JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lærer og hovedtillitsvalgt i SL Nordland

En vennlig SL-kjempe takker for seg

Hadde han vært en hund, ville vi sagt at han har et usedvanlig godt gemytt. Men SL-kjempen fra Mo i Rana kunne fort blitt ei ilter gneldrebikkje etter alt han har opplevd. Nå takker Bjørnulf Schanche (66) for seg.
I GODSTOLEN: Etter et langt yrkesliv som lærer og tillitsvalgt kan Bjørnulf Schanche snart ta livet mer med ro.

I GODSTOLEN: Etter et langt yrkesliv som lærer og tillitsvalgt kan Bjørnulf Schanche snart ta livet mer med ro.

Kari Kløvstad

01.08.2022
09:25
01.08.2022 10:01

Kaffe og søtsaker kommer på bordet. ­Bjørnulf Schanche er kjent for at han alltid har døra åpen. Han er en kar du vil besøke, forteller folk som kjenner ham godt. Og så fyller de på med hedersord som:

– Hjertevarm, rettferdig, fjellstø, raus, hjelpsom, omsorgsfull og humoristisk.

Det er nesten så du kan skimte at ­vingene titter fram på ryggen til læreren som har vært aktiv i SL siden han fikk jobb i skolen i 1985. Men han kan også være direkte mot elevene og knallhard i forhandlinger, og han var selv langt fra noe englebarn. Gutten fra kommunisthjemmet lærte seg å slåss tidlig, og han kokte litt av hvert på skolekjøkkenet.

HOVEDTILLITSVALGT: − En god egenskap som tillitsvalgt er å være tålmodig, sier Bjørnulf Schanche.

HOVEDTILLITSVALGT: − En god egenskap som tillitsvalgt er å være tålmodig, sier Bjørnulf Schanche.

Kari Kløvstad

Politikk og overvåking

Bjørnulf Schanche vokste opp i Vadsø i Finnmark, og familien var blodrøde kommunister. Moren var med i den røde armé under krigen, og hun fungerte som oversetter og telegrafist for partisanene i Norge. Bestefaren var leder for partisanene med tilhold i Kiberg, og faren var tillitsmann på arbeidsplassen. Partisanene var motstandsfolk under andre verdenskrig som kjempet sammen med sovjetiske styrker mot den tyske okkupasjonsmakten.

– Det var mye politikk i ungdommen, og posten, huset og telefonen vår ble overvåket. Vi merket det hele tiden. Det var ubehagelig, selv om vi visste om det, sier Bjørnulf Schanche. Da det var mulig å få innsyn, sto Schanche med ei familiemappe nesten så tykk som Norges lover. Den kunne avsløre over 40 år med over­våking fram til 1987.

Som barn var det ikke dette som opptok Bjørnulf mest. Han var alltid på farta sammen med kameratene.

– Vi lekte ved sjøen og på kaia, og selv om sjauerne fulgte med oss, hendte det vi ramlet på havet. En gang var jeg sikker på at jeg skulle drukne. 

Sikkerhet var noe litt annet på den tida. Da Bjørnulf og søsteren skulle på familiebesøk i Berlevåg, ble de sendt med hurtigruta. Der kunne ikke den store båten gå inn, så de ble satt på en pall med presenning rundt, og heist med kran rett over havet og til en mindre båt.

Tok hevn

Den som kom fra kommunistfamilie fikk høre det.

– Jeg var sterk og banket dem som ertet, og det var mange som kom fra lignende hjem som jeg. Men da læreren sa at russerne pleide å spise ungene sine gikk far bort til skolen, forteller Bjørnulf. Det hendte også at han og kameratene tok hevn når det skjedde noe ekkelt. Han ­holder litt på det.

– Vi kokte veska til husstellæreren vår – med innholdet i – og spikret treskoene til sløydlæreren fast i gulvet.

Selv er Bjørnulf kjent for å være en omsorgsfull lærer som elevene liker. Men han kan også være direkte og bruke ord som «latstaur» hvis han mener det stemmer, sier en av kollegene.

Den andre siden er absolutt mest framtredende.

– Jeg tåler ikke å se en gutt som åpner et kjøleskap hjemme der det ikke er mat. Da ringer jeg hjem til faren og sier ifra, og så spleiser vi lærerne så han får noe å spise, sier læreren.

PÅ HJEMMEBANE: Bjørnulf Schanche er glad i Mo i Rana og jernverkskulturen der.

PÅ HJEMMEBANE: Bjørnulf Schanche er glad i Mo i Rana og jernverkskulturen der.

Kari Kløvstad

Fikk jobb over natta

Etter gymnas og handelsskole med teknisk tegning flyttet Bjørnulf til Trondheim for å bli ingeniør.

– Men jeg oppdaget at det var mye mer interessant å bli tømrer, og ingeniør var ikke meg. Jeg fikk jobb før jeg var ferdig med skolen, og rehabiliterte blant annet gamle brygger, forteller han.

På begynnelsen av 80-tallet satt Bjørnulf i styret i Bygningsarbeiderforeningen i Trondheim og han var også ungdomsrepresentant i Samorg i byen.

Da kona fikk jobb i Mo i Rana, kastet Bjørnulf seg med nordover. Paret skulle flytte inn i et hus som var satt opp av elevene på byggfag, og det viste seg at læreren skulle gå av med pensjon.

– Da vi kom kjørende med flyttelasset, forhørte jeg meg litt om mulighetene for jobb, og jeg ble rådet til å dra på skolen for å spørre.

«Kan du begynne i morgen?», lød reaksjonen, og jeg som aldri hadde tenkt å bli lærer, sier Bjørnulf Schanche.

Senere har han plusset på med blant annet arbeidslederskole, teknisk utdanning i byggfag, spesialpedagogikk, sosialpedagogikk og en nesten fullført master, men det ble for tidkrevende å skrive oppgaven. Han har også vært rådgiver i seks år. Tilbudene om å bli skoleleder har han høflig avslått.

Rett inn i SL

Da Bjørnulf fikk jobb i den videregående skolen, meldte han seg rett inn i SL. Det var stedet for dem på byggfag, og det tok ikke lang tid før han fikk lokale verv. Fra 1995 og fram til i dag har han vært hovedtillitsvalgt for SL Nordland, og han sitter i fylkesstyret for SL.

Tidligere var det flere videregående skoler i Mo i Rana. Nå er de slått sammen til Polarsirkelen videregående skole. Den har i underkant av ett tusen elever, og det er her Bjørnulf er ansatt til han går av med pensjon i juli.

I årenes løp har den hovedtillitsvalgte forholdt seg til seks rektorer, og han har vært sint på dem alle etter tur.

– Men jeg har forholdt meg til sak og vært rolig, ellers har du tapt.

En gang holdt det hardt. Rektoren omtalte den tillitsvalgte som «du, min lille venn».

– Hun likte ikke tillitsvalgte, og saken var at hun ville bruke et privat firma som hadde et eget system for å registrere sykefravær. Jeg kom godt forberedt og stilte noen kritiske spørsmål. Da betegnelsen «du, min lille venn» kom for tredje gang, gjorde jeg det klart at det ikke var aktuelt å sitte i det samme rommet, sier Bjørnulf. Han beskriver kollegene på byggfag som en sterk gjeng som forsvarer hverandre og stiller opp når det trengs. Miljøarbeiderne får også skryt.

– Hva er det vanskeligste ved å være tillitsvalgt?

– Personalsakene, og jeg har hatt mange som har vært tunge. Det er ikke alltid våre medlemmer gjør det som er rett. Noen ganger har rådet jeg har kunnet gi vært at de måtte komme seg bort.

Bjørnulf har vært flink til å skille jobb og privatliv.

– Jeg skal aldri ødelegge meg på grunn av en arbeidsgiver. Den dagen du går av, er det ingen som takker deg for det.

– En god egenskap som tillitsvalgt er å være tålmodig. Du må vite at det kan ta tre år å få gjennom et fornuftig forslag. Jeg har lært mye forhandlingsteknikk av de gamle gubbene i Bygningsarbeiderforeninga. Du må vite hva du vil, legge det fram og være tålmodig, sier Bjørnulf.

I OSLO: Som medlem av pensjonsutvalget i SL skal Bjørnulf Schanche fortsatt ta turen hit til Folkets Hus. Han fortsetter også i styret til SL Nordland.

I OSLO: Som medlem av pensjonsutvalget i SL skal Bjørnulf Schanche fortsatt ta turen hit til Folkets Hus. Han fortsetter også i styret til SL Nordland.

Kari Kløvstad

Rask i replikken

Bjørnulf vet at han som tillitsvalgt kan slippe unna med mye hvis han pakker det inn i humor. Han har tilbudt personalsjefen i fylket både lønnesirup og lønnetre i bytte mot bedre lønn til lærerne. Som oftest kommer det spontant og er vanskelig å gjengi i ettertid.

– Bjørnulf kan komme inn og be deg slutte å jobbe, mens han forstyrrer deg. Eller han kan si at vi må slutte å irritere oss over de late, for de har ikke gjort noe, sier kollegene, som legger til at han er både hjelpsom og omsorgsfull.

På hjemmebane

Bjørnulf er far til tre voksne barn som er blitt henholdsvis sivilingeniør, lege og lærer.

– De valgte yrke helt frivillig, og den ene har fagbrev fra smelteverket, skyter han inn.

Da barna vokste opp, var han med på deres aktiviteter, som foreldre flest. Bjørnulf har også mange år i utrykningsgruppen til sivilforsvaret, der han har vært med ut for å lete etter savnede.

Det er også blitt åtte barnebarn. Det første forholdet hans tok slutt, og Bjørnulf har i dag ny samboer.

SL-eren har helt fra ungdommen av vært glad i å reise.

– Jeg tok blant annet en gang toget fra Murmansk til Berlin. Det tok tre dager i åpen vogn. Det kom inn folk som skulle på markedet med både levende og døde dyr, så det var en artig opplevelse. Å ta turen fra Finnmark til Krim var også kjempefint.

– Hva tenker du, med din bakgrunn, om dagens situasjon i Ukraina?

– Det er galskap å starte krig, og en slik tragisk situasjon kan ikke forsvares. Det må finnes muligheter til å prate, for Ukraina er blitt et offer for storspillet mellom øst og vest.

Ble brått syk

Avslutningen av yrkeslivet ble ikke helt som Bjørnulf hadde tenkt seg. Rett etter at han hadde fått koronavaksine, ble han brått syk, og det var helt avgjørende at samboeren så hva som var i ferd med å skje.

– Hun hørte at jeg pratet tull. Synet mitt snudde seg 90 grader, så jeg la hodet på skakke for å se. Det var godt hjelpen kom raskt, for i løpet av den dagen hadde jeg to slag, forteller Bjørnulf. Han har nå trent seg opp igjen til normalen, og snart er han klar for gubbetrimmen med kollegene. Han skal også tilbake som lærer fram til sommerferien. Men så er det slutt, og to kontorer skal ryddes.

– Hvordan blir det?

– Under rehabiliteringen har jeg fått øvd litt på å være pensjonist. Nå får jeg tid til å besøke barn og barnebarn, og jeg liker fortsatt å reise, sier Bjørnulf. Han er glad i å lese, og det går mye i krim eller historiebøker. Hunden Oliver får også en turkamerat enda oftere.

Det hører også med at Bjørnulf og samboeren har kjøpt seg et torp i Sverige.

– Men det skal ikke være en arbeidsleir.

Skulle du ferdes på de kanter og høre Bruce Springsteen rocke på loftet av en låve, så kan du regne med at Bjørnulf Schanche har en finger med i spillet. Han har tatt med seg alle de gamle cd-platene dit.

Jeg har lært mye forhandlingsteknikk av de gamle gubbene i Bygningsarbeiderforeninga.

01.08.2022
09:25
01.08.2022 10:01