Dette grepet førte til høyere trivsel og mindre hærverk

Kai Hovden

kai@lomedia.no

– Det var helt krise her før, sier en av tiendeklassingene vi møter på skolen.

Hærverk, elever som hang rundt i gangene framfor å være i klasserommet, og en tøff arbeidshverdag for de voksne som fulgte dem opp én til én var hverdagen på Sandbakken skole i Sarpsborg.

Løsningen ble å samle ressursene skolen før brukte til å følge opp elever én til én i et skolemiljøteam.

Det har ført til mer trivsel blant elevene, mindre sykefravær blant de voksne og mindre hærverk på skolen.

Etter et budsjettvedtak i Sarpsborg kommune har skolen fått midler til en 50 prosent stilling. Resten av teamet har kommet på plass innenfor det eksisterende skolebudsjettet.

Lei av prat

– Det snakkes mye om tidlig innsats og forebygging, om laget rundt barnet og om hele barnet. Men det settes sjelden av ressurser til å gjøre noe med det, sier Sølvi Brekklund Sæves, teamleder ved Sandbakken skole.

På Sarpsborg-skolen ble de lei av alt pratet om innsats og forebygging. Løsningen ble å gjøre noe – med en gang.

– Lærerne blir til slutt stående alene, fordi deler av laget rundt barnet ofte er på et kontor mange kilometer unna, sier Sæves.

Og der kan det være ventelister, eller det må sendes henvisning som igjen har sin behandlingstid.

– Derfor har vi konkretisert innsatsen. Her har vi folk som går på jobb med en åpen plan om å forebygge, gjøre tidlig innsats og være et lag rundt barnet og et lag rundt læreren. Skal du lykkes med det, må du ha noen som er dedikert til dette arbeidet, sier Sæves.

Der kommer barnevernspedagog Emilie Johannessen inn, som ansvarlig for skolemiljøteamet.

Skolemiljøteamet byr på en trygg møteplass for elevene, de sørger for ro og orden i gangene, og de kan for eksempel bidra når elever trenger hjelp med fag eller har behov for litt ekstra hjelp før en prøve.

Ikke råd til å la være

– Vi har ikke råd til å la være. De som før hadde én til én-oppfølging fungerer nå ofte så godt at de kan være inne i klasserommet, forteller Johannessen.

Skulle de fortsatt som før, hadde det vært bruk for flere ansatte. Nå håndterer de fem i team-medlemmene dette.

Det er et bredt spenn som skal dekkes av skolemiljøteamet. De unge kan slite på mange arenaer i livet, hvor skolen er en av dem.

På Sandbakken blir de sett, og det er noen som spør dem om hva de trenger. For å lykkes må samarbeidet mellom teamet og kontaktlærerne være godt, forteller Sæves og Johannessen. Det er en laginnsats.

– Skolemiljøteamet tar ikke over eleven, her er det et samarbeid. Eleven tilhører hele tiden klassen og kontaktlæreren, men teamet blir med som en del av laget rundt, forteller de.

Og forskjellen er merkbar etter halvannet år i drift.

– Nå blir verken lærere eller miljøterapeuter stående alene i tøffe situasjoner, sier Sæves.

Selv om det var litt uvant for lærerne at noen plutselig stakk hodet inn i klasserommet i begynnelsen, vendte de seg raskt til det, ifølge Johannessen og Sæves.

– De har vært veldig åpne og tatt oss godt imot, sier Johannessen.

EN GLAD GJENG: Arbeidshverdagen har blitt bedre etter at skolemiljøteamet kom på plass, og humor er viktig i det som tidvis kan være en tøff jobbhverdag. F.v.: Heidi Fjeldbraaten Lyngstad, miljøveileder, Cecilie Larsen, miljøveileder, Emilie Johannessen, barnevernspedagog, Ole Aleksander Balterzen Ydse, miljøveileder og Sølvi Brekklund Sæves, teamleder.

Kai Hovden

Sikkerhetsventilen

En teoritung og stillesittende skolehverdag er ikke for alle. Slik både var og er det på Sandbakken skole også.

Da kan det være godt med et pusterom sammen med trygge voksne, som byr på alt fra en brødskive til en tur i klatreveggen.

– Så langt har vi vært mest inne på ungdomsskolen, ettersom det er der behovet har vært størst, sier Johannessen.

Men drømmen er å få et godt fotfeste også på barneskolen, ikke minst for å kunne bygge en god bro i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen.

De opplever allerede at elever oppsøker skolemiljøteamet på eget initiativ. Og de trenger ikke slite verken faglig eller sosialt for å bruke teamet – her er det åpent for alle. Noen elever følges opp med skolemiljøteam som en del av timeplanen, mens andre stikker innom og henger litt.

– Det tyder på at vi gjør noe riktig. Og dersom vi prøver å endre på de faste timene elever har hos oss, blir det bråk, forteller Johannessen.

En del av suksessoppskriften har vært et eget rom som teamet disponerer på skolen.

– Der kan vi prate og finne en måte å bryte opp stemningen på, sier Johannessen.

Slik kan det se ut når skolemiljøteamet jobber:

Elevens og foresattes navn er sladdet, mens Andrea er kontaktlærer, Ida er faglærer og Emilie har ansvaret for skolemiljøteamet.

Sandbakken skole

Over et slag kort eller et puslespill får elevene senket guarden, de voksne får bygget relasjon og tillit, noe som gjør det mulig å løse opp i mange trøblete situasjoner.

I tillegg har teamet blant annet sikret seg gode avtaler med et klatresenter nær skolen. Der kan elever få utløp før følelsene sine i klatreveggen, eller de kan benytte en av skolens gymsaler.

– Noen ganger kan det være like greit å ta en kjøretur når dagen er vanskelig. Det er utrolig hvilke problemer en biltur kan løse, forteller Johannessen.

Kanskje er det godt å komme seg bort fra hele skolen, eller så kan det være lettere å åpne seg når en sitter ved siden av hverandre framfor over et bord.

UTLØP FOR FØLELSER: En av elevene som bruker skolemiljøteamet jobber med dette maleriet.

Kai Hovden

Styrer seg selv

For Sæves og resten av ledelsen ved skolen har det vært viktig å gi teamet frie tøyler og stor tillit.

– De langer planer for seg selv og elevene. Ledelsen legger seg ikke opp i hvordan de løser oppgaven, forteller hun.

Det betyr ikke at de opererer i et vakuum.

– Vi har faste møter hver uke, og jevnlige halvdagsmøter. I de lengre møtene evalueres arbeidet, det diskuteres hvordan det går med elevene og alle som er tilknyttet elevene kan komme med innspill, sier Sæves.

Selv om medlemmene i teamet nå kan støtte seg på hverandre, kan hverdagen fremdeles være utfordrende, ifølge Johannessen.

– Vi må tåle å stå i mye, og bli kalt både det ene og det andre. Men det løser vi med godt samhold og mye humor. Nå er det gøy å være på jobb, sier hun.

Skolemiljøteamet er heller ingen vidunderkur, selv om resultatene er gode.

– Vi blir mer og mer utfordret, grensene tøyes stadig lenger og hærverk er fremdeles et problem, selv med skolemiljøteam, sier Sæves.

Dette skoleåret består teamet av barnevernspedagog, vernepleier, pedagog og sykepleier med videreutdanning i rus og psykiatri.

I tillegg til de faste miljøveilederne har to lærere faste timer på skolemiljøteamet.

Harde prioriteringer

Som i mange andre kommuner, er det en presset økonomi i Sarpsborg. Derfor har det måttet harde prioriteringer til for å få skolemiljøteamet på plass, selv med de midlene som ble bevilget.

Ved å endre på en del av én til én-oppfølgingen, og sette de voksne sammen i et team som sørver flere elever, kom de nødvendige ressursene på plass, ifølge Sæves.

– Vi har til og med spart penger på dette tiltaket. I utgangspunktet var det snakk om å hente inn eksterne krefter for å løse opp i problemene på skolen. Det ville kostet langt mer, slår hun fast.

Nå kan skolen høste fra skolemiljøteamets innsats i form av lavere kostnad, mindre hærverk og lavere sykefravær blant de ansatte på teamet.

– Og ikke minst ved at vi fanger opp de unge som sliter, med tanke på mulige fremtidige samfunnskostnader, påpeker Sæves.

Skolefraværet blant elevene har gått kraftig ned etter at teamet kom på plass, og der har det nære forholdet mellom elevene og medlemmene i teamet vært avgjørende.

– På den måten kan vi også bygge bro over til lærerne, som ikke har like mye tid til den enkelte som det vi har, sier Johannessen.

TIDLIGERE PROBLEMPLASS: Dette speilrommet i en av gangene på skolen var tidligere et sted hvor problemer kunne oppstå. F.v.: Sølvi Brekklund Sæves, teamleder, og barnevernspedagog Emilie Johannessen, som leder skolemiljøteamet.

Kai Hovden

Lar lærerne være lærere

Sæves og Johannessen forteller at lærerne på Sandbakken er villige til å strekke seg langt for å tilpasse for ungdommene i timene.

– Men de har ikke den samme tiden til å sette seg inn i hva den enkelte trenger som det skolemiljøteamet har, sier de.

Det betyr selvsagt ikke at lærerne ikke kjenner elevene, men de har også det faglige innholdet å ta hensyn til – i tillegg til alle de andre elevene i klassen som skal følges opp i en hektisk hverdag. Utfordrende atferd er et tegn på noe, og det har teamet mulighet til å grave i.

– Ved å bruke skolemiljøteamet får lærerne også mer tid til å være lærere. Og når vi hjelper dem med det de opplever som vanskelig, vil elevene tilbake til timene. Det handler om mestring, helt enkelt, sier Johannessen.

Målet er hele tiden å få elevene i kontakt med fagene igjen, slik at det er levelig å være i klassen.

– Vi jobber for å få dem gjennom skolen med kompetanse i fagene, slik at de unngår å falle ut av videregående skole, sier Sæves.