Som 11-åring ble han gravd ned i snøen. Nå oppsøker Roger Bjørnstad gledelig fjellet

Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

Med fantastisk utsyn over Oslofjorden kan Roger Bjørnstad nyte morgenkaffen i fred og ro.

Leiligheten ligger like ved stedet der Nesoddens gamle kommunehus sto. Der jobbet moren, Vera Bjørnstad, med kommunens regnskaper i hele 40 år.

Roger er tredje generasjon Bjørnstad på halvøya, og kan dermed rettmessig gjøre krav på tittelen nesodding. I fritida er det fjellturer, reising og den nye lidenskapen for fotografering som blir prioritert.

Kompetansen og lønnsdannelsen

Streiken i offentlig sektor er nylig avverget, og frontfagsmodellen står ved lag. Men prisene stiger på mat, strøm og drivstoff. Boligprisene stiger fortsatt som høyhus, mens Norges Bank satte opp styringsrenta.

LOs mann er uenig med Norges Bank, og er ikke redd for å si ifra. Han mener at renteøkning er unødvendig og feil politikk.

– Uenigheten med Norges Bank er både en faglig og en fagligpolitisk debatt, sier Bjørnstad.

– Hva skal kriteriene for rentesettingen være? Jeg mener at de legger altfor stor vekt på den prisveksten vi importerer fra utlandet.  

Bjørnstad-familien

Unge Bjørnstad hadde det lett med tall. En god motivasjon til å velge handel og kontorfag på videregående, siden han slett ikke likte tysk.

Det var likevel kombinasjonen av matte og samfunnsfag som var mest interessant – og samfunnsøkonomi var derfor perfekt. Bjørnstad studerte samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og tok doktorgrad på lønnsdannelsen.

Rogers foreldre skilte lag da han var to år gammel, men begge fortsatte å bo på Nesodden. Lille Roger bodde hos mor, men det var kort vei til far på Fjellstrand.

Han fikk etter hvert søsken, en bror fra mor og tre søsken på farssiden. Alle var en del år yngre enn ham selv. Både moren Vera, Roger, og hans egne tre barn – Adrian, Johannes og Sina – har gått på den samme skolen.

– Berger skole hadde et godt rykte og mor insisterte på at jeg skulle gå der, selv om vi egentlig soknet til den sentrale skolen på Nesoddtangen, forteller Bjørnstad, som også selv nå er skilt.

The hard way

Faren til Roger Bjørnstad heter Jan Martinsen. Han er redningsmann og var med å starte Norsk luftambulanse sammen med legen Jens Moe. Det er kanskje ikke så merkelig at samfunnsøkonomen ble opptatt av friluftsliv. Han har fått lære på gamle­måten.

Mens faren grov ham ned i snøen, tok mor ham med til Alpene for å stå på ski. Hun dytta han utfor bakken på slalåmski. Nå foretrekker han langrennsskia. Faren dyttet ham uti vannet, for slik å lære å svømme. Nå foretrekker han å hoppe – ikke stupe. Hans egne unger har ikke blitt utsatt for samme type opplæring.

– Jeg tror heller vi overbeskyttet vår førstefødte, sier han med et smil.

HJEMME HOS: Fra stua har Roger Bjørnstad panoramautsikt over Oslofjorden fra sitt hjem på Nesodden.

Sissel M. Rasmussen

Øvelse med Eros

Faren Jan hadde en stor, svart, fransk Briard, som var trent opp som lavinehund. Roger elsket Eros. Han kunne leke og ri på den store fårehunden. Men det ble noen arr underveis. Eros hoppet opp på ham i glede, mens Roger falt bakover og smalt hodet i en Lecablokk. Det ble noen sting av det.

En annen gang satt de sammen bak i bilen. Mens Eros sov, kom han borti potene så hunden skvatt opp og beit Roger i ansiktet. Det ble blod over alt. Men Eros og han var fortsatt venner.

Å være med faren på redningsøvelse var spennende. Eros skulle trene på søk etter snøskred og Roger skulle være markør. Nesten to meter ned under snøen skulle 11-åringen ligge.

Der lå han på ryggen med en walkietalkie i hånda, midt på natta. Og med hundegodt til Eros, som skulle finne ham. Det varte, og det rakk. Redningsgruppa, som skulle være med på øvelsen, kom over fjellet, men ble forsinket på grunn av dårlig vær.

– Det gikk nesten to timer før de kom. Jeg var veldig sjenert og ventet lenge før jeg brukte den walkietalkien. «Hallo … kommer dere snart?» kom det forsiktig fra to meter under snøen.

Gjensynsgleden var stor på begges side da Eros gravde ham fram. Det hører med til historien at faren gjorde akkurat det samme med lillesøsteren Mari, første gang da hun var ett år, liggende i pulk! Hun er selv blitt redningskvinne og er en del av redningsteamet på Svalbard.

Blåruss og formann

Det kan virke som om at sjenansen slapp taket i Roger Bjørnstad underveis. Reiselyst, utforskning av verden og trangen til selvstendighet meldte seg. Mellom første og andre året på videregående dro han til Oregon i USA som utvekslingsstudent.

– Vertsfamilien arrangerte turer for flere utvekslingsstudenter, og jeg fikk sett mye av USA. Vi var i Canada, Hawaii, California, San Francisco og opp hele østkysten. Jeg lærte utrolig mye det året.

Gjennom sisteåret på videregående ble det mye organisering i tillegg til skolegang. Som russeformann for blårussen tok han ansvar og var veldig ordentlig, som han selv kaller det. Det ble ikke spesielt mange russeknuter heller.

Mormor-turer

Det var ikke bare foreldrene som sørget for en aktiv barndom. Mormor Aslaug tok gutten med på fjellet og sammen gikk de fra hytte til hytte. Det var en ukes fjellferie hvert år, både i Rondane og Jotunheimen. Roger måtte bære 10–15 kilo i ryggsekken.

– Det er mange fine minner, men mest husker jeg at det var slitsomt. Åtte timer gåing. Belønningen var treretters middag, sjokolade og peiskos når vi var framme. Noen ganger fikk vi rom, andre ganger ble det sovesal.

Én gang var det skikkelig skummelt. De skulle gå over en elv med stor vannføring og sterk strøm etter snøsmeltinga. Med en kraftig stokk og vann til livet, forserte guttungen vannmassene.

– Det var så vidt. Stokken fikk feste mellom noen steiner og den berga meg. Jeg klarte å holde meg på beina. Men mormor var også redd den gangen.

Korporal Bjørnstad

Han skulle få bruk for erfaringene fra mormor-turene da han kom i militæret. På sesjon ble han plukket ut til å bli militærpoliti i Infanteriet. Han havnet på Vatneleiren i Sandnes. Det var vått og kaldt og mye gjørme, minnes Bjørnstad.

– En ting er det vi skal tåle, men vi blir trent i å gjøre meningsløse ting. Trent for å ta imot ordre uten å tenke. Utkalt midt på natta, uten mat. Eller med mat som er helt forferdelig.

Det var ikke bare justisminister Emilie Enger Mehl i Kompani Lauritzen som måtte spise rå sild og poteter. Det er en greie i militæret. Og det er det eneste du får. Og alt skal spises.

– Det verste er ikke silda. Den sklir ned. Det er potetene. Alt ligger i samme pose, og de potetene er trukket med slim fra rå sild. Og omtrent umulig å få ned. De som spydde måtte spise sitt eget spy, forteller Bjørnstad.

Korporal Bjørnstad tjenestegjorde senere på Akershus festning, med politimyndighet overfor militært personell.

Veien til egen bedrift

Men Roger Bjørnstad valgte ikke den yrkesveien. Det ble samfunnsøkonomi. Og veien blir til mens man går.

– Min veileder på universitetet var professor Ragnar Nymoen, og han forsket på lønnsdannelsen. ­­­Han er nok den som har betydd mest, rent faglig sett, for det valget jeg gjorde.

Roger Bjørnstad har jobbet i Norges Bank og i Statistisk sentralbyrå (SSB), hvor han jobbet med makroøkonomi.

Han gikk fra SSB til konsulentselskapet ECON Pöyry. Da selskapet ga opp i Norge fikk han overført porteføljen og ansvaret ved etableringen av sitt eget selskap: Samfunnsøkonomisk analyse. Han ble med det også leder for Fafo-prosjektet «Senter for lønnsdannelse».

– Jeg fikk alt i fanget, i grunnen. Det har aldri vært min intensjon å starte mitt eget selskap. Det er ikke min natur å drive egen bedrift. Selv om selskapet gikk godt, ble det mindre tid til det faglige arbeidet, sier Bjørnstad.

– Ideologisk ligger LO meg nær. Her får jeg anvende faget mer direkte, inn mot politisk gjennomføring. Det er en perfekt miks. Jeg føler meg heldig, sier HK-medlemmet.

Han har lagt badmintonracketen på hylla. Skulderen er nedslitt etter mange harde slag mot fjæra. Ny retning og nye lidenskaper har tatt form. Sosiale medier har ikke vært hans domene, men nå har reiselysten og fotointeressen skaffet Instagram-kontoen hans over 10.000 følgere.  

– Jeg går mine egne veier. Jeg er oppdratt til å være selvstendig, sier Roger Bjørnstad.

Les også: Carina skulle gå i Pride-paraden med skeive utviklingshemmede. Slik ble det ikke