Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

6.–7. desember skal fylkestinget i Trøndelag behandle et forslag fra fylkesdirektøren for utdanning om «Skolebruksplan og helhetlig tilbudsstruktur i Trøndelag 2024–2026». Forslaget ble sendt på høring 15. september med høringsfrist 20. oktober og har skapt sterke reaksjoner, ikke minst blant skolefolk.

Striden står om hva slags tilbud de 32 videregående skolene i Trøndelag skal ha i framtida. Det er den største kampen i fylkestinget siden sammenslåingen av fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag i 2018, mener gruppeleder Per Olav Hopsø (Ap), ifølge Trønder-Avisa.

SL sterkt kritisk

Hvis forslaget blir vedtatt av fylkestinget mener SL Trøndelag at enkelte skoler vil miste tilbud i en grad som gjør dem svært sårbare for nedlegging ved neste korsvei. Det er blant annet foreslått store nedskjæringer i musikk og dans, som kan bli helt fjernet fra Namdal videregående skole og Ole Vig videregående skole i Stjørdal og også fra den nybygde Heimdal videregående skole i Trondheim.

Mye av studiespesialiseringen ved Verdal videregående skole er foreslått flyttet til Steinkjer eller Levanger. SL Trøndelag frykter at Verdal videregående skole vil bli endret fra en kombinert skole til en ren yrkesfagskole og bli en skole med stort flertall av gutter.

– Vi på Steinkjer videregående skole er imot endringene som er foreslått både når det gjelder yrkesfag og studiespesialisering, selv om ikke vår skole blir hardest rammet, sier Per Nicolai Opheim som er leder i SL-klubben og med i fylkesstyret i SL Trøndelag. Han er faglærer på teknologifag.

Mye av studiespesialiseringen ved Verdal videregående skole er foreslått flyttet til Steinkjer eller Levanger. SL Trøndelag frykter at Verdal videregående skole vil bli endret fra en kombinert skole til en ren yrkesfagskole og bli en skole med stort flertall av gutter.

Sidsel Valum

– Når fylkesadministrasjonen ønsker å fjerne fag som toppidrett og musikk, dans og drama så fjerner de det som har gjort studiespesialisering spiselig for mange elever. Jeg frykter at utenforskap vil øke radikalt når elevene får mindre valgmuligheter der de bor. Mange elever i dag er ikke egna til å flytte på hybel, og de ønsker å gå på skole der de bor, sier han.

Opheim viser til at det er foreslått mer sentralisering av ulike yrkesfag til færre skoler og at det snakkes om fordel med større fagmiljøer.

– Jeg tror det vil slå totalt feil ut, sier han.

Han tror det vil ramme elevene og at næringslivet vil få problemer med å skaffe nok lærlinger.

– Små skoler vil tape

Faglærer Arvid Svendsen ved Røros videregående skole.

Sidsel Valum

– SL-klubben på Røros så allerede i vår at det ville kunne komme forslag fra fylkesadministrasjonen om nedskjæringer som rammer videregående skoler i Trøndelag. Vi fremmet et forslag for årsmøtet i fylkeslaget, som ble vedtatt, om at SL Trøndelag skulle uttale seg om det. Da høringsforslaget ble sendt ut i september, fikk vi bekreftelse på det, konstaterer faglærer Arvid Svendsen ved Røros videregående skole. Arvid Svensen er medlem av SL-klubben ved skolen og revisor i fylkeslaget. Han er en av dem som har utformet høringssvaret fra SL Trøndelag.

– Røros videregående skole er ikke den skolen som blir mest berørt. Men hvis elevsatsen skolene får per elev blir redusert, som det er foreslått, vel det merkes godt for små skoler med små klasser, sier han.

På yrkesfag hvor han jobber er det færre elever i klassene enn på studiespesialisering.

– Dårlig økonomistyring i fylket

«Skolenes landsforbund synes det er veldig spesielt at det særlig er skoletilbud og undervisning som rammes av innsparingstiltakene», skriver fylkeslaget SL Trøndelag i sitt høringssvar til forslaget fra fylkesdirektøren.

Ifølge SL har de videregående skolene i fylket stort sett hatt en forsvarlig drift etter fylkessammenslåingen i 2018. SL mener at den økonomiske situasjonen fylkeskommunen har havnet i skyldes dårlig økonomistyring i gode tider og lite framsynt planlegging ved fylkessammenslåingen.

«Det blir helt feil at ungdommene i fylket vårt skal betale for høye lederlønninger, mislykket innføring av digitalt kommunikasjonssystem (erp) og byggeaktivitet over evne hvor man blant annet har ført opp bygg som knapt er blitt tatt i bruk og sløst ved å kaste fullt brukbart inventar for å erstatte med nytt når skoler har blitt rehabilitert», skriver SL Trøndelag i høringssvaret.

SL frykter også at private aktører vil overta fag som foreslås kuttet ned på, som musikk og dans og enkelte yrkesfag.

SL frykter at lærere blir overtallige

Fylkesdirektøren foreslår blant annet organisatorisk sammenslåing av skoler og sammenslåing av klasser i fellesfag og programfag.

«Ettersom det allerede forekommer mye samkjøring av undervisning og maksimalt antall elever på yrkesfag er femten, betviler vi at organisatorisk sammenslåing av skoler vil gi innsparinger av betydning», skriver SL i høringssvaret.

SL mener forslagene fra fylkesadministrasjonen vil ramme skolene hardt og da særlig kombinerte skoler i distriktene med både yrkesfag og studiespesialisering.

«Organisatorisk sammenslåing kan føre til overtallighet for en del lærere og større arbeidspress for de som blir stående i jobb. Overtallighetsprosesser er alltid negative for arbeidsmiljøet. Mistrivsel og økt sykefravær kan bli resultatet», skriver fylkeslaget i sitt høringssvar.