Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Utdanningsforbundet hevder at bruken av tvungen lønnsnemnd i fjorårets lærerstreik truer lærernes streikerett og er i strid med organisasjonsfriheten.

Etter 15 uker med streik gikk nemlig staten inn 27. september 2022 og avsluttet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Derfor har Utdanningsforbundet skrevet en klage til FN-organet Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), og bedt Skolenes landsforbund (SL) om å stille seg bak klagen. Saken ble behandlet av forbundsstyret i SL fredag.

Skal sende støtteerklæring

– Jeg synes vi bør sende en støtteerklæring. Vi klaget jo også på nemndsavgjørelsen i likhet med Utdanningsforbundet og Lektorlaget. Vi var uenige i argumentasjonen som de brukte for å gå til nemnd og det ville nesten være rart om vi ikke støttet dette, sa forbundssekretær Geir Allan Stava fra Rogaland.

Flere medlemmer av forbundsstyret tok ordet og sa seg enig med Geir Allan Stava.

– Vi hadde litt forskjellige bruddgrunnlag og litt forskjellige strategier, men jeg mener vi må støtte dette, sa Berit Hågensen fra Finnmark.

Et enstemmig forbundsstyre vedtok å følge oppfordringen fra Utdanningsforbundet om å sende en skriftlig erklæring til ILO om at Skolenes landsforbund slutter seg til klagen fra Utdanningsforbundet.

Ikke en fare for liv og helse

Utdanningsforbundet mener det ikke forelå en situasjon som berettiget bruk av tvungen lønnsnemnd. I brevet til SL skriver Utdanningsforbundet om sin begrunnelse til ILO:

«Utdanningssektoren representerer i denne sammenheng ikke en samfunnsnødvendig tjeneste, i ILO-terminologien «Essential service», det vil si tjenester som ved avbrudd setter liv, personlig sikkerhet eller helse i fare for hele eller deler av befolkningen».

Streiken medførte heller ikke en klar trussel mot liv, sikkerhet eller helse til hele eller deler av befolkningen, mener Utdanningsforbundet.

– Jeg er spesielt bekymret for elevenes opplæring, utsatte barn og unge og deres psykiske helse, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Hun pekte på at streikens negative konsekvenser ble forsterket ettersom den skjedde etter en pandemi som også rammet skoleelever særlig hardt, skriver NTB i en melding om klagen fra Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet skriver i klagen at streiken ble stanset på grunn av «diffuse bekymringer» og «knyttet til en rekke problemer som ikke er lærernes ansvar.»

LO håper på en lovendring

I skolen har bedt om en kommentar til saken fra LO. I en e-post understreker andre nestleder Steinar Krogstad i LO at streikeretten er grunnleggende for LO.

– Vi aksepterer at det kan gjøres inngrep hvis det er fare for liv og helse, men terskelen for inngrep fra myndighetene skal være høy. I denne saken begrunnet regjeringen bruk av tvungen lønnsnemnd med alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge og deres psykiske helse. Det er en konkret vurdering som ILO nå skal ta stilling til, skriver Steinar Krogstad.

Han viser til at ILO flere ganger har kritisert Norge for bruken av tvungen lønnsnemnd.

– Det er en av grunnene til at LO-kongressen to ganger har stilt krav om at ILOs kjernekonvensjoner må tas inn i Menneskerettsloven – slik det og står i Hurdalsplattformen. En lovendring som nevnt vil sikre streikeretten på en annen og bedre måte enn i dag. Vi ser fram til at regjeringen følger opp dette med konkrete tiltak, legger andre nestleder Steinar Krogstad til.