Siw gikk i luksusfellen

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Brian Cliff Olguin (foto)

brian@lomedia.no

Ingen fortjener å kjenne på den følelsen som jeg gjorde i så mange år. Fra å sitte i et herskapshus og ha det fint og flott, til å krasjlande på gata helt alene.

Siw Mæhre tar av seg brillene og tørker tårene.

– Jeg blir rørt over at jeg har det så bra nå. Jeg vil at alle skal kjenne på den gleden.

Vi svinger inn i et byggefelt i bygda Skatval i Trøndelag og opp foran et hvitt hus ikke langt unna gården hun vokste opp på. På den andre siden av hekken ligger ett av jordene som tilhører gården.

Her bor Mæhre sammen med kjæresten Dag, eller «oljesjeiken» som hun kaller ham – han jobber offshore.

– Alt som er dyrt her, er hans.

Hun klapper på en av de store høyttalerne i i stua. Men huset er hennes.

Statsminister og LO-leder

Drømmen er å flytte til en leilighet i «byen» – på Stjørdal er det ensbetydende med Trondheim – uten krav til hagearbeid og vedlikehold.

Da kan hun bare drive med fagforeningsarbeid og politikk.

– Jeg har fleipet med at jeg skal bli statsminister eller LO-leder. Nå er jeg LO-leder på Stjørdal’n og leder i Skatval Arbeiderlag, så jeg er egentlig begge deler – bare på et litt lavere nivå.

Hun ler.

Skatval Arbeiderlag har, ifølge lederen, 17 medlemmer med en gjennomsnittsalder på 70 år.

Siw Mæhre er også leder i Trøndelag Handel og Kontor (HK) og nestleder i HK region Midt-Norge. Under Handel og Kontors landsmøte i september ble hun valgt inn i forbundsstyret.

Hun har vært tillitsvalgt i Aasen & Five, Byggmakker på Stjørdal, i mange år.

– Når jeg står på en talerstol, så står jeg der for alle dem som har dårlig råd, som jobber deltid i lavlønnsyrker. Engasjementet kommer fra det jeg selv har opplevd.  

Klassisk historie

Etter videregående skole hadde Siw Mæhre ett mål: Å flytte til Paris.

– Jeg likte Frankrike veldig godt; fransk, fransk mat og franskmenn.

Det ble ikke Paris, men Orleans, en time sør for hovedstaden. Mæhre var au pair og bodde hos en familie hvor hun passet barn, gjorde husarbeid og gikk på språkkurs.

– Jeg forandra meg veldig på det året. Fra å være veldig sjenert og forsiktig til å åpne meg mer opp. Nå kunne jeg begynne på nytt i et annet miljø.

DRØMMEN OM Paris: 19 år gammel dro Siw Mæhre til Frankrike som au pair. Her er hun sammen med venninna Majken på Pompidou-senteret i Paris.

Privat

Etter et år reiste Mæhre hjem til Norge og begynte å studere psykologi i Trondheim. Samme høst møtte hun en 17 år eldre trebarnsfar – nå hennes eksmann.

– Han var en verdensvant forretningsmann, jeg synes han var veldig spennende. Det er den klassiske historien: Rik mann møter ung dame som blir med på det han har å tilby.

Mæhre droppet psykologistudiene etter et halvt år og begynte på sykepleiestudiet i Levanger. Men det gikk ikke lang tid før hun kastet inn håndkleet.

21 år gammel ble hun gravid med tvillingene Odin og Sivert.

Brian Cliff Olguin

 Luksusliv

 \Paret bygde hus, eller et digert palass, som Mæhre kaller det, på Forbordsfjellet på Skatval.

– Jeg levde et luksusliv, prioriterte verken utdanning eller karriere, men koste meg med ungene. Han reiste og tjente penger.

Mæhre hadde riktignok en deltidsjobb med renhold og fakturering for ektemannens firma.

– Jeg fikk jo noen pensjonspoeng.

Da tvillingene var to år, ble Mæhre gravid igjen. Ingrid kom til verden.

– Vi var en lykkelig familie. Det gikk bra i mange år.

Etter ti år gjorde det ikke det lenger. Mæhre og mannen gikk fra hverandre.

– Jeg sto igjen med et biffbestikk. Det var det jeg hadde med meg inn i forholdet. Så sto jeg på gata med tre unger. 

STOLT MOR: Ville hun klare ansvaret for tre unger? Siw Mæhre har bekymret seg, til ingen nytte. Her med tvillingsønnene Odin og Sivert og dattera Ingrid.

Privat

Drømmer om byliv

– Der ligger samfunnshuset!

Hun peker ut gjennom bilvinduet.

Skatval Arbeiderlag er medeier i huset. Førstkommende lørdag skal det være oktoberfest på samfunnshuset. Mæhre stiller som frivillig i baren. Inntektene går til drift av huset.

Som førstefødt i en søskenflokk på tre hadde hun odel på hjemgården. Men Mæhre har aldri vært interessert i gårdsdrift, så det var aldri aktuelt å ta over driften.

– Nei, nei. Jeg skulle bo i Paris! De som tror det er romantisk å bo på gård, de vet ikke hva de snakker om.

Mæhre og søsknene hjalp til med gårdsarbeidet i oppveksten, det var en selvfølge. Hun forteller om plukking av stein og potet i åkeren og om å «hekte» kål – å tynne ut i kålradene.

– Mamma vil nok si jeg ikke gjorde så mye.

Hun ler.

Søstera hennes har tatt over gården.

SØSTRE: Mæhre er vokst opp i en søskenflokk på tre. Her med lillesøster Heidi.

Privat

Slekter på mennene

Mæhre er også lokalpolitiker for Arbeiderpartiet som medlem i kommunestyret i Stjørdal. Hun var aldri i tvil om hvilket parti hun soknet til da hun engasjerte seg i lokalpolitikken.

– Jeg er ikke så opptatt av partiprogrammet, men det heter Arbeiderpartiet. Det er nok for meg, det. Men det må leve opp til navnet. Det skal jeg bidra med.

Både bestefaren, faren og onkelen hennes har sittet i kommunestyret for Arbeiderpartiet på Stjørdal.

– Jeg slekter på de mannlige medlemmene i familien. Jeg synes alltid det var interessant å høre på dem diskutere. Kvinnene strikker, syr og baker – jeg har overhodet ikke slike interesser.

BIDRA: Hele familien måtte hjelpe til på gården da Siw Mæhre vokste opp.

Privat

Russisk rulett

Mæhre fikk etter hvert et økonomisk oppgjør etter skilsmissen og kom seg inn på boligmarkedet. Hun er likevel kritisk til valgene hun gjorde som ung.

– Det var som å spille russisk rulett med sin egen karriere og skjebne. Jeg stolte på at en annen skulle ta seg av min økonomiske framtid.

Hun rister på hodet.

– Jeg var rystet over meg selv etterpå. Sånn kan man faktisk ikke gjøre. Det tror jeg er grunnen til at jeg holder på med det jeg gjør i dag.

Mæhre tok en ettårig utdanning som advokat­sekretær. Så var hun nødt til å begynne å tjene penger for å forsørge seg selv og ungene, men det var ingen ledige jobber som advokatsekretær i området. Det var da hun fikk jobb på Byggmakker.

– Jeg var så stolt over å ha fått en jobb! Da hadde jeg eget hus, jobb, bil – og unger. Jeg hadde gjort det man må i livet.

Det er 17 år siden nå.

Bekymret mor

Mæhre ble tillitsvalgt på jobben og var det i mange år. Da ungene ble store, meldte hun seg til flere og større oppgaver i HK. Hun hadde lyst til å bidra. Hennes egen historie var motivasjonen til å gjøre en jobb for andre.

– Det er flere sånne som meg der ute, som jobber i butikk, som er alenemødre, som blir skilt og har dårlig råd.

Mæhre vet hva det vil si å bekymre seg for økonomien. Det har hun brukt mye tid på. Ville det gå bra med ungene? Kom de til å havne på skråplanet? Ansvaret kjentes stort.

ØKONOMISAK SELVSTENDIG: Siw Mæhre er kritisk til valgene hun tok som ung. Nå er hun er opptatt av å klare seg selv og vil at alle skal ha mulighet til det.

Brian Cliff Olguin

Det har gått bra med dem. Mæhre er like stolt over dataingeniøren, flymekanikeren og sykepleieren. Hun har vært opptatt av at ungene skal skaffe seg en utdanning.

– De har greid seg veldig bra. Jeg er imponert over dem.

Mæhre må tørke en tåre. Hun renser stemmen og unnskylder seg.

– Folk som har dårlig råd er så redde for ungene sine. Det sitter så dypt i meg.

Alle tre er ute av redet for lengst. Mæhre er bestemor til to, Henry på fire år og Mia på to.

– Det er det største som har skjedd. Når de kommer på besøk, er det bare dem det handler om.  

«Du er alltid sur, du»

Det har vært stritt å være alene med tre unger, synes Mæhre.

– Jeg husker ikke at jeg har oppdratt dem – jeg var så sliten. «Mamma, du er alltid sur, du», husker jeg at en av dem sa til meg. Det var sikkert sant, for jeg var helt utslitt.

Det handlet ikke bare om at Mæhre hadde full jobb og var alene om ansvaret for barna sine. Å ha dårlig råd er slitsomt i seg selv. Å ikke ha ha råd til å ta med ungene på kino eller på ferie.

– Det verste er når du ikke får kjøpt ting som ungene trenger. Når sko og klær er utslitte, og du bare må kjøpe den billigste maten. Når de ønsker seg ting, og du må si nei. Da blir du veldig sur.

Hun tenker seg om.

– Egentlig var jeg jo lei meg.

Mæhre understreker at hun har fått mye hjelp, spesielt fra foreldrene og søsknene sine.

På den andre siden: Mæhre har lært av livet som alenemor.

– Jeg er effektiv og får ting unna. Jeg har stor kapasitet.

Brian Cliff Olguin