Karin L. Fladberg / Dagsavisen

Bakgrunnen for saken som nå diskuteres heftig både i pressen og på sosiale medier, er en debatt om effekten av karakterbasert inntak og stykkprisfinansiering i Osloskolen i NRKs Dagsnytt 18 5. mars.

Hvordan en undervisningstime oppleves

Det var som erfaren lærer ved Ulsrud videregående skole at lektor Simon Malkenes var invitert av programleder Fredrik Solvang, og ble bedt om å fortelle hvordan en undervisningstime oppleves. Malkenes beskriver:

«Vi er i gang her. R kom sju minutter for sent. B kom halv ni. K er borte. P har ikke bok. M har ikke bok. R og M jobber ikke. Sitter på telefonen. B banner og roper. M vandrer. R har ikke gjort noe hittil i dag. Jeg setter meg ved R. M forstyrrer».

Malkenes retter deretter oppmerksomheten mot et system han mener bidrar til opphoping av sårbare og krevende elever som ikke får den hjelpen de trenger.

I etterkant bekrefter flere kilder overfor Dagsavisen at skolen har iverksatt undersøkelser fordi man mener beskrivelsen kan ha krenket elevene og være et brudd på opplæringsloven paragraf 9A-5 (når ansatte krenker en elev).

• Kommunene knebler de ansattes ytringsfrihet

– Ingen krenkelse

Bjørnar Borvik er førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener det er vanskelig å snakke om at noen, i dette tilfellet elever, er krenket uten at det har skjedd en identifisering:

– Uten identifisering av konkrete personer er det normalt sett ingen omdømmekrenkelse. Krenking i denne sammenheng er enten knyttet til utlevering av noens privatliv, eller at noens omdømme er krenket, sier Borvik til Dagsavisen, som jobber med menneskerettigheter og ytringsfrihet, og sitter i det regjeringsoppnevnte «åpenhetsutvalget».

– Jeg så selv innslaget og mener lærerens uttalelser ikke innebar en krenkelse av elevenes personvern og individinteresser.

• Politi-leder begrenser ansattes ytringsfrihet, mener NTL

Innlegg i Aftenposten

8. april publiserer Aftenposten et innlegg underskrevet av elever i klasse 3 IDA (idrettsfag) der de blant annet skriver: «Vi følte oss tråkket på i Dagsnytt 18».

Den 13. april bekrefter Aftenposten på Twitter at skolen har vært involvert ved å hjelpe elevene å få innlegget på trykk:

«Ja, vi var i kontakt med en lærer som har hjulpet elevene med det praktiske, men som ikke skal ha hatt noe med innholdet å gjøre», skriver Aftenpostens debattjournalist Ingvild Berg.

– Uten å kjenne foranledningen til at dette innlegget kom på trykk signert av en skoleklasse, er det interessant å merke seg at det er først nå det er mulig å snakke om en klar identifisering slik jeg ser det, sier Borvik.

Skulle det vise seg at andre ansatte ved skolen bidro til at det signerte innlegget kom på trykk, kan det altså være denne identifiseringen som kan gjøre at elevene er krenket i lovens forstand.

• Kunstneres ytringsfrihet: Alarmerende utvikling i Vesten

– Bør applauderes

At lærerens ytring skal kunne føre til en reprimande eller i verste fall oppsigelse, vil være en avsporing av en viktig offentlig debatt, mener Bjørnar Borvik ved UiB.

– Dette er en bruk av ytringsfriheten som skolen og Oslo kommune bør applaudere og ikke straffe. Lærerens ytringer er ikke krenkende. Tvert imot opplevde jeg at han gjennom det han sa uttrykte stor forståelse og omsorg for sine elever, sier Bjørnar Borvik til Dagsavisen.

Anine Kierulf, er jurist og fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon menneskerettigheter. Hun mener Malkenes’ radiobidrag ligger godt innenfor ytringsfrihetens rammer.

– Dette handler om å fremsette systemkritikk på en måte folk forstår. At elever misliker innlegget eller føler seg krenket, er ikke det samme som at de er krenket i lovens forstand, sier Kierulf.

Hun understreker samtidig at elever har et sterkt vern i loven.

– Elever har et mye sterkere vern mot hvordan de omtales enn andre. Det springende punkt i den sammenheng vil være om de er tilstrekkelig anonymisert – noe jeg mener mye tyder på at lærer Malkenes har gjort.

• Kronikk: Redde ansatte lar være å varsle

– Ytringsfriheten står meget sterkt

– En arbeidstaker har rett til å komme med uttalelser som arbeidsgiver oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige.

Det sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til Dagsavisen.

– Jeg kan ikke gå inn i denne saken konkret, da den kan komme på mitt bord i form av en klage. Det jeg kan slå fast, er at ytringsfriheten står meget sterkt og gjelder på alle arbeidsplasser for alle yrkesgrupper – lærere inkludert, sier Falkanger til Dagsavisen.

Han forteller at Sivilombudsmannen mottar en rekke klager fra personer som føler sin ytringsfrihet truet eller krenket – ofte fra en arbeidsgiver som ønsker kontroll over hva som sies i det offentlige rom, og som mener ansatte har opptrådt illojalt.

• Følg oss på Facebook og Twitter

– Skal få snakke fritt

– Det er viktig å huske at bakgrunnen for ytringsfriheten er at mennesker med særlig innsikt og kunnskap om hvor skoen trykker innenfor eget fagfelt, skal få snakke fritt. Det er av avgjørende betydning for en opplyst, offentlig debatt at deres stemme slipper til og blir hørt. Innenfor skolesektoren vil hensynet til elevene måtte veies opp mot dette, sier Falkanger.

På generelt grunnlag skal det mye til for å kneble en lærer.

– Dersom formålet med ytringsfriheten veier tyngre enn andre hensyn, vil en ytring fra en ansatt måtte vernes også når arbeidsgivers interesse kan bli skadelidende. Omdømmetap for en skole som mener en lærer har svertet skolens gode navn og rykte, er ikke nok til å reagere overfor en lærer, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Lojalitetsplikten

Han forteller videre at lojalitetsplikten er en reell begrensning i ytringsfriheten, men det skal ganske mye til før den legger bånd på ytringsfriheten.

– Det er bare ytringer som påviselig skader noen eller skader arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som kan ansees som illojale. En «åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser», som det heter, sier Falkanger.

• Få nyhetsbrevet vårt

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside