SIDSEL VALUM

sidsel@lomedia.no

– De neste ti årene skal minst en halv million studenter ta spranget fra høyere utdanning over til arbeidslivet. Målet vårt er at det spranget ikke skal være så langt. Skal vi sikre at høyere utdanning er relevant for arbeidslivet, så er vi avhengige av å ha et enda tettere samarbeid om hva studentene skal lære og hvordan de skal lære, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Hun møtte representanter for både bedrifter og utdanningsinstitusjoner da LO og NHO sammen arrangerte frokostseminar om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning i Oslo onsdag 29. mai.

p

65 prosent av studentene har for liten kontakt med arbeidslivet

Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret, som gjennomføres av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at bare 35 prosent av studentene mener at utdanningen legger godt nok til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet.

– Samtidig viser arbeidsgiverundersøkelsen at når virksomheter skal ansette nyutdannede, så legger de stor vekt på det som er relevant arbeidslivserfaring, sa Nybø.

Hun fortalte om en ny stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning som departementet startet opp arbeidet med ved årsskiftet og tar sikte på å legge fram tidlig i 2021.

– Det er fortsatt i oppstarten av arbeidet, men nå er tida inne for å gi oss tilbakemeldinger, forslag, tanker, ideer og utfordringer. Det er viktig å huske at det skjer mye bra der ute allerede. Den viktigste grunnen til å gi samarbeid og utvikling av utdanningene politisk oppmerksomhet er utfordringene og usikkerheten vi har knytta til det som kommer til å bli framtidas kompetansebehov eller kunnskapsbehov, sa statsråden.

Lærlingordning i høyere utdanning?

Statsråd Iselin Nybø fortalte at hun ofte får høre at bedrifter, og da særlig små og mellomstore bedrifter, som utgjør flertallet av norske bedrifter, ønsker å ta imot praksisstudenter men ikke helt vet hvordan de skal gå fram for å etablere kontakten med utdanningsinstitusjonene.

– Kanskje kan vi la oss inspirere av lærlingordningen? Burde flere studenter hatt en slags lærlingperiode som del av studiet sitt? var et spørsmål hun reiste. Hun påpekte at arbeidslivsaktører og utdanningsinstitusjonene kan ha noen interessekonflikter i behovet for samarbeid.

– Mens utdanningsinstitusjonene skal være lytteposter for framtida og gi studentene kunnskap og verktøy for å løse problemer, så trenger bedriftene og virksomhetene å rekruttere og dekke det kompetansebehovet de har her og nå, sa Nybø.

Om stortingsmeldingen som er på trappene sa hun:

– Den viktigste jobben handler ikke om oss som skal skrive arbeidslivsrelevansmeldingen, det handler om den jobben dere må gjøre. Vi kan legge til rette, stimulere, fjerne hindre på veien, men utdanningskvaliteten er det institusjonen, studentene og arbeidslivet som skaper og det samarbeidet må vi få enda bedre hvis vi skal lykkes med dette.

Arbeidsgivere ønsker studenter med arbeidslivserfaring

Arbeidslivsundersøkelsen statsråd Iselin Nybø refererte til, er en nasjonal undersøkelse utført i 2017 av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og er nylig publisert. Den er ifølge statsråden den første av sitt slag, og kartlegger også framtidig rekrutteringsbehov.

5178 virksomheter har svart på en rekke spørsmål i undersøkelsen, blant annet på rekrutteringsbehovet i årene som kommer, hvilke ferdigheter de anser som viktige hos nyansatte og om samarbeidet med utdanningsinstitusjonene. 61 prosent av virksomhetene som deltok var private aksjeselskap, mens 26 prosent var innen offentlig forvaltning.

Undersøkelsen viser at praksiserfaring er noe både private og offentlige virksomheter rangerer høyt, og at mange legger mer vekt på praksiserfaring enn gode karakterer. Forsker Siv-Elisabeth Skjelbred fra Nifu presenterte resultater fra undersøkelsen.

p

Lanserer ny nasjonal arbeidslivsportal

Nær 300.000 studenter i Norge er i dag under praksis i arbeidslivet som del av studiet sitt. En stor del av dem holder på med lærerutdanning eller helseutdanning.

– Noen store utfordringer knyttet til det handler om at vi trenger flere praksisplasser og om kvalitet og relevans på plassene. Vi vet av erfaring at når studentene har fått en praksisplass, betyr ikke det nødvendigvis at den er av beste eller god kvalitet. Vi har også eksempler på at studenter er ute på praksisplasser som ikke er relevant for det emnet studenten jobber med, sa prorektor Nina Waaler ved Oslo Met, som først og fremst tilbyr profesjonsstudier.

For å gjøre profesjonsstudiene bedre, har Oslo Met satt i gang arbeid med å lage en egen arbeidslivsportal.

– I begynnelsen kalte vi den praksisportalen, men vi så at her var det mulighet til mye mer, så derfor kaller vi den nå arbeidslivsportalen, sa Nina Waaler. Hun fortalte at de er tre brukere av portalen, studenten, administrasjon og veileder på praksisstedet og administrasjon og lærer på studiestedet. Målene med portalen er blant annet bedre samhandling mellom utdanningsinstitusjonene, praksisfeltet og studentene og at studentene skal få bedre faglig utbytte av praksisstedene.

Sommeren 2020 skal den lanseres som en nasjonal arbeidslivsportal, som skal driftes av Difi (Direktoratet for forvaltning og ikt).

– Hvis noen ønsker å få besøk av arbeidsgruppen, så møter vi opp mer enn gjerne. Det er viktig å få den godt forankret i utdanningssektoren, men også i bedrifter. Jeg er sikker på at dette er det stort behov for, og at den vil ha stor betydning ikke minst for arbeidsrelevansen for våre studieprogrammer, sa prorektor Nina Waaler ved Oslo Met.

Oslo Met inspirert av Tyskland

– Vi på teknologistudiene på Oslo Met har sett på muligheten av å kopiere utdanningsmodeller som eksisterer i EU, og spesielt Tyskland, som har noe som kalles duale studier, fortalte professor Petter Øyan ved Oslo Met.

Han har studenter som blant annet har laget sine egne helikoptre og biler som del av studiene. Spesielt opptatt er han av et universitet i Stuttgard som heter Den duale høyskolen, med 35.000 studenter, som ifølge Øyan alle jobber femti prosent i næringslivet mens de studerer, og som både for lønn og studiepoeng for sin praksis.

– Dette systemet er bygget opp slik at det er en veldig nær dialog mellom bedriften og høyere utdanning. Dette styres av industri- og handelskammeret, som tilsvarer vårt NHO, fortalte han.

Oslo Met har studert modellen og har i noen år laget et studietilbud innen anvendt data hvor studentene er ute i bedrift en dag i uka.

– Studentene våre får en kontinuerlig praksis. Vi er i gang med å gå inn i bedriftssamarbeid om dette nå, og vi har store, norske it-bedrifter med mange ansatte som er veldig interessert, fortalte han.

– EU har veldig stort fokus på dette, de ser duale studier som en videreføring av lærlingordningen, tilføyde han.

Også 1. amanuensis Arnt Maasø som jobber med mediepraksis ved Universitetet i Oslo (UiO) og professor Tora Skodvin, som jobber med praksis ved master i statsvitenskap ved UiO, fortalte om hvordan universitetet jobber med praksisfeltet.

Etterlyser ny giv for etter- og videreutdanning

– Når folk er i full jobb og fortsatt trenger påfyll, så trenger vi mye mer skreddersydde og tilpassa systemer både i innhold, kvalitet og i form, som ikke nødvendigvis skal lede fram til en grad eller studiepoeng, sa direktør Dag Arthur Aasbø fra Borregaard, som fortalte om bedriftens samarbeid med akademia. Borregaard er ifølge ham verdens mest avanserte bioraffineri, og en global aktør, som stadig trenger å fornye sin kompetanse.

– Vi trenger et undervisningsopplegg ut fra næringslivets definerte behov, med den kunnskapen universitets- og høyskolesektoren besitter, men tilpasset næringslivet. Vi trenger en ny giv innenfor livslang læring, sa Aasbø.

Han fortalte at bedriften er i dialog med universitets- og høyskolesektoren om å finne gode løsninger.

– Jeg tror at med noen litt mer fleksible regelverk i sektoren og bedre finansieringsordninger, så kan vi få noen veldig spennende suksesshistorier i framtida. Hvor brukerne, næringslivet, definerer behovet og akademia leverer i henhold til det. Da tror jeg vi får som tilleggseffekt at akademia ikke bare gjennom sine studenter, men også gjennom sine ansatte, kommer mye tettere på bedrifter i arbeid, og de vil oppdage at det finnes intelligent liv utenfor universitetet, sa Borregaard-direktøren.

p

Høyre-politiker: – Vi må få ned vanntette skott mellom akademia og næringslivet

Stortingsrepresentantene Marianne Synnes (H) og Nina Sandberg (Ap) deltok i en paneldebatt om temaet sammen med rekrutteringssjef Christian Scheen i Skanska og tillitsvalgt Svein Harald Riise i Industri Energi, med LO-sekretær Julie Lødrup som debattleder.

Marianne Synnes påpekte at hun mente skolene er blitt flinkere til å legge vekt på praksis, fordi det har vært mye fokus på det. Hun mener likevel at det må gjøres mer og at universiteter og høyskoler er for dårlige til å tilby etter- og videreutdanning.

– Først og fremst må man få ned de vanntette skottene mellom akademia og næringslivet, og da må man ha arenaer hvor man møtes, møteplasser på instituttnivå, sa hun.

– Det gode gratisprinsippet vi har i uh-sektoren er det største hinderet for å samhandle dynamisk med næringslivet, sa Marianne Synnes.

Aps Nina Sandberg påpekte at utfordringene i høyere utdanning ikke bare gjelder hvordan utdanningene skal gjøres mer relevante for studentene mens de er i utdanning, men også hvordan hele befolkningen bør rustes for at Norge skal bli konkurransedyktig også i framtida.

Saken fortsetter under bildet.

PANELDEBATT: Fra venstre Christian Scheen i Skanska, Svein Harald Riise i Industri Energi, Nina Sandberg (Ap), Marianne Synnes (H) og LO-sekretær Julie Lødrup.

Sidsel Valum

Ap-politiker: – Vi må ta kraftig grep

– Vi må rigge om hele utdanningssystemet som vi kjenner det, og dra med litt av voksenopplæringa, for vi står foran svære endringsprosesser i form av digitalisering og teknologiske endringer som gjør at folk må oppdatere seg mye mer enn før, sa Nina Sandberg. Hun mente studiestøtten må bli mer fleksibel for at folk skal kunne ta etter- og videreutdanning.

– Når vi ser at det er økt behov for etter- og videreutdanning i befolkningen, samtidig som andelen som tar det går ned, særlig blant dem som har lite fra før, så må vi ta kraftig grep, sa Nina Sandberg.

– Jeg er enig med Nina om at vi må se det helhetlig, og at vi må se på reformen Lære hele livet, som er startet opp. Vi må ta i bruk alle lag, studieforbund, videregående skoler, fagskoler og universiteter og høyskoler må gjøre sin del, sa Marianne Synnes.

Hun etterlyste samtidig et definert behov for etter - og videreutdanning.

– Ja, vi skal løfte hele befolkningens kompetanse. Men hvilken kompetanse trenger vi? Hvilken kompetanse trenger næringslivet? Er det digitalisering, norsk- eller engelskkunnskaper? reiste hun spørsmål om.

– Vi trenger ikke nødvendigvis den spissede kompetansen, sa rekrutteringssjef Christian Scheen i Skanska. Hans budskap til utdanningsinstitusjonene, var å gjøre utdanningene mer praksisrettet.

p

– Vi vil gjerne ha studentene mer ut på byggeplass, ut i byggegropa, inn på kontorene våre, ut av utdanningsinstitusjonenes armer og ut i praksis hos oss, sa Christian Scheen.

– Vi har store utfordringer foran oss, spesielt når det gjelder digitalisering. Vi må dra det lasset sammen, det nytter ikke å sitte på hver vår tue. Vi må starte tidlig med å la ungdommene få en forståelse av hvordan arbeidslivet fungerer. Stortingsmeldinga som er på beddingen, synes jeg er kjempebra, sa tillitsvalgt Svein Harald Riise i Industri Energi.

Han fikk tilslutning fra LO-sekretær Julie Lødrup.

– Mer kunnskap om det norske arbeidslivet og den norske arbeidslivsmodellen er noe både LO og NHO er veldig opptatt av skal inn i hele utdanningsløpet i grunnskolen, videregående skole og også i høyere utdanning og forskningssektoren. Det er krav vi sammen stiller til regjeringen, sa LO-sekretær Julie Lødrup.