Her opplever elevene klimakrisa på nær hold. Marianne gir dem fakta som engasjerer

Kari Kløvstad

iskolen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

Elever og lærere fra Vg1 helse- og oppvekstfag på Nydalen videregående skole står spente og venter utenfor Klimahuset.

Bygget er reist ved Naturhistorisk museum i Botanisk hage i Oslo, og det legges stor vekt på å nå fram til ungdom. Her skal de bli engasjert og få svar på aktuelle klimaspørsmål.

– Opplæring om klima, miljø og bærekraft er en del av Fagfornyelsen, og jeg håper at elevene konsentrerer seg når de kommer inn. Vi vil få hjelp av de ansatte, og elevene skal også få en oppgave i ettertid, sier lærer Lazar Pumpalovic.

Hans kollega Britt Eggen nikker. Hun har hatt med klasser til Klimahuset flere ganger, og hun anbefaler også et slikt besøk til andre lærere for å bevisstgjøre de unge.

– Elevene lærer masse her, og de husker bedre når de kan være med på et slikt undervisningsopplegg, sier Britt Eggen.

Klimavert Marianne Guriby introduserer elevene fra Nydalen videregående skole for noen av de store klimaspørsmålene. Hun er utdannet botaniker og haibiolog.

Kari Kløvstad

Har jobben med å engasjere

Klimapedagog Marianne Guriby og klimavert Eirin Bruholt er øyeblikkelig klare til å ta imot elevene.

Klimahuset sto ferdig for tre år siden, og det finnes ikke maken. Starten gikk litt trått på grunn av koronapandemien, men nå er driften i god gang, og det tilbys undervisningsopplegg for ungdom.

Stikkord for opplæringen er jordas klimasystem, konsekvenser av global oppvarming og hvordan elevene selv kan bidra til en mer bærekraftig framtid. Mye skjer ved hjelp av en interaktiv utstilling.

Utdanningsetaten i Oslo kommune satte av penger for at alle klasser på ungdomsskole og videregående skole i byen kan besøke huset gratis. Det følger med elevhefte og lærerveiledning.

I Klimahuset er det mange oppgaver som venter, og QR-koder er et viktig hjelpemiddel. Elevene fra Nydalen videregående skole er i full gang, og bak til venstre står lærer Lazar Pumpalovic og klimapedagog Marianne Guriby

Kari Kløvstad

Alle skoleklasser kommer gratis inn på Klimahuset og kan få oppleve de interaktive utstillingene. Selve undervisningstilbudet er foreløpig kun gratis for Osloskolen. Et ordinært undervisningstilbud tar 90 minutter.

I tillegg til skolebesøkene er det fullt mulig for alle interesserte å besøke Klimahuset på egen hånd i åpningstiden, og det inviteres også til ulike arrangementer i salen som står til rådighet.

Marianne Guriby har vært med siden undervisningen startet. Hun er realfagslærer i bunnen og nå ansatt som faggruppeleder for formidling ved Naturhistorisk museum. Til daglig kaller hun seg klimapedagog.

– Hvordan er reaksjonene du møter hos de unge?

– Veldig forskjellige. Noen er svært engasjerte og vil lære mest mulig. Andre kjenner på dommedagsfølelsen eller synes vi voksne er belærende, og de er lei maset om klimaendringene. Jeg lærer også mye av å jobbe her som pedagog, sier Marianne Guriby.

Denne isklumpen står som et symbol på at jo mer vi mennesker rører ved den, dess fortere smelter isen. Liza Myftari (nærmest) og Karla Bråten forstår logikken.

Kari Kløvstad

Uten mygg – ingen sjokolade

Teamet på Klimahuset består av tre heltidsansatte og tre klimaverter på deltid.

Elevene fra Nydalen videregående skole får en rask introduksjon i amfiet, før Marianne Guriby stiller spørsmålet:

– Hva er det beste dere vet?

Svarene triller ut:

– Reiser, sommer, å lese ei bok i sola …

– Er det noen som liker sjokolade?

Det nikkes bekreftende, og så går turen inn i den første delen av utstillingen der bilder danser over de store veggene. Det er planter, blomster og en stor sverm med mygg.

– Det beste dere vet kan kan bli påvirket eller truet av klimandringene.

Guriby kommer tilbake til utgangspunktet.

– Sjokolade lages av kakao, og det er bare en myggart som kan pollinere kakaoplantene. Endrer klimaet seg og det blir tørrere, kan myggen dø ut. Da blir det ingen pollinering og ingen sjokolade, forklarer klimapedagogen.

Klimavert Eirin Bruholt introduserer elevene fra Nydalen videregående skole for noen av de store klimaspørsmålene. Hun er utdannet botaniker.

Ole Palmstrøm

Klima er vær over 30 år

Elevene blir bedt om å tenke litt over forskjellen mellom klima og vær. Det er enkelt å si at den globale oppvarmingen må være overdrevet fordi det var mye snø i vinter og kaldt utover våren.

– Vær er det som skjer her og nå, mens klima er vær over 30 år. Temperaturen på jorda har steget med en grad. Hva ville ha skjedd med kroppen vår hvis det samme hadde skjedd med den? spør klimapedagogen.

– Vi ville ha kjent oss varme og svette, lyder svaret fra elevene som følger med.

– Ja, vi sier at jorda kan få feber.

Turen går videre innover i utstillingen for å finne ut mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet. Det kan være at vi bruker olje og diesel, kaster mat eller forsøpler. En isklump står der som et symbol. Jo mer du rører ved den, dess fortere smelter isen og blir borte.

Ønsker mangfold

Brita Slettemark er daglig leder for Klimahuset, og hun har vært med siden byggeprosjektet gikk mot slutten. Hun er opptatt av at alle som kommer innom skal bli klokere på hva klimaendringene innebærer, bli kjent med de bærekraftige løsningene som finnes og få inspirasjon til handling.

Brita Slettemark er daglig leder for Klimahuset.Hun gleder seg over den store interessen for klima, miljø og bærekraftig utvikling.

Kari Kløvstad

– Det er en spennende reise å jobbe med Klimahuset. Ingen har gjort det samme, og vi ønsker oss et stort mangfold av aktiviteter, der klima, miljø og bærekraft er stikkordene, sier Brita Slettemark.

Det store tyngdepunktet i ukedagene er skoleklasser, og avtalen med skoleetaten i Oslo er å ha kapasitet til å ta imot inntil 10 klasser i uka.

Stikkord for den interaktive utstillingen er jordas klimasystem, konsekvenser av global oppvarming og hvordan elevene selv kan bidra til en mer bærekraftig framtid.

Ole Palmstrøm

– Det hadde vært fint å ha det samme tilbudet til andre skoler utenfor Oslo, for det spørres etter, men det gjenstår en del arbeid, for da må kommunene eller fylkeskommunene være villige til å betale for skolebesøkene, sier Slettemark.

Hun gleder seg over at det er stor interesse for å bruke huset, også av andre som er opptatt av klima, miljø og bærekraft.

Amfiet er åpent for møter og arrangement av mange slag, og det finnes et eget barnehagetilbud. Det skal gjøre de yngste nysgjerrige på å forstå naturen og været.

Klimahuset skal ikke bare leve sitt eget liv. Forarbeidet er i gang til et større følgeforskningsprosjekt som starter snart. Det skal se på effekter av undervisningen.

Lærer Britt Eggen har hatt med flere klasser til Klimahuset, og hun oppfordrer andre til å ta turen. Her er hun i prat med Rebacca Jane Norridge, som personlig er opptatt av å handle brukt. Bak står klimavert Elin Bruholt.

Kari Kløvstad

Insekt på menyen

– Noen spørsmål vi vil ha svar på er for eksempel: Kjenner elevene seg igjen? Treffer opplegget elever med ulike utfordringer? Og er vi opptatt av de viktigste sakene?

– Nå arbeider vi med en strategi for Klimahuset de neste tre årene, sier daglig leder Brita Slettemark, som gleder seg over den store aktiviteten og interesse fra både Norge og utlandet.

Elevene fra helse- og oppvekstfag er delt i to grupper som flytter seg rundt i utstillingen der det er både fysiske og digitale oppgaver.

– Og hva kan de selv gjøre for å påvirke utviklingen til det bedre?

Det mangler ikke på forslag:

Feriere med tog. Bo i kollektiv og ha deleordning med nabolaget. Innføre skoleuniformer for å slippe klespresset. Lage mat av rester og tømme kjøleskapet før du kjøper mer. Inspirere familie og venner til å bli mer klimabevisste.

– Her lærer vi hvordan vi kan påvirke for at det skal bli bedre. Selv kjøper jeg brukt, enten i butikker eller på nettet, sier Rebacca Jane Norridge.

Hun har planer om å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider og jobbe i skolen.

Som avslutning blir elevene servert det som kan bli fremtidens snacks og proteinkilde. Marianne Guriby og Eirin Bruholt byr på smaksprøver fra en boks, men ikke alle lar seg friste. Tørkede insekter er ikke hverdagsmat.

– Det smaker mest krydder, fastslår de i sirkelen som drister seg til å knaske på de sprø gresshoppene.

(Det er gjort rettelse i tekst 15. november 2023 etter ønske fra Klimahuset. Alle skoleklasser kommer gratis inn på Klimahuset og kan få oppleve de interaktive utstillingene. Selve undervisningstilbudet er foreløpig kun gratis for Osloskolen, presiserer Klimahuset i en e-post.)