kona håper på å kunne kjøpe seg en bolig med litt større plass enn de har i rekkehus­leiligheten.

Når han vil ha litt tid for seg selv, spiller Belter gjerne frisbeegolf med en venn. Han elsker å leke; spille spill, kaste ball og bygge Lego. På kjøkkenbordet står en vase med Lego-blomster som Belter selv har satt sammen. Men det beste med Lego er alt du kan bygge uten oppskrift, mener han.

– Du kan gjøre akkurat det du vil – det er bare å tenke det ut, finne brikkene og bygge det. Mulighetene er ubegrenset.

Sebastian Belter liker å si ja til nye ting. Han sa ja til å bli tillitsvalgt, det samme til å bli med i de sentrale lønnsforhandlingene, uten helt å vite hva han begir seg ut på.

– Du kan si nei til ting, men det er ikke sikkert at du får muligheten igjen.

Han er fornøyd med livet og de vendingene det har tatt.

– Hvis jeg hadde reist tilbake i tid, ville jeg gjort noe annerledes? Nei.