Sidsel Valum (tekst)" />

Skolereform

Alle finske elever må gå på skole til de er 18 år. Dette gjør de for å hindre frafall

De som ikke er klare for videregående skole, får et påbygningsår etter niårig grunnskole. Målet er å få bukt med frafall og hindre utenforskap i arbeidslivet.
HÅRETE: I et eget kott står en rekke «hoder» med parykker i ulike frisyrer og hårtyper som brukes i opplæringa av frisører.

HÅRETE: I et eget kott står en rekke «hoder» med parykker i ulike frisyrer og hårtyper som brukes i opplæringa av frisører.

Sissel M. Rasmussen

06.12.2022
16:19
07.12.2022 09:51

sidsel@lomedia.no

sissel.rasmussen@lomedia.no

Høsten 2021 innførte Finland obligatorisk skolegang til fylte 18 år. Etter elevene har fullført niårig grunnskole, har de valget mellom å gå videre tre år på gymnasium eller tre år på rene yrkesskoler.

De som ikke er klare for å ta valget, enten fordi de ikke har gode nok karakterer fra grunnskolen eller av andre grunner, får fra høsten 2021 et påbygningsår som enten er knyttet til et gymnasium eller en yrkesskole.

Smidig overgang til gymnas eller yrkesskole

Mange kommuner har valgt å legge påbygningsåret, som kalles Hux, til en yrkesskole. Det har Helsingfors og de andre kommunene i hovedstadsregionen gjort.

REKTOR: Laila Andersson er rektor ved yrkesskolen Prakticum.

REKTOR: Laila Andersson er rektor ved yrkesskolen Prakticum.

Sissel M. Rasmussen

– Det er veldig spennende og noe som vi holder på å bygge opp. Vi har 40 elever på Hux, forteller rektor Laila Andersson på yrkesskolen Prakticum i Helsingfors.

Skolen, som omtaler seg som «Yrkesinstitutet Prakticum», har hovedsakelig svensk som undervisningsspråk og er en privat ikke-profittbasert skole. Den eies femti prosent av ni kommuner i hovedstadsregionen og femti prosent av organisasjonene Folkhälsen og Sydkusten.

FELLESOMRÅDE: I yrkesskolen Prakticum har elevene fine fellesområder for å slappe av og spise.

FELLESOMRÅDE: I yrkesskolen Prakticum har elevene fine fellesområder for å slappe av og spise.

Sissel M. Rasmussen

Skolen tilbyr grunnleggende yrkesutdanning til både unge og voksne elever i en rekke fag.

– Hux er en eksamensforberedende utdanning og skal være en smidig overgang for å komme seg videre, forklarer rektoren.

TANKEVEKKER: Kloke ord i gulvet i gangen ved inngangspartiet i yrkesskolen Prakticum.

TANKEVEKKER: Kloke ord i gulvet i gangen ved inngangspartiet i yrkesskolen Prakticum.

Sissel M. Rasmussen

Hun forteller at Prakticum samarbeider med grunnskolen for elever som vil forbedre sine grunnskolekarakterer, og med gymnasier for å gi elevene en smakebit på hva gymnaslivet vil innebære.

I tillegg har skolen samarbeid med bedrifter som tar imot elever i praksis og som lærlinger. Elevene har rett til å få undervisning i ulke læremiljøer.

– Med at vi har fått forlenget læretid, så må alle studere videre etter fullført grunnskole. De som ikke vet om de vil gå videre til yrkesskole eller gymnasium, kan gå et Hux-år. Man blir henvist til det og må ta imot det, ganske enkelt, sier rektoren.

Rektor Laila Andersson tar oss med på en rundtur på skolen som har rundt 1200 elever og 145 ansatte. En liten gruppe elever som går i Hux-klassen er samlet i et klasserom.

– Vi har undervisning med elevene i Hux i små grupper. Nå holder vi på med samfunnsfag mens de andre har undervisning i kjemi og fysikk, forklarer læreren, Johanna Haukka Haaga. Hun er en av tre lærere som jobber fulltid på Hux.

SMÅ GRUPPER: Lærer Johanna Haukka Haga har undervisning i samfunnsfag med en liten gruppe elever som tar påbygning til grunnskole i Hux-klasse før de kan gå videre til gymnasium eller yrkesskole.

SMÅ GRUPPER: Lærer Johanna Haukka Haga har undervisning i samfunnsfag med en liten gruppe elever som tar påbygning til grunnskole i Hux-klasse før de kan gå videre til gymnasium eller yrkesskole.

Sissel M. Rasmussen

– Mange av dem ønsker å gå i gymnasiet og forsøker å forbedre sine karakterer. Det er mye repetering av grunnskolefag for å få bedre karakterer og komme inn der man vil. Det blir en del selvstudier, forteller hun.

På studieplanen for Hux er studieteknikk og karriereplanlegging obligatoriske fag. Blant valgfagene er styrking av grunnleggende ferdigheter, gymnasiefag og forberedelser til å kunne ta fag på gymnasiet, yrkesfag og studier som forbereder til å ta yrkesfag, arbeidslivsferdigheter, hverdagsmestring og medborgerskap.

– Alle elever på Hux har et personlig studium, de skal rette seg inn mot gymnasiet eller yrkesutdanning. Elevene kan forkorte tiden. Noen bestemmer seg kanskje for at de vil bli frisør og går over i frisøropplæring, forteller hun.

EGEN FRISØRSALONG: I skolens egne frisørsalong får kunde og Hux-lærer Carita Böckerman-Oksanen  fikset på sveisen av frisørlærer Susanna Lönnqvist og en frisørelev (med ryggen til). Her kan hvem som helst bestille time.

EGEN FRISØRSALONG: I skolens egne frisørsalong får kunde og Hux-lærer Carita Böckerman-Oksanen fikset på sveisen av frisørlærer Susanna Lönnqvist og en frisørelev (med ryggen til). Her kan hvem som helst bestille time.

Sissel M. Rasmussen

YRKESSKOLE: Yrkesskolen Prakticum i Helsingfors.

YRKESSKOLE: Yrkesskolen Prakticum i Helsingfors.

Sissel M. Rasmussen

Fanger opp drop outs med eget team

Rektor Laila Andersson er positiv til endringene som den finske regjeringen har innført.

– Det er en positiv tid for yrkesutdanningen og utdanningen i det hele. Man visste at det var et problem i Finland med elever som gikk ut av grunnskolen og ikke gikk videre med utdanning. Det gjaldt ikke veldig mange, men vi visste at de risikerte å få en dårlig framtid, sier hun.

I Finland som i Norge er det vanskelig å få fotfeste i arbeidslivet uten utdanning utover grunnskolen. Rektoren trekker det også fram som positivt at regjeringen har styrket innsatsen for elever med særskilte behov.

– Hvis noen slutter hos oss har vi en oppsøkende virksomhet som henter dem inn, forteller hun.

Rektoren tar oss med til en av to ansatte i den kommunale oppfølgingstjenesten Sveps ungdomsverksted. De har sitt daglige virke på skolen.

SPESIALPEDAGOG: Susanna Jürgens jobber i det kommunale oppfølgingsteamet Sveps ungdomsverksted og jobber tett med elever og lærere. Her er hun i «Studieverkstedet»

SPESIALPEDAGOG: Susanna Jürgens jobber i det kommunale oppfølgingsteamet Sveps ungdomsverksted og jobber tett med elever og lærere. Her er hun i «Studieverkstedet»

Sissel M. Rasmussen

– Jeg er sammen med elever og hjelper dem i klassen når det er vanskelige emner som matematikk eller morsmål, og jeg veileder lærerne. Iblant kommer elevene også hit, forteller spesialpedagog Susanna Jürgens.

Hun viser oss et eget klasserom med noen få pulter. På døren står det «Studieverksted».

– Elever som av en eller annen grunn trenger å jobbe litt for seg selv kan komme hit for å komme i gang med oppgaver. Vi har ganske mange elever som synes det er vanskelig å komme på skolen, noen på grunn av psykisk uhelse og angstproblematikk. Da kan det være en løsning at de øver seg på å komme til skolen, forteller hun.

Hver tirsdag, onsdag og torsdag kommer elever til studieverkstedet.

– Jeg finnes alltid her og så ser vi hva som trengs å gjøre og hva de trenger hjelp til. Iblant får man ikke gjort så mye men hovedsaken er at de kommer til skolen, sier Susanna Jürgens.

LÆRER: Jalava Veera er lærer i servitørfaget. Her med tredjeårselever som er i sving i skolens egen restaurant. Her er det lurt å bestille bord på forhånd, og det kan alle gjøre.

LÆRER: Jalava Veera er lærer i servitørfaget. Her med tredjeårselever som er i sving i skolens egen restaurant. Her er det lurt å bestille bord på forhånd, og det kan alle gjøre.

Sissel M. Rasmussen

KOKKER IN SPE: Faglærer og kokk Mikael Eskman (til venstre) sammen med elever i restaurant- og matfag som har det travelt på kjøkkenet til skolens egen restaurant.

KOKKER IN SPE: Faglærer og kokk Mikael Eskman (til venstre) sammen med elever i restaurant- og matfag som har det travelt på kjøkkenet til skolens egen restaurant.

Sissel M. Rasmussen

Yrkesskolen viktig for livslang læring

Regjeringen i Finland har også gjort andre endringer som merkes i yrkesskolen Prakticum, ved at skolen har fått flere elever og nye oppgaver.

– Vi har ikke bare fått flere ungdommer blant elevene men også mange flere voksne elever, forteller rektor Laila Andersson.

Yrkesopplæringen har et særskilt ansvar for livslang læring som innebærer at også voksne får tilbud om å styrke sin kompetanse i arbeidslivet gjennom opplæring og kurs.

– Det har skjedd en reform som var helt nødvendig, mener jeg. Ansvaret som yrkesutdanningen har er blitt tydeliggjort. Det opplevdes som en stor omstilling for våre lærere, sier rektor Laila Andersson.

– Før var vi en mer tradisjonell skole. Vi har hatt en moderne fornyelse og det er blitt mer skille mellom yrkesskolen og gymnasieskolen.

AVANSERT DOKKE: Simulator-lærer Monica Lindström sammen med den spesialbygde dokka Hjørdis. Hit kommer to elever av gangen, mens helsefagelever kan se pleie­situasjonen på skjermer i klasserommet sammen med sin faglærer.

AVANSERT DOKKE: Simulator-lærer Monica Lindström sammen med den spesialbygde dokka Hjørdis. Hit kommer to elever av gangen, mens helsefagelever kan se pleie­situasjonen på skjermer i klasserommet sammen med sin faglærer.

Sissel M. Rasmussen

STYRER HJØRDIS: Lærer i rehabilitering, Annette Granberg, sitter i naborommet til Hjørdis og styrer dokkas pust, tale og bevegelser.

STYRER HJØRDIS: Lærer i rehabilitering, Annette Granberg, sitter i naborommet til Hjørdis og styrer dokkas pust, tale og bevegelser.

Sissel M. Rasmussen

ROLLESPILL: Simulator-lærer Monica Lindström er pleiepasient i rollespill med helsefagelever. Her går hun inn i rollen som Hjørdis. Hjørdis har nettopp mistet sin søster og føler seg trist. Hun liker å ta et glass vin.

ROLLESPILL: Simulator-lærer Monica Lindström er pleiepasient i rollespill med helsefagelever. Her går hun inn i rollen som Hjørdis. Hjørdis har nettopp mistet sin søster og føler seg trist. Hun liker å ta et glass vin.

Sissel M. Rasmussen

Rett ved Prakticum ligger Arcada, en yrkeshøyskole som tilbyr videreutdanning for fagarbeidere. En helsefagarbeider som har fullført tre år på Prakticum kan for eksempel gå videre på Arcada for å bli sykepleier.

Etter det finnes enda et høyere nivå på yrkesfaglig utdanning på universitetsnivå – faghøyskoler – for dem som for eksempel ønsker å utdanne seg til yrkesfaglærer etter å ha vært i praksis noen år.

– Utdanning er politikk

Faghøyskolen Haaga-Helia er det mest kjente universitetet for anvendt vitenskap (høyere yrkesfaglig utdanning) i Finland med rundt 11.000 studenter på fem ulike campuser.

Sidsel Valum

Jari Laukia er direktør for yrkeslærer-utdanningen ved Haaga-Helia. I forbindelse med sin doktorgradsavhandling har han forsket på yrkesutdanningens historie i Finland.

Han har publisert en rekke artikler om yrkesopplæring og yrkeslærerutdanning, og han har vært med i mange utvalg og arbeidsgrupper nedsatt av det finske Kunnskapsdepartementet.

Han tar oss imot til et intervju på sitt kontor i faghøyskolen.

– Dette er en stor endring og det er et politisk skifte. Men utdanning er politikk, og utdanning er en viktig politisk sak, sier Jari Laukia om endringene i finsk skole som er innført av den finske regjeringen.

Men det er for tidlig å slå fast om innføringen av forlenget skoleplikt til 18 år vil løse problemer med drop outs og utenforskap i arbeidslivet, mener han.

Ifølge Jari Laukia var andelen som ikke har fullført og bestått videregående opplæring på cirka 10 prosent, og andelen som ikke har tatt videre utdanning etter niårig grunnskole vært på mellom tre og fem prosent før reformen i 2021.

Den finske regjeringen har som mål at alle skal gjennomføre og bestå.

Jari Laukia, direktør for yrkeslærer-utdanningen ved Haaga-Helia

Jari Laukia, direktør for yrkeslærer-utdanningen ved Haaga-Helia

Privat

– Vi har mottatt noen foreløpige erfaringer, og tilbakemeldinger vi har fått fra skoler og bedrifter tyder på at dette har vært en god beslutning. Men vi vil trenge noen år på å samle erfaring om hvordan det går i skolen og yrkesutdanningen, sier Jari Laukia.

Han understreker at endringene som er innført er krevende for skolene som nå må ta imot flere elever, og en mer sammensatt gruppe av elever med ulik motivasjon, og at det trolig vil stille krav til å endre undervisningen.

– Jeg tror vi må utvikle undervisning tilpasset ulike grupper av elever og metoder som gjør ulike elever i stand til å lære. Undervisning trenger ikke bety at eleven bare må sitte på en stol ved en pult og lytte til en lærer.

– Vi har læring i arbeidslivet og på arbeidsplassen og fleksible metoder som gjør at elever lærer nødvendige ferdigheter for å få den kompetansen de trenger. Men det er nødvendig med veiledning og vurdering fra lærere som gjør at elevene vet hva de kan og at de vet hva som kreves av dem, sier han.

Finland har gått tilbake i Pisa-målinger

Et aktuelt tema i den utdanningspolitiske debatten i Finland er at landet fra å ligge på topp i Pisa-målingene nå «bare» ligger blant de ti beste landene. Hva har gått galt? Bør landet endre på sin grunnutdanning?

– Hva mener du?

– Vi har ikke god forskning om dette, vi har bare ulike ideer. Noen peker på at mobiltelefonen gjør at elevene ikke konsentrerer seg i skolen. Andre trekker fram at gutter ikke leser bøker like mye som før. Men vi har ikke gode forskningsresultater som vi trenger for å kunne gjøre noe med det, sier Jari Laukia.

Han mener det er viktig for finsk skole å utvikle fleksible undervisningsmetoder og god veiledning og rådgivning for både elever og lærere på alle nivåer i utdanningssystemet.

I tillegg tror han at det er nødvendig å oppheve skillet mellom yrkesskoler og gymnasier, som han mener lever i ganske atskilte verdener i dag.

Regjeringen arbeider nå med et lovforslag som skal øke samarbeidet mellom yrkesskoler og gymnasier. Fortsatt er gymnasieutdanningen, som avsluttes med en studenteksamen – som trengs for videre teoretiske studier – i stor grad i mange deler av landet høyere verdsatt enn yrkesutdanning.

– Men jeg mener verdsettingen av yrkesutdanningen har økt gradvis. Kanskje vil vi i framtida ha et system hvor alle først går på gymnasium og at vi har en veldig god og effektiv yrkesutdanning bare for voksne elever, det er en idé jeg har, sier han.

Finland får payback for utdanning

Finland har lav arbeidsledighet og Jari Laukia forteller at det er stort behov for fagarbeidere i alle sektorer av samfunnet. Han forteller at det har vært en økende tendens etter pandemien da mange virksomheter måtte stenge ned og si opp ansatte.

Nå som samfunnet har åpnet opp igjen trenger igjen restauranter, turismen, transportbedrifter og andre virksomheter ansatte, men mange har funnet seg nye jobber. Jari Laukia mener at Finland nå får betalt tilbake at landet over tid har investert i utdanning.

– Nå går det bedre for bedrifter som jobber med for eksempel teknologi og skogindustri. På tross av pandemien har vårt næringsliv klart seg veldig bra. Jeg er veldig glad for å se at de gjør nye innovasjoner for det viser at vår utdanning fungerer godt og at vi har godt utdannede fagarbeidere som lærer i jobben og klarer å gjøre nye innovasjoner, sier han.

Krigen i Ukraina har ført til at Finland har stengt grensen mot Russland.

– Vi har en lang grense mot Russland. Rundt to tusen av våre bedrifter gjorde handel med Russland, og rundt to hundre svært store selskaper hadde investert i Russland. Nå er alt stoppet.

– Jeg er veldig trist over situasjonen i Russland. Det er vårt naboland. På tross av dette greide våre bedrifter veldig raskt å utvikle sine produkter og finne nye markeder andre steder. Det er noe jeg synes er veldig imponerende og jeg tenker at en grunn til det er det utdanningssystemet vi har, sier Jari Laukia.

Les også: Gudmund kjempet alene og vant over Nav