Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Per-Erik Heksem er nestleder i SL-klubben med 19 aktive medlemmer på Røros videregående skole. Marte Rosvold Støvne er klubbleder. Røros videregående skole er en liten skole som er sårbar for svingende elevtall, og fordi kullet med 10.-klassinger i forrige skoleår var mindre enn normalt, var det færre søkere enn vanlig i år til skolen.

– Vi hadde ikke nok søkere til å starte opp Vg2 Tømrer og Vg2 Salg og reiseliv. Det ble hovedsakelig løst ved naturlig avgang og rokering av noen oppgaver og roller for lærerne, sier Per-Erik Heksem.

Han forteller at de har tro på at de kan starte opp de to linjene igjen neste skoleår.

– Nå er vi veldig bekymra for nedskjæringer som er foreslått ved videregående skoler i fylket, selv om vår skole ikke er den som blir ramma i størst grad, sier han.

Frykter store kutt i skolebudsjettet

6.–7. desember skal fylkestinget i Trøndelag behandle et forslag fra fylkesdirektøren for utdanning om «Skolebruksplan og helhetlig tilbudsstruktur i Trøndelag 2024–2026». 

– Det blir meget stramt framover. Det blir spennende å se hvordan det nye flertallet i fylkestinget velger å prioritere utdanning i årene som kommer. For oss er det selvfølgelig viktig at de mindre distriktsskolene får tilstrekkelige rammevilkår, sier Per-Erik Heksem.

SL-klubben på Røros videregående skole fikk årsmøtet i fylkeslaget med på å avgi en kritisk høringsuttalelse fra SL Trøndelag.

– I tillegg har vi diskusjon i klubben om det administrative datasystemet Visma in School som ble innført på skolen i høst. Vi er bekymra over at det kan innebære en veldig stor administrativ detaljstyring og hvordan det vil slå ut for muligheten for tverrfaglig arbeid, prosjekter og aktivitetsdager. Systemet skal ivareta elevene, og det er bra, men vi mener det må lages gode rammer for å ivareta lærerne og vår pedagogiske frihet, sier han.

Per-Erik Heksem er adjunkt og jobber som faglærer og kontaktlærer på avdeling for Teknologi og industrifag ved Røros videregående skole. Da I skolen får ham på tråden, sitter han i bil med handsfree på vei til Trondheim for å følge opp en av elevene sine i Vg1 som er utplassert på hans tidligere arbeidsplass på Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU.

– Alle fjorten elever i klassen er nå ute på arbeidsplass i to uker. Bare en av dem er i Trondheim, resten er i Røros, sier Per-Erik Heksem.

Han gleder seg til å besøke sin gamle arbeidsplass og treffe tidligere kolleger samtidig som han skal følge opp eleven sin.

– Ungdom fra Rørosregionen er ettertraktet som lærlinger. De har kanskje fått holde på med noe mer praktisk i oppveksten enn de som er oppvokst i by, legger han til.

Ble lærer og flyttet hjem

Per-Erik Heksem har fagbrev som industrimekaniker og jobbet noen år som avdelingsingeniør på Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU før han ble lærer. Der hadde han ansvar for laboratorier og produksjon av deler til prototyper i forskninga. Han bisto også studenter og professorer i opplæring og undervisning som forskningsassistent.

– Jeg hadde hele tida en tanke om å flytte hjem igjen, sier Per-Erik Heksem.

Han er fra Haltdalen i Holtålen kommune som grenser til Røros kommune i sør. I 2017 fikk Per-Erik Heksem jobb som lærer på Røros videregående skole. Han tok en treårig bachelorgrad som yrkesfaglærer ved siden av lærerjobben og er i dag adjunkt. Ektefellen Linda kommer også fra Haltdalen og også hun er lærer. Hun er lektor og jobber på ungdomsskolen. De har en datter på to år.

Lokalpolitiker og gårdbruker

Per-Erik Heksem ble valgt inn i kommunestyret i Holtålen kommune i høst for Arbeiderpartiet. Ap fikk 43,2 prosent av stemmene i kommunen med rundt to tusen innbyggere.

– I fjor sommer overtok jeg hjemgården i Haltdalen, forteller Per-Erik Heksem som er odelsgutt. Men han tror ikke det er mulig å leve av gården alene.

De har revet det gamle våningshuset og holder på å bygge nytt hus. Foreldrene hans bor i kårbolig på gården. Planen er å bo på gården og drive den ved siden av lærerjobbene.

– Jeg ønsker å holde gården med skog og produksjon av fôr i drift. Jeg har vokst opp med melkekyr, men foreldrene mine sluttet med det og hadde i stedet sau. Nå er det ikke dyr på gården men vi ønsker å starte opp igjen med sau. Det handler om å være med på dugnaden med å produsere mat og å ta vare på utmarka. Det er et verdivalg, sier Per-Erik Heksem.