Merete Holtan

merete.holtan@lomedia.no

Over 100.000 ungdommer mellom 20 og 30 år havner utenfor skole og jobb, viser tall fra Nav. Utenforskap rammer 16 prosent i aldersgruppa.

Dette er for galt, mener Hæhre Entreprenør, som i ni år har drevet prosjektet Fremtidens skole.

I Fremtidens skole får ungdommer som har droppet ut av skolen eller ikke fungerer i jobb en sjanse til å lære på en annen måte. De får grave grøft og kjøre gravemaskin, de får lage fundamenter og plante. Noe av arbeidet blir gjort i og rundt bakkene i Vikersund Hoppsenter, annet gjøres på andre plasser i kommunen.

Ungdommene blir tett fulgt opp av instruktører som vet hva de sliter med.

– Jeg har dysleksi og har aldri passet bak noen skolepult. Nå gjør jeg ting jeg vil, sier Mike Flateby (16).

– Det praktiske er mye enklere å forstå, sier Petter Mørch Lislien (24).

Mike Flateby (t.v.) og Petter Mørch Lislien

Ole Palmstrøm

Fylkeskommunen halverte tilskudd

Ut fjoråret ble plassene i Fremtidens skole betalt gjennom et spleiselag mellom det private og det offentlige, hvor Hæhre og fylkeskommunen spyttet inn fem millioner kroner hver.

Men på nyåret ble tilskuddet fra Buskerud fylkeskommune halvert. Det offentlige mangler penger, og bedriften har måttet garantere for mer av regninga selv.

Så kom Sparebank-stiftelsen 1 Modum med en redningspakke. Pengegaven har reddet prosjektet dette skoleåret, men fra august må nye penger på plass.

– Nå er det Nav det står på

Anne Margrethe Horsrud er direktør for læring og utvikling i Infra Group, konsernet Hæhre er en del av. Horsrud mener at det offentlige igjen må ta mer av regninga.

– En gave fra en stiftelse kan lett bli en sovepute. Vi må tilbake til spleiselaget mellom det offentlige og det private, sier hun.

I dag har Buskerud fylkeskommune bare råd til 12 elevplasser, mens målet er 24. De siste 12 plassene bør finansieres gjennom Nav, mener direktøren.

Enkelt forklart er en ungdom som går på skole, fylkeskommunens ansvar. Dem som faller helt utenfor skole og jobb, er Navs ansvar.

– Nav må ta regninga og få de unge ut istedenfor at de ligger på en sofa i en mørk kjeller. Nå er det Nav det står på, sier Anne Margrethe Horsrud.

Anne Margrethe Horsrud

Ole Palmstrøm

– Kan redde mange unge

Og ønsket hennes kan la seg gjennomføre. I mars kom nemlig arbeidsminister Tonje Brenna med en gladnyhet til Fremtidens skole:

Regjeringen endrer regelverket så Nav i samarbeid med fylkeskommunene kan gi ungdom helt ned til 16 år mulighet til å få praktisk opplæring ute i bedrift. Tidligere har aldersgrensa for å få et slikt tilbud vært på 19 år.

– Dette kan redde veldig mange unge, sa Hæhre-gründer Albert Hæhre da Brenna personlig kom til Vikersund for å overbringe nyheten.

Men hvor fort kan Nav ta det nye regelverket i bruk, og hvor mange plasser tar de seg råd til?

Det fulgte nemlig ikke med noen ekstra midler fra regjeringen for å sette den nye regelen ut i praksis. Det betyr at Nav må finne penger til elevplassene over de vanlige budsjettene.

– Nav har pengene. Det handler om å prioritere, sier Anne Margrethe Horsrud.

– Et helt orkester i hodet

Petter Mørch Lislien er en av dem som har fått plass i Fremtidens skole gjennom Nav.

24-åringen slet seg gjennom teorien på skolen.

– Jeg har ADD. Det er som ADHD, bare uten den hyper-delen. Det er et helt orkester i hodet mitt. Jeg kunne sikkert se konsentrert ut i mattetimen, men egentlig tenkte jeg på noe helt annet, forteller Petter.

Han kom seg ut i jobb i Parkvesenet og satset på å bli anleggsgartner, men det ble vanskelig å huske navnet på alle de forskjellige plantene.

– Noen var rødlista og noen var sortlista, det var mange latinske navn og mye å huske for en som ikke klarer å få med seg alt.

Nå vil han heller bli grunnarbeider. Sånt arbeid får han god trening i ved foten av hoppbakkene i Vikersund, og det stilner orkesteret i hodet.

– Når jeg gjør noe med kroppen, tenker jeg ikke på så mye annet.

Petter Mørch Lislien

Ole Palmstrøm

– Vi snakker samme språk

– Vi snakker det samme språket, sier instruktørene Rune Kristiansen og Håvard Bakken.

Håvard Bakken legger til:

– Jeg fikk heller ikke til skolen, så det er ikke vanskelig for meg å forstå andres utfordringer. Selv var jeg heldig å ha en familie som støttet meg og skaffet meg en jobb i Forsvaret. Det reddet meg.

Rune Kristiansen sier at opplæring må tilpasses den enkelte.

– Noen trenger å bremses og andre trenger å pushes, sier han.

Instruktørene lærer de unge alt fra å bruke spade til å kjøre maskiner på en sikker måte. Akkurat nå anlegger gutta en mur av naturstein på parkeringsplassen for bobilene som kommer til sommeren.

De har også laget en paviljong «fra bunnen» på åsen bak hoppbakkene, blant annet av stein Hæhre-gründer Albert Hæhre selv har tatt vare på gjennom et arbeidsliv.

Bare forsinka én gang

Alle arbeidsoppgaver ligger innenfor fagene maskin og anlegg, anleggsgartner og grunnarbeider. Men gutta lærer også om hvordan de skal snakke med kollegaer og å møte opp på jobb hver dag.

– Jeg har bare vært forsinka én dag. Og det var på grunn av bussen, sier Mike Flateby. Han trives skikkelig godt i prosjektet.

– Dette er bedre enn vg2 på skole. Jeg liker å sitte i maskiner som dette her, sier Mike og peker på en Volvo gravemaskin med moderne funksjoner.

– Tror du at du vil få deg en jobb etter dette?

– Ja, jeg ser sånn noenlunde lyst på framtida. Det har alltid vært en guttedrøm å få jobbe på anlegg i Nord-Norge, sier 16-åringen.

Mike Flateby

Ole Palmstrøm

– Ut av en fortvilt situasjon

Anne Margrethe Horsrud i Infra Group har selv vært lærer og rektor på ungdomsskole i 16 år. Det hun ser i Fremtidens skole gjør henne optimistisk på de unges vegne.

– Vi har sett tilfeller der omgivelsene nesten ikke kjenner igjen den som kommer ut av prosjektet. Det peker mot et annet liv enn det foreldre og besteforeldre har sett for seg – de er lettet etter å ha stått i en fortvilt situasjon.

Så mange som 80–90 prosent av dem som har fått lære gjennom skoleprosjektet, har kommet seg ut i jobb eller et videre utdanningsløp etterpå.

– Vi har mange ganger tenkt at vi bare får gi oss: «Orker vi å kjempe for å fortsette å ha dette ansvaret?» Men å klare å få til at en ungdom får et bedre liv, gir ikke bare store ringvirkninger for en familie, men for hele samfunnet, sier Anne Margrethe Horsrud.